Tittel (navn på den medisinske tilstanden)

Psykose

Ingress

Dette verktøyet er laget for deg som har en psykoselidelse. Her får du kunnskap om sykdommen og de ulike mulighetene slik at du og din behandler sammen kan finne den løsningen som passer best for deg.

Del 1 overskrift

1. Om psykose

Hovedtekst (100-150 ord)

Mål:

• Få fram diagnosen og den medisinske problemstillingen som krever et valg.

• Få frem prognose og individuelle forskjeller som kan påvirke risiko.

Psykose er en tilstand der du blir usikker på hva som er virkelig. Du kan oppleve å se, høre eller kjenne ting som andre ikke ser og hører (hallusinasjoner), eller være overbevist om noe som andre ikke finner mening i (vrangforestillinger).

Mange sliter med å holde orden på tankene (tankeforstyrrelse), har problemer med å planlegge og komme i gang med aktiviteter, og vil helst være alene.

Psykose kan medføre store belastninger og hindre deg i å fungere i hverdagen. Derfor må du og din behandler ta et valg om mulige tiltak for å håndtere psykosen og redusere risikoen for forverring og/eller tilbakefall.

Behandleren din vet mer om hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Hvis situasjonen endrer seg, kan du bruke samvalgsverktøyet på nytt.

Nedtrekksmenyer

Juster titler og rekkefølge ved behov

Symptomer

Beskriv de vanligste symptomene på sykdommen

Hva skjer i kroppen

Anatomi/fysiologi

Undersøkelser / utredning

• Hvordan stilles diagnosen, hvilke prøver tas og hvordan tas de?

• Evt. klassifikasjon

Forekomst / Hvem får sykdommen?

Ca. 7-15 per 100 000 personer i Norge får hvert år en psykoselidelse for første gang, de fleste før de er 30 år. Årsakene til psykose er ukjente, men det kan skyldes en kombinasjon av medfødte sårbarheter, traumatiske opplevelser og påkjenninger over lang tid.

Prognose og risiko

Det er ikke god nok forskning til å si sikkert hvordan prognosen vil være uten behandling. Det er mulig å bli frisk, og du kan leve et meningsfullt liv selv om du har en psykoselidelse.

Psykose kan oppstå som en engangshendelse, men den kan også komme igjen i episoder, og gå gjennom ulike faser. Noen er mer utsatt, både hvis det finnes i familien, og ved tidligere traumatiske opplevelser. Den første psykoseepisoden kan utvikle seg gradvis, eller være en reaksjon på store påkjenninger. Bruk av rusmidler øker faren for både å fremskynde første episode med psykose, og for senere episoder. Psykose kan påvirke hvordan man tenker, og kan gjøre det vanskelig å ta stilling til ulike muligheter.

Annet

Del 2 overskrift

2. Hva handler valget om?

Hovedtekst

Mål:

Få frem hvilke grunnleggende avveininger pasienten står overfor (f.eks. livslengde mot livskvalitet).

Valget handler om å finne behandlingen du selv er motivert for å gjennomføre. Dette kan være avhengig av

• Dine personlige mål

• Hvilke behandlingsformer du selv har tro på

• Hvor mye du er villig til å gjøre for å få det bedre

Nedtrekksmenyer

Juster titler og rekkefølge ved behov

Hva kan påvirke mulighetene?

Hvorfor være med og bestemme?

Mål:

Invitere pasienten til å bli aktiv. Få frem at helsepersonell ønsker at pasienter deltar i samvalg. Få frem barrierer som kan gjøre det vanskelig å delta.

Du har rett til å medvirke i valg om behandling. For mange er det en helt ny situasjon å delta aktivt i beslutninger om egen helse, og det kan føles enklere å plassere ansvaret hos behandleren. Men alle muligheter passer ikke like godt for alle. Det er du som kjenner ditt liv best, og kan vurdere hva de ulike fordelene og ulempene vil bety for deg. Ved samvalg er det to eksperter som møtes – behandleren, som er ekspert på det faglige, og du – som er eksperten på ditt eget liv. Sammen kan dere komme fram til den løsningen som passer best for deg.

Del 3 overskrift

3. Hvilke muligheter finnes?

Innledning

Det finnes ulike behandlings- og mestringsmuligheter ved psykose. Det er ikke sikkert alle mulighetene er aktuelle for deg. Det er vanlig å kombinere flere muligheter, .

Presentasjon av de ulike mulighetene.

Mål: Hver mulighet skal presentere virkemekanisme og hensikt. Husk å inkludere «ingen behandling» dersom dette er en mulighet.

