Fem år etter at medisinfri behandling skulle være på plass i psykisk helsevern, er tilbudet fortsatt kontroversielt. Noen pasienter opplever å måtte kjempe for henvisning.
Walter Keim
Publisert:
Tidsskrift for Norsk psykologforening 9. april 2021
Opp til 93% av pasientene slutter med antipsykotika
I et pasientperspektivet er effektene av nevroleptika lite dvs. 9% som oppnår akutt god symptomreduksjon pga. nevroleptika mens 94% opplever bivirkninger (http://wkeim.bplaced.net/files/antipsychotics-risks.gif). 97,3% (Bergstrøm et al. 2018) blir medisinert. Derfor slutter opp til 93% med antipsykotika hvis dem har lov.
Pasienterfaringene med medisinering er:
«En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang. Vi finner gjennomgående at personalet undervurderer hvor belastende og krenkende det kan være å bli utsatt for tvang, og at de kan undervurdere skadevirkningene tvang gir. (Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte. AFI-notat 9/2011)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Se: https://web.archive.org/web/20230131204207/https://psykologtidsskriftet.no/node/23242/kommentarer
