Subject: Er det «nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar» å unnta sak 15/2740 dok. 4, 7, 10 og 11 fra offentligheten? |
From: Walter Keim <walter.keim@gmail.com> |
Date: 04.11.2015 13:50 |
To: "postmottak@sivilombudsmannen.no" <postmottak@sivilombudsmannen.no> |
CC: offentlighet@presse.no |
Sendes også underskrevet med vanlig
post:
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 4.11.2015
Til
Sivilombudsmann
Postboks
3, Sentrum
0101
OSLO
Resolusjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne: Er det «nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar» å unnta sak 15/2740 dok. 4, 7, 10 og 11 fra offentligheten?
Der refereres til begjæringer om innsyn i sak 15/2740
dok. 4, 7, 10 og 11, klagen 12.10.15 og begjæring om utvidet
begrunnelse etter offentleglova § 31 andre ledd 16.10.15 som gjelder
resolusjonen om rettighetene til personer med nedsatt
funksjonsevne.
Offentleglova § 15 første ledd er en kan
bestemmelse. Jeg har ikke tilgang til dokumentene og ser meg derfor
ikke i stand å vurdere om untagelsen fra offentlighet er
"nødvendig".
Derfor anmodes Sivilombudsmannen å
vurdere om det er «nødvendig for å sikre forsvarlege interne
avgjerdsprosessar» å unnta sak 15/2740 dok. 4, 7, 10 og 11 fra
offentligheten.
Mvh
--
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no
6.11.15: Sivilombudsmann til Justisdepartement: «Det bes i den forbindelse om utlån eller kopi av saksdokumentene» (i sak 15/2740 dok. 4, 7, 10 og 11)
18.11.15: SOM «Etter en gjennomgang av
de aktuelle dokumentene ... er det ikke funnet grunn til nærmere
undersøkelser...»
-------- Original Message --------
Subject: |
Utvidet begrunnelse for avslag på krav om innsyn |
---|---|
Date: |
Wed, 21 Oct 2015 12:55:31 +0000 |
From: |
Tonje Rønneberg Ruud <tonje.ruud@jd.dep.no> |
To: |
Vi viser til dine innsynsbegjæringer i sak 15/2740 dok. 4, 7, 10 og 11 og påfølgende henvendelser 12. og 16. oktober 2015 vedrørende «klage på avslått innsyn» i de nevnte dokumentene. Vi fanget ikke opp at du i siste avsnitt i henvendelsen 12. oktober etterpurte en utvidet begrunnelse etter offentleglova § 31 andre ledd. Vi beklager dette. Under følger en samlet begrunnelse for de fire avslagene.
Dok. 4, 7, 10 og 11 er unntatt offentlighet med hjemmel i offentleglova § 15 første ledd andre punktum og § 15 tredje ledd jf. første ledd andre punktum. Offentleglova § 15 første ledd andre punktum gir anledning til å gjøre unntak for dokumenter som et departement har innhentet fra et annet departement til bruk i sin interne saksforberedelse, dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. Tredje ledd jf. første ledd andre punktum gir tilsvarende rett til å unnta fra offentlighet dokumenter som gjelder innhenting av dokumenter som nevnt i første ledd. Dersom det kan gjøres unntak for et dokument som er innhentet utenfra, eller for et innhentingsdokument, vil unntaksadgangen gjelde både hos mottakeren og avsenderen, jf. Rettleiar til offentleglova, utgitt av Justis- og politidepartementet i 2010, s. 98.
Dok. 4, 7, 10 og 11 inneholder vurderinger som ble utvekslet mellom tre berørte departmenter i en forberedende fase av en sak. Det er ikke gitt innsyn i dokumentene tidligere.
Det er et vilkår for unntak fra innsyn etter offentleglova § 15 første ledd at unntak fra offentlighet må være «nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar». Dette kan være knyttet til avgjørelsesprosessene i den aktuelle saken eller til mer langsiktige skadevirkninger på området. Det kan generelt derfor være et sentralt poeng om dokumentene er oversendt i en bestemt type samarbeidssituasjon. Vi viser her til Rettleiar til offentleglova s. 104.
I denne saken er det sentrale vurderingstemaet om dokumentene har et slikt innhold eller er av en slik karakter at mer langsiktige skadevirkninger kan oppstå dersom dokumentene blir gjort offentlige.