Samtaleterapi

Samtaleterapi består av regelmessige samtaler med en behandler. Det kan dempe eller fjerne symptomer, forebygge tilbakefall, og øke mestring og livskvalitet.

Medisiner

Medisiner bremser overføring av signaler i hjernen. Det kan dempe eller fjerne symptomer på psykose og forebygge tilbakefall.

Musikkterapi

Musikkterapi er bruk av musikk i behandling og tilfriskning, for å øke blant annet motivasjon, følelsesbevissthet, sosial deltakelse og livskvalitet.

Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuell jobbstøtte (IPS) er tilpasset støtte til å komme i vanlig lønnet arbeid eller utdanning.

Andre mestringstiltak

Andre mestringstiltak kan være kurs, gruppetilbud eller fysisk trening. Slike tiltak kan gjøre det lettere å håndtere utfordringene som psykose innebærer.

Greit å vite Hvor kan du få hjelp?

Ikke obligatorisk. Kun viktig informasjon som hører hjemme på et overordnet nivå.

Fastlegen kan hjelpe deg å vurdere om du trenger hjelp, og henvise deg til videre utredning og behandling ved behov. Hvis det haster med å få hjelp utenfor fastlegens åpningstid, kan du eller pårørende kontakte legevakten.

Psykiatrisk sykehus er spesialsykehus som tar imot personer med psykiske lidelser til undersøkelse og behandling, enten i sengeavdeling, ved dagopphold eller poliklinisk behandling.

Distriktspsykiatriske senter (DPS) er enheter som har hovedansvar for generelle tilbud innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, som døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutteam. DPS `ene samarbeider med kommunene i sine respektive områder.

Akutteam og ambulante team finnes ved flere distriktspsykiatriske senter. De tilbyr rask vurdering og korttidsbehandling, og kan henvise videre til andre behandlingstilbud ved behov. Ambulante team er akutteam som kan komme hjem til deg.

Oppsøkende behandlingsteam (ACT/FACT) er tverrfaglige behandlingsteam som tilbyr hjelp og oppfølging til personer med alvorlige psykiske lidelser som i liten grad selv tar kontakt med helsetjenesten.

ACT ( Assertive Community Treatment) betyr aktivt oppsøkende team.

FACT (Flexible Assertive Community Treatment) betyr fleksibelt oppsøkende team.

De to team-modellene retter seg mot litt ulike målgrupper, men begge er en samhandlingsmodell mellom spesialist,- og kommunehelsetjenesten.

Behandlingsmulighet

Samtaleterapi

Medisiner

Musikkterapi

Individuell jobbstøtte (IPS)

Andre mestringstiltak

Ingress

Samtaleterapi består av regelmessige samtaler med en behandler. Det kan dempe eller fjerne symptomer, forebygge tilbakefall, og øke mestring og livskvalitet.

Medisiner bremser overføring av signaler i hjernen. Det kan dempe eller fjerne symptomer på psykose og forebygge tilbakefall.

Musikkterapi er bruk av musikk i behandling og tilfriskning, for å øke blant annet motivasjon, følelsesbevissthet, sosial deltakelse og livskvalitet.

Individuell jobbstøtte (IPS) er tilpasset støtte til å komme i vanlig lønnet arbeid eller utdanning.

Andre mestringstiltak kan være kurs, gruppetilbud eller fysisk trening. Slike tiltak kan gjøre det lettere å håndtere utfordringene som psykose innebærer.

Hvordan foregår behandlingen?

Mål: Beskriv hvordan hver enkelt behandling/mulighet gjennomføres – uten å referere til eller sammenligne med de andre mulighetene. Få med hvor lang tid hele behandlingsforløpet tar, inkludert venteperioder, behandling og oppfølging. Dette må samsvare med tall fra pakkeforløp der det finnes. Husk å angi eventuell variasjonsbredde (f.eks. «fra 1-3 dager»).

Samtaleterapi er et samarbeid mellom deg og din behandler – vanligvis en psykolog, lege eller spesialsykepleier.

Sammen finner dere ut hvilke behov og mål du har, og hvordan du kan nå disse målene.

En samtale varer som regel i 45 minutter, men dette tilpasses individuelt. Det er vanlig med minst 15-20 samtaler, men mange trenger flere timer.

Det kan ta tid før du opplever virkning av samtaleterapien. Det er lurt at du og terapeuten din evaluerer behandlingen regelmessig, og tilpasser innhold og målsetninger ved behov.

