Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, Ketil Lund
Til
Helsedirektoratet
Postboks 7000, St. Olavs plass,
0130
Oslo
Klage på nektelse av innsyn i dokumentene 16/34411-19, 16/34411-20 og 16/34411-25 vurdering om pasientjournaler skal omfattes av offentlighetsloven
Norge har det høyeste bruk av tvang i Europa og krenker sine folkerettslige forpliktelser. Psykiatrien har sabotert pålegg om reduksjon av tvang i mer enn 15 år. Korrekt registrering av tvang er blitt sabotert i 10 år. Olavs hospital er verstingen med 9 av 10 beltelegginger ikke rapportert (VG 24.4.16). VGs innsyn i beltelegging viste at psykiatrien er et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. FNs torturtilsyn anbefaler forbud av tvang.
Resultatet av VGs innsyn ble så langt bare Venstres «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk», at et 5 år gammelt utilstrekkelig lovforslag ble vedtatt og et tvangsutvalg nedsatt med utilstrekkelig mandat og sammensetning.
Hittil var det hovedsaklig enkeltpersoner som torte å beskrive de traumer påført gjennom psykiatrien som tortur. Nå er det landslederen av den største organisasjonen for Mental helse som tar bladet fra munnen: "I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien" (Kronikk Aftenbladet 08.JUN.2017).
Selv om departementet har 30.11.2017 redegjørt for rettsreglene påstår legeforeningen at det "er så åpenbart at offentlighetsloven ikke kan legges til grunn at lovendring ikke burde være nødvendig" og presser departement til å nedsette en arbeidsgruppe med "juridisk streik": "Inntil slik foreligger vil Legeforeningen fraråde utlevering basert på departementets tolkning av offentlighetsloven". Lykkes denne arrogante maktbruk kan psykiatrien fortsette sine overgrep i det skjulte og pasientenes største håp om en human psykiatri ødelegges. Legeforening seiler under falsk flagg med påstand om å handle i interesse av pasientene. Anonymiteten er sikret ved lov.
(Riksrevisjonen avdekket 2017 store mangler i statens etterlevelse av offentlighetsloven. I Aftenposten skrev Harald Stanghelle 30. mai 2017: «Byråkrater som serielovbrytere». Men legeforeningen topper dette: Med boikott av innsyn forsøkes å presse fram en lovendring.)
Denne store samfunnsmessig betydning fremmes av offentlighetslovas formål å "styrkje informasjons-og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta".
Detaljert juridisk begrunnelse følger:
Innsyn er
nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. §
14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til
organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at
organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt
ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.
Organbegrepet “ hva som i lovens forstand anses å være
ett organ “ står altså sentralt.
I
Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes
kravene til § 14(1):
«Det generelle utgangspunktet
er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig
eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet
framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på
korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig
myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge
veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet,
men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner,
reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår
en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre
til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s.
92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset
eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne
som interne dokumenter.
Sivilombudsmannen konkluderer med at
hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som
Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf.
følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte
politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand,
jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at
hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som
Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter
mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt
medfører at dokumentene mister sin organinterne
karakter.»
Justisdepartementet fastslår videre at
selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes
som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre
selskaper innad i et konsern.
På denne bakgrunn ber vi
om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med
dokumentet, fremstår som ett organ.
Videre følger
det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må
være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi
grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne
personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1),
selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en
ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet
selv.
Dokumentet må være utarbeidet med det formål
å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs
veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld
berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil
omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingar og liknande
arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi
ber om en ny vurdering av hva som var formålet med
dokumentet.
Endelig må dokumentet være internt,
noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av
organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt
ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet
til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel
vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt
til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også
om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv
om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om
plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl.
§ 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere
behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger
av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt
gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også
Stortingets forutsetning da de vedtok loven “ det skulle bli
mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må
da kravene være til begrunnelsen for unntak.
Denne saken
har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til
merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet.
Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans
uten "ugrunnet opphold" jf. offl. § 32 .
Rindal, 9.6.2017
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com http://www.betterplace.org/en/projects/17693-enforcement-of-the-human-right-of-access-to-information-in-bavaria-germany Is it possible to enforce access to information in Bavaria? http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Innstilling og referat fra HOD brukerrådets møte 13. juni 2017
Sivilombudsmannen skrev 9.8.17 (ref. 2017/2327) til HOD:
"Etter en gjennomgang av de mottatte dokumentene, har vi sett det nødvendig å be om at departementet oversender dokumentene på nytt der det klart fremgår hva som er dokument 19 i sak 16/34411 og hvilke vedlegg dette dokumentet har, og tilsvarende for dokumentene 20 og 25 i samme sak. Dokumentene bes merket tydelig.
I tillegg ber vi om å få oversendt innsynskravene 2. juni 2017, Helsedirektoratets avslag 7. juni 2017 og klagene 9. juni 2017.
Dokumentene bes oversendt som enkeltsidige kopier lagt i rett rekkefølge snarest, og senest innen 16. august 2017."
On 7.06.2017, Helsedirektoratet wrote:
Til
Walter Keimᅠ
Vi viser til din begjæring om innsyn datert 2. juni 2017.ᅠ
-Din begjæring om innsyn i dokument 15/34411-19 er avslått i henhold til offl. § 14, 1. ledd. Merinnsyn etter offentleglova § 11 er vurdert for disse opplysningene, men direktoratet kan ikke se at offentlige hensyn tilsier at det skal gis innsyn.
-Din begjæring om innsyn i dokument 15/34411-20 er avslått i henhold til offl. § 14, 1. ledd. Merinnsyn etter offentleglova § 11 er vurdert for disse opplysningene, men direktoratet kan ikke se at offentlige hensyn tilsier at det skal gis innsyn.
-Din begjæring om innsyn i dokument 15/34411-25 er avslått i henhold til offl. § 14, 1. ledd. Merinnsyn etter offentleglova § 11 er vurdert for disse opplysningene, men direktoratet kan ikke se at offentlige hensyn tilsier at det skal gis innsyn.
Merinnsyn etter offentleglova § 11 er vurdert for disse opplysningene, men direktoratet kan ikke se at offentlige hensyn tilsier at det skal gis innsyn.ᅠ
Avslaget om innsyn kan påklages i henhold til offentleglova § 32. Klagen må sendes Helsedirektoratet innen tre uker etter at du har mottatt avslaget og merkes «klage på avslag på begjæring om innsyn».ᅠ
Med hilsen
Helsedirektoratet
Pb
7000 St Olavs plass, 0130 Oslo