Dokumentene i saken her inneholder fortrolige, departementsinterne vurderinger om hvordan et departement bør stille seg i en sak som berører flere fagdepartmenter. Det vil være uheldig av hensynet til en forsvarlig beslutningsprosess i senere saker om temaet dersom slike fortrolige vurderinger gjøres offentlige. Det er på dette området behov for å ha en intern sfære der informasjon kan holdes fortrolig mellom departementene. Dette legger til rette for tett samarbeid og meningsutvekslinger hvor man kan uttrykke seg fritt om hvordan en bør forholde seg til sakene, og slik belyse ulike sider av problemstilingene og diskutere, koordinere og fastlegge rammene for departementenes standpunkter før standpunktene presenteres utad.
Vi finner derfor at det må regnes som «nødvendig» med unntak i dette tilfellet. Vilkårene for unntak fra innsyn etter offentleglova § 15 første ledd andre punktum og tredje ledd jf. første ledd andre punktum er dermed til stede.
Merinnsyn etter § 11 er vurdert. På bakgrunn av betraktningene ovenfor finner vi ikke at hensynet til offentlig interesse kan føre til at innsyn gis.
Justis- og beredskapsdepartementet opprettholder derfor avslagene på innsyn i de aktuelle dokumentene.
Vennlig hilsen
(...)
lovrådgiver
Lovavdelingen
Justis- og beredskapsdepartementet
_________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
--------
Original Message --------
Subject: |
Re: Klage på avslått innsyn i dokument 15/2740- 4 – utkast til resolusjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne |
---|---|
Date: |
Fri, 16 Oct 2015 09:20:32 +0200 |
From: |
walter.keim Gmail <walter.keim@gmail.com> |
To: |
Tonje Rønneberg Ruud <tonje.ruud@jd.dep.no> |
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har fått "utvidet begrunnelse
etter offl. § 31(2)" se klage 12.10.15.
Derfor opprettholdes
klagen til Kongen i Statsråd.
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Walter
Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 12.10.2015 (samme dag ble
det sendt likelydende klage for sak 15/2740 dok. 7, 10 og 11)
Det klages på avslag av innsynsforespørsel sak 15/2740-4: Utkast til resolusjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
Kravet er avslått med henvisning til offentleglova § 15 (1), mao. det er innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen.
Vi stiller for det første spørsmål ved om det er hjemmel for å bruke § 15. Unntaket forutsetter at det er innhentet enten fra et underordnet organ, eller fra et annet departement. I disse tilfellene må unntak være nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.
Alternativt kan man unnta de deler av dokumentet som inneholder råd om og vurderingar om hvordan et organ bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen sin. Her er det et krav om at unntak må være påkrevd for å sikre en «forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.»
Unntaksbestemmelsen omfatter også dokument om innhenting av dokumenter som nevnt over, og innkallinger til ogreferat fra møte mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom et organ og noen som gir råd eller vurderinger som er nevnt over.
Om dette står det følgende i Justisdepartemenets rettleiar til offentleglova, kap 7.3.1, s. 98:
«Utgangspunktet
etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for
dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne
saksførebuinga til eit organ. Offentleglova § 15 opnar likevel for
at det i visse situasjonar kan gjerast unntak frå retten til innsyn
òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta utanfrå.
Unntakshøvet
for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter
offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova
1970.»
Med
andre ord så skal terskelen legges høyt før man benytter seg av
denne unntaksbestemmelsen. Vi vil i det følgende gjennomgå hvilke
krav som stilles til de ulike unntaksgrunnlagene i bestemmelsen. På
denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av de vilkår dere mener gir
grunnlag for hemmelighold:
1.Underordnet
organ:
Første
vilkår for unntak etter § 15(1) er at dokumentet som skal unntas må
komme fra et underordnet organ. Hva
som er underordnet organ er utdypet i JDs veileder punkt 7.3.2.2, se
følgende utdrag: «Om eit organ er underordna eit anna vil fyrst og
fremst avhenge av om det eine organet har omgjerings- og
instruksjonsrett overfor det andre organet. Etter offentleglova § 15
fyrste ledd fyrste punktum vil dessutan eit organ vere å rekne som
overordna eit anna dersom det kan påleggje det andre organet
arbeidsoppgåver på det aktuelle saksområdet. Ordinære direktorat
vil til dømes vere underlagde eit departement, og politidistrikta er
underlagde Politidirektoratet. Fylkesmennene vil på dei ulike
fagområda dei handterer vere underlagde vedkomande fagdepartement,
medan dei administrativt sett er underlagde Fornyings- og
administrasjonsdepartementet. Også andre organ kan ha forskjellige
overordna organ frå sak til sak. Døme på det er Servicesenteret
for departementa (DSS) og Statsbygg. Desse organa vil vere å rekne
som underordna det departementet eller organet det utfører oppgåver
for i den enkelte sak.»