Trygghet

Det er viktig at du føler deg trygg og får en god relasjon til behandleren din, slik at dere kan jobbe godt sammen. I starten av behandlingen vil dere bruke litt tid på å bli kjent.

Motivasjon

Du får mer ut av behandlingen hvis du deltar aktivt og jobber med aktuelle problemstillinger mellom timene.

Hvis du ikke er klar for å jobbe aktivt for å oppnå endring og egne målsetninger, er det mulig å få støttesamtaler. Dine nærmeste kan også delta gjennom felles samtaler eller egne familiegrupper (se «Andre mestringstiltak»).

Ulike former for samtaleterapi

Det finnes ulike former for samtaleterapi. Kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi er de vanligste.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi handler om å utforske hvordan tanker, følelser og atferd henger sammen, og hvordan du kan mestre det som er vanskelig. Metoden er veldig praktisk og konkret, med øvelser og hjemmeoppgaver.

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi legger vekt på å utforske og forstå hva som ligger bak symptomene, og mønstre i relasjonene dine.

Før du begynner å bruke antipsykotisk medisin er det vanlig at legen undersøker deg og tar blodprøver.

Dette blir gjort regelmessig for å fange opp eventuelle bivirkninger av medisinen.

Antipsykotiske medisiner finnes både i tablettform, og som korttidsvirkende eller langtidsvirkende sprøyte.

Medisinene har nokså lik effekt, men de kan ha forskjellige bivirkninger, og det er svært individuelt hvordan virkning og bivirkninger den enkelte opplever. Derfor må du og legen sammen finne ut hvilken type medisin som passer best for deg.

Det er vanlig å bruke antipsykotiske legemidler i 2 år ved førstegangs psykose (1). Deretter må du og din behandler vurdere om du skal fortsette, ut fra hvilke effekter og bivirkninger du har hatt. Ved nye psykoseepisoder er det vanlig å bruke medisiner i 5 år.

Evaluering av behandlingen

Det er viktig å følge planen som du og din behandler har blitt enige om. Effekt og bivirkninger skal vurderes jevnlig sammen med lege. Dersom medisinen ikke virker etter 4-6 ukers bruk, kan det være nyttig å måle nivået av medisin i blodet ditt. Hvis medisinnivået er tilstrekkelig uten å gi god nok effekt, kan det være aktuelt å bytte legemiddel.

Det er mulig å endre både type og dose antipsykotisk medisin. Det er også mulig å takke nei til medisiner, og å få hjelp til å trappe ned og slutte med medisinene. Slike endringer bør gjøres i samråd med din behandler.

Musikkterapi gjennomfører du sammen med en musikkterapeut (1, 11).

Din deltagelse og samarbeidet mellom dere er en del av behandlingen (12, 13).

Du trenger ikke å ha spesielle musikalske ferdigheter eller mye musikkerfaring. Behandlingen blir lagt til rette ut i fra hvor mye eller lite musikkerfaring du har fra før.

Varigheten av terapitimene tilpasses etter behov og ønske, fra helt korte økter til 60 minutter.

Det er vanlig med minst én musikkterapitime i uken over en lengre periode. Der det ligger til rette for det, vil det være gunstig å ha ca. 20 musikkterapitimer eller mer for å få god effekt (1, 11, 14).

For noen kan det være positivt å drive med musikk på egenhånd mellom terapitimene.

Tilbud kan også gis i gruppe med andre. Gruppetimer varer ofte fra 45 til 90 minutter.

Noen tjenester tilbyr også andre kunstbaserte terapiformer.

Musikkterapi er samarbeid og prosess

Musikkterapi bør starte så tidlig som mulig i sykdomsforløpet (1, 11), og kommer vanligvis i tillegg til annen behandling.

En musikkterapeut møter deg ut fra dine musikalske interesser og forutsetninger og skal bidra til å skape trygge rammer (17).

Samarbeidet mellom dere starter gjerne med en utprøvingsperiode der du får erfaring med ulike måter å bruke musikk på, som lytting, samspill, sang, sangskriving, innspilling, improvisasjon og samtale. Det kan ta noe tid å bli trygg i det mellommenneskelige og musikalske samspillet.

Opplevelsen av mestring, mening og relasjon er viktig, mens musikalske ferdigheter og det musikalske produktet kan ha mindre betydning.

For noen er likevel det å lære og øve en del av terapiprosessen. Noen velger også å framføre egen musikk for musikkterapeuten eller et utvalgt publikum (15, 16).

Oppfølging hjemme

Noen steder er det etablert kommunale musikkterapitjenester. Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste bidrar også til muligheter for oppfølging hjemme (blant annet FACT-team).

