Nektelsen av innsyn påklages

Nektelsen begrunnes med offentleglova § 13 jf. skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd og offentleglova § 20 a.

Skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd "skal hindre at uvedkommende" for tak i taushestebelangt informasjon. Jeg anser meg ikke som uvedkommende.

Offentleglova § 13 beskytter taushetsbelagte data men åpner at offl. § 13(3) søkeren kan kreve at offentlig myndighet videreformidler et spørsmål fra deg om å oppheve taushetspikten. Jeg har spurt meg om jeg opphever taushetsplikten og fikk ikke overraskende et ja.

Avslaget er hjemlet i offentleglova § 20 som gir rett til unntak ”av omsyn til Norges utanrikspolitiske interesser”, med henvisning til at Norge har plikt til å nekte innsyn som følge av folkerettslige regler (bokstav a).

Innledningsvis tillater vi oss å minne om formålsparagrafen ( § 1) i offentleglova, som gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres: ”Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.”

Lovgiver har lagt til grunn at de hensyn som er nevnt § 1 skal tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil, jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006) punkt 2.2: ”Komi t e e n viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men k omi t e e n vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd med formålsparagrafen. Komi t e e n vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.”

Unntaket i offentleglova § 20 (a) gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord skal de opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justisdepartementets ”Rettleiar til offentleglova”. I samme rettleiaren er det presisert at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er ”presisert og snevra inn” sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (jf. Justisdepartementets rettleiar, s. 126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O. nr. 41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv, der komiteen uttaler:

”Komi t e e n er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komi t e e n vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komi t e e n vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket. Komi t e e n vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet” (vår utheving).

Vi ber derfor om at organet retter seg etter dette og foretar en ny vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysingene.

Videre minner vi om at unntak som begrunnes med folkerettslige regler, forutsetter at det foreligger en folkerettslig forpliktelse, for eksempel i form av en traktat eller internasjonal sedvanerett. Vi ber om en nærmere angivelse av hvor den folkerettslige regelen er forankret, i tråd med offentleglova § 31 (2) som gir rett til å kreve utvidet begrunnelse ved avslag.

Vi viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s.130-131), der det blant annet understrekes at den folkerettslige forpliktelsen må være reell: ”Det sentrale er at det må skje ei konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om det er påkravd å etterleve føresegner om hemmeleghald. Når det gjeld eldre føresegner vil det her stå sentralt om dei framleis blir praktiserte, eller om det har skjedd ei utvikling der dei ikkje lenger blir etterlevde. I ein del tilfelle der eldre reglar om hemmeleghald ikkje lenger blir praktiserte, kan det etter omstenda vere slik at dei må reknast som bortfalne, slik at det i det heile ikkje ligg føre noka folkerettsleg plikt.”

Det er videre et krav at unntak må være påkravd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser. Ut i fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig; unntak må være påkrevd. Justisdepartementet forklarer det slik på s. 128 i sin ”Rettleiar til offentleglova: ”At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.”

Vi stiller spørsmål om det eksisterer en reell fare for skade dersom det gis innsyn i de etterspurte opplysninger. Vi minner også om at det er et generelt mål om mer åpenhet med den nye offentleglova, noe som både framgår av forarbeidene til lova (Ot.prp. 102 (2004-2005) og av lovens formålsparagraf (§ 1). Vi ber organet vurdere vårt innsynkrav i lys av dette, og at det foretas en ny vurdering av om det foreligger et reelt og saklig behov for unntak som veier tyngre enn offentlighetens krav og behov for innsyn i de unntatte opplysninger.
På bakgrunn av dette ber vi om en ny behandling av vårt innsynkrav. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans uten ugrunna opphold, med kopi til oss jf. § 32(3).

Når avslaget er av så dårlig jurikisk kvalitet frister det å påklage avslag av partsinnsyn i tillegg.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html

Oppfølgiging: 1.12.22: Kommentar til Skattedirektoratets nektelse av usladdet innsyn 29.11.22 ref. 2022/6040837

On 04.11.2022 14:49, Tellesbø, Elisabet Skylstad Tynes wrote:

Vi viser til innsynsbegjæring av 31. oktober 2022 i sak 2022/5601138 dokument 4. 

MAP (gjensidig avtaleprosedyre) er en mellomstatlig ordning der de kompetente myndigheter i begge stater skal søke å bli enige om hvordan man skal avhjelpe skattlegging i strid med skatteavtalen. Du som skattyter er ikke involvert i denne bilaterale prosessen selv om det er du som har startet MAP-saken ved å be om bistand til å unngå at du blir dobbeltbeskattet.  

Korrespondansen mellom de kompetente myndigheter i en MAP-sak er regulert av artikkelen om utveksling av opplysninger i skatteavtalen mellom Norge og Tyskland (artikkel 26).  

Korrespondansen i en MAP-sak er korrespondanse utelukkende mellom de kompetente myndigheter i Norge og den annen stat. Som nevnt over er personen som saken gjelder ikke part i MAP-saken. Vi kan derfor ikke gi deg innsyn i korrespondansen i MAP-saken med grunnlag i reglene om partsinnsyn.  

Skattedirektoratet har vurdert innsynskravet etter reglene i offentleglova, og har kommet til at det gis delvis innsyn. Dokumentet følger vedlagt. 

Hovedregelen etter offentleglova § 3 er at saksdokumenter mv. er åpne for innsyn hvis ikke annet følger av lov eller forskrift.  

Dokumentet inneholder opplysninger som er taushetsbelagt og er unntatt fra innsyn etter offentleglova § 13 jf. skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd. Det inneholder også opplysninger som er unntatt offentlighet etter offentleglova § 20 a. 

Denne avgjørelsen kan påklages etter offl. § 32. Klagefristen er tre uker, og eventuell klage sendes til Skattedirektoratet.    

Vennligst oppgi vår referanse 2022/5601138 ved henvendelse i saken.  

Med hilsen

Elisabet S. Tynes Tellesbø

Seniorskattejurist

Skatteetaten

Skattedirektoratet, juridisk avdeling, seksjon skatt, utland

ElisabetTynes.Tellesbo@skatteetaten.no

skatteetaten.no

Denne e-posten og eventuelle vedlegg er beregnet utelukkende for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Skatteetaten.
The contents of this email message and any attachments are intended solely for the addressee(s) and may contain confidential information and may be legally protected from disclosure. If you are not the intended recipient of this message, please immediately delete the message and alert the Norwegian Tax Administration.