Klart utenfor faller selvstendige
rettssubjekt, som kommunale/fylkeskommunale eller statlige selskaper,
og korrespondanse mellom mor og datterselskap. Kommuner og
fylkeskommuner kan heller aldri regnes som underordnet i forhold til
statlige organ. Det samme gjelder dokument som blir innhentet fra
sideordnet organ, fra overordnet organ til bruk i et underordnet, fra
partane i en sak, eller fra andre private.
Vi ber om en ny
vurdering av om organet som har sendt dokumentet, er underordnet.
Dokumentet må være utarbeidet av det underordnede organet. Ren videresending av et dokument uatarbeidet av et annet organ faller dermed utenfor, selv om det vs. fra et underordnet organ, jf. punkt 7.3.2.3 i veilederen.
2.
Innhentet til
bruk for saksforberedelsen i
et overordnet organ: Her skriver JD bla følgende i sin rettleiar,
punkt 7.3.2.4: «Dette inneber at sjølve føremålet med
å
innhente dokumentet i hovudsak må vere at det skal nyttast i
førebuinga av ei uavslutta sak i det overordna organet. Dokument som
blir sende motsett veg, det vil seie frå overordna organ til bruk i
det underordna organet si førebuing av ei sak, kan ikkje haldast
utanom innsyn etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum.
Dokument i avslutta saker som blir oversende til eit overordna organ
til orientering, knyter seg ikkje til det overordna organet si
førebuing av ei sak og vil difor falle utanfor unntaket.»
3.
Dokumentet må være innhentet av
det overordnede organet.
I dette ligger et krav om at dokumentet
er sendt inn på oppfordring eller bestilling fra det overordnede
organet. Dette omfatter også stående instrukser om å sende inn
dokument til bruk for interne saksbehandling. Se mer om
grensedragningen i kap. 7.3.2.5 i JDs veileder. Klart utenfor faller
dokumenter som det underordnede organet sender ut på eget initiativ.
Videre avgrenses det mot følgende tilfeller i JDs rettleiar, s. 103:
«Dokument som blir sende frå underordna til overordna organ åleine
av di det underordna organet har lovbestemt eller anna plikt til å
kome med fråsegner i bestemte sakstypar, vil såleis ikkje vere
omfatta av dette unntaket. Vilkåret om at dokumentet må vere
innhenta inneber også at det ikkje vil vere høve til å gjere
unntak for dokument frå eit underordna organ som set i gang ei
sakshandsaming hos det overordna organet. Vidare vil det normalt
ikkje vere høve til å gjere unntak der underordna organ av eige
tiltak oversender dokument med opplysningar og vurderingar som det
går ut frå kan vere nyttige for ei sak som er under handsaming i
det overordna organet. For oversendingar som ikkje gjeld ei konkret
sak i det overordna organet, kan det gjennomgåande leggjast til
grunn at det ikkje vil vere unntakshøve.»
4.
Dokumentet må vere internt
Dette
betyr at hvis dokumentet er sendt til utenforstående, kan det ikke
lenger unntas som dokumenter til intern saksbehandling. Se mer om
dette i punkt. 7.3.2.5, jf. 7.2.5.
5.
Unntak må være «nødendig
for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.»
Som
nevnt er dette en vesentlig innsnevring av unntaksmuligheten for
interne dokumenter innhentet utenfra. Om dette skriver JD bla, i
punkt 7.3.2.6: «Føremålet med dette vilkåret er å sikre at det
ikkje skal vere unntakshøve for dokument som blir innhenta frå
underordna organ åleine fordi dokumentet er til bruk for den interne
saksførebuinga hos overordna organ, men at det berre skal kunne
gjerast unntak for slike dokument
i situasjonar der det er eit
reelt og sakleg behov for unntak ut frå omsynet til den interne
saksførebuinga. Eit slik behov for unntak vil fyrst og fremst gjere
seg gjeldande der det underordna organet gir fortrulege råd
og
vurderingar om kva for standpunkt eit overordna organ bør ta i ei
sak […].Det sentrale ved vurderinga av om det er naudsynt med
unntak vil ofte vere om dokumentet har eit slikt innhald eller er av
en slik karakter at slike meir langsiktige skadeverknader kan oppstå
dersom slike dokument gjennomgåande eller nokså ofte blir gjorde
offentlege. Det avgjerande for vurderinga av om det er naudsynt med
unntak vil dermed ofte vere om dokumentet har eit innhald eller ein
karakter av ein bestemt type eller er oversendt i ein bestemt type
samarbeidssituasjon».