Ved utskrivelse fra sykehus eller DPS (distriktspsykiatrisk senter) kan du få støtte til å fortsette med musikk hjemme for å ha en meningsfull aktivitet i hverdagen. Mange steder finnes lokale musikktilbud som kor, band, musikkafé, eller annet.

Tilbud og muligheter for oppfølging kan variere mye fra sted til sted.

Individuell jobbstøtte starter med at du og en behandler eller jobbspesialist kartlegger dine ressurser og utfordringer, og dine mål for arbeid eller utdanning. Oppfølgingen kan vare fra noen måneder til flere år, alt etter behov, og jobbstøtten fortsetter også etter at du har startet i jobb.

Jobbspesialisten hjelper deg få kontakt med arbeidsgivere eller utdanningssteder, og sammen lager dere en plan for arbeid eller utdanning. Både du og arbeidsgiver eller utdanningsstedet vil få regelmessig veiledning så lenge du trenger, både før, under og etter oppstart. Noen ganger må du starte i flere jobber før du finner stillingen som er rett for deg.

I individuell jobbstøtte prøver du ut ordinært lønnet arbeid fra starten, uten lange treningsopplegg først. Treningen skjer i jobben, med støtte fra jobbspesialisten. Alternativer til individuell jobbstøtte er kurs og arbeidstrening gjennom NAV.

Ulike former for individuell jobbstøtte

Individuell jobbstøtte kalles også IPS (Individual Placement and Support). Det er en kunnskapsbasert oppfølgingsmetode som går ut på å hjelpe personer med psykiske lidelser og eventuell rusproblematikk til å komme i og beholde ordinært, lønnet arbeid.

Jobbmestrende oppfølging er en metode som har mye felles med individuell jobbstøtte, men som i tillegg til ordinært arbeid kan bruke skjermede arbeidsplasser og andre NAV-tiltak hvis det trengs (21). Jobbmestrende oppfølging inkluderer ofte kognitiv trening, som kan gi bedre konsentrasjon og hukommelse.

Jobbspesialister eller andre NAV-veiledere som følger deg har taushetsplikt, og det er du som bestemmer hva du vil dele med arbeidsgiver.

Kurs og grupper

Det finnes mange ulike kurs- og gruppetilbud for å leve med psykose. Disse går ofte ut på å få bedre forståelse for utfordringene, og øve på å håndtere ting. Innhold og varighet kan være forskjellig i de ulike tilbudene. Det kan være fint å treffe andre i samme situasjon, men dersom grupper ikke passer for deg, er det ofte mulig å få lignende tiltak individuelt.

Kurs- og gruppetilbud kan foregå som enkeltundervisning eller ukentlige møter med gruppen, vanligvis i opptil ett år. Familiegrupper har ofte sjeldnere møter over lengre tid.

Illness Management and Recovery (IMR)

IMR, eller individuell mestring og tilfriskning, er et kunnskapsbasert kurs som består av blant annet undervisning, trening på sosiale ferdigheter og målrettet jobbing mot dine egne mål.

Familiegrupper

Familiegrupper skal hjelpe deg og din familie til å håndtere utfordringene ved psykose. Familiegruppene har en fast struktur og inkluderer både undervisning, støtte, diskusjon og problemløsning. Arbeidet kan foregå i gruppe med andre familier (flerfamiliegruppe), eller enkeltvis (énfamiliegruppe).

Det kan være godt å treffe andre familier som er i samme situasjon. Dine nærmeste kan være en viktig ressurs i din bedring og mestring av psykosen, men uheldige familiemønstre kan også opprettholde og forverre symptomene. Det er frivillig å delta i familieterapi. Dersom du ikke ønsker å delta, kan dine nærmeste likevel få tilbudet, men det er du som bestemmer hvor mye de skal involveres i din behandling.

Fysisk trening

Fysisk trening innebærer ulike former for kondisjons- og/eller styrketrening. Ved mange poliklinikker og treningsklinikker kan du få hjelp av en fysioterapeut til å komme i gang med trening som er tilpasset deg, med veiledning underveis.

Antall treninger per uke tilpasses individuelt, men det anbefales å trene 2-3 ganger i uken i 8-12 uker (23). Du får mest ut av treningen hvis det blir en del av livsstilen din. Det viktigste er derfor at du får nok hjelp til å komme i gang, og fortsetter treningen selv etterpå.

Fysisk aktivitet er ofte en del av behandlingen på døgnavdelinger, og alle behandlingssteder