Lars Olle Engaas, frilansjournalist
Publisert: 02. mars 2007 kl. 07:28
Oppdatert: 21. oktober 2008 kl. 01:32
Journalisten Alex Berenson i New York Times har i flere måneder skrevet artikler om den psykiatriske pilleskandalen til legemiddelfirmaet Eli Lilly, som også rammer tusenvis av nordmenn.
New York Times finner skandalen så omfattende at avisen har forlangt en høring i Kongressen. Ikke en eneste journalist i Norge har tatt opp saken. Hva kommer det av?
Undertegnede har informert PULS i NRK, men redaksjonen er tydeligvis engstelig for å ta opp saken. Aftenpostens ledende helsejournalist, Anne Hafstad, er for flere uker siden orientert om skandalen gjennom en e-post fra undertegnede, men ingen ting er kommet på trykk. Statens legemiddelverk har heller ikke foretatt seg noe; et legemiddelverk der bukken passer havresekken.
Pilleskandalen dreier seg om nevroleptikumet Zyprexa som gis til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Nå avslører New York Times at legemiddelfirmaet bevisst har holdt tilbake opplysninger om hvor alvorlige følgesykdommene og bivirkningene kan være av Zyprexa. Disse opplysningene er framkommet ved rettssaker mot legemiddelfirmaet. Nå har legemiddelfirmaet gått med på å gi erstatninger på til sammen 500 millioner dollar til 28.500 mennesker i USA, og minst 1.200 søksmål er på gang. Følgesykdommene har blant annet vært diabetes og kraftig vektøkning på opp til 60 kilo i løpet av ett år.
I Norge brukte 14.500 mennesker Zyprexa i 2005, og daglig blir 12.500 nordmenn direkte eller indirekte tvangsmedisinert med Zyprexa, og det selges årlig Zyprexa for over 200 millioner kroner i Norge. I verden har over 20 millioner mennesker brukt Zyprexa siden 1996, og omsetningen ligger på verdensbasis på omkring 32 milliarder kroner.
Mediene er flinke til å demonisere og stigmatisere mennesker med psykiske lidelser, og mediene skriver også om ressursmangelen i psykiatrien, sjøl om det aldri har vært brukt så mange penger eller vært ansatt sa mange mennesker i psykiatrien. Innholdet i psykiatrien skrives det sjelden eller aldri noe om, enda både pasienter, pårørende og noen ansatte lenge har krevd en fagetisk debatt om psykiatrien og en offentlig granskingskommisjon.
Nå har mediene en god anledning til å skrive om pillepsykiatrien og dens livsødeleggende konsekvenser. Likevel holder alle kjeft. Skyldes det at samfunnet og mediene fortsatt betrakter mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer som «sinnssyke» og annenrangs mennesker?