Av
dette følger det at dersom det ikke er et tett samarbeid mellom
underordnet og overordnet organ og det underordnede organet bare gir
rent faglige råd og vurderinger, vil det som regel ikke være mulig
å gjøre unntak etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder dokument
som bare inneholder generelle premisser som skal inngå i
avgjørelsesgrunnlaget til mottakeren, feks generelle utredninger av
faktiske forhold eller av gjeldende rettsstilstand. Her skriver JDs
rettleiar, på s. 105: «Dokument som har eit slikt innhald vil det
som regel ikkje kunne gjerast unntak for, sjølv når det ligg føre
eit tett samarbeid mellom organa, eller når eit underordna
organ
tek del i saksførebuinga til eit departement i saker som skal
fremjast for Stortinget mv. Endelige konsekvensutredninger i
enkeltssaker vil iflg. veilederen ikke kunne unntas etter §
15(1)1pkt.
Sivilombudsmannen
uttaler bla. følgende i sak 2015/487 om
dette nødvendighetskravet:
«Som nevnt over kan ombudsmannen ikke
se at det aktuelle dokumentet inneholder Skattedirektoratets råd
eller vurderinger, men hvordan direktoratet håndterer aktuelle
innnsynsbegjæringer. Hensikten med offentleglova er blant annet å
styrke rettssikkerheten til den enkelte og sikre tilliten til det
offentlige. Sett i lys av ovennevnte og den informasjonen Kommunal
Rapport allerede har fått om denne prosessen, kan ombudsmannen
vanskelig se at offentliggjøring av dokumentet vil føre til at
direktoratet vil bli mer «tilbakehaldne med å gi frimodige råd og
vurderingar» som potensielt vil kunne skade departementets
fremtidige beslutningsprosesser. Ombudsmannen stiller derfor spørsmål
om det er «nødvendig» å unnta det aktuelle dokumentet fra
offentlighet.»
Dersom dokumentet er utvekslet fra et departementet til et annet departementet, gjelder de samme kravene som nevnt over:
1)Dokumentet
må være utarbeidet av
et departement
2)Dokumentet må være utarbeidet til bruk
for den interne saksbehandlingen i
et annet departement
3)Dokumentet må være innhentet av
det departementet som skal bruke
dokumentet
4)Dokumentet må
være internt
5)Unntak
må vere nødvendig
for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.
For kravene til disse vilkårene viser vi til redegjørelsen over.
Merinnsyn:
Vi
minner også om plikten til å vurdere merinnsyn etter § 11. Selv om
dokumentet kan unntas som internt, skal dere likevel gjøre en
avveining mellom behovet for innsyn opp mot behovet for å verne den
interne saksbehandlingen. Her ligger det en klar føring om mest
mulig meroffentlighet fra lovgivers side, ettersom de hevet terskelen
sammenlignet med den gamle loven.
Slik vi ser det inneholder dokumentet opplysninger av så stor offentlig interessen, at hensynet til innsyn må veie tyngre enn behovet for hemmelighold. Minner også om at ett av formålene bak offentlighetsprinsippet og offentleglova nettopp er å på innsyn på et tidlig tidspunkt før beslutninger fattes, både for å øke forståelsen og for å kunne delta i debatten på et opplyst grunnlag.
Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.
Med hilsen
Kopi: Norsk Presseforbund (offentlighet@presse.no)
-- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Global Right to Information Rating Map: http://wkeim.bplaced.net/RTI-Rating.htm http://www.betterplace.org/en/projects/17693-enforcement-of-the-human-right-of-access-to-information-in-bavaria-germany Is it possible to enforce access to information in Bavaria? http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/93254-make-norway-respect-rights-of-persons-with-disabilities
On 12.10.2015 14:52, Med hilsenJustis- og beredskapsdepartementet wrote:
Sak: 15/2740-4 Utkast til resolusjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Dokument: Resolusjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Deres begjæring om innsyn i dokument er avslått med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 15 1. ledd 2. punktum Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11. Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32. Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd. Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b. Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29 Med hilsen Justis- og Beredskapsdepartementet Dokumentasjonssenteret postmottak@jd.dep.no ________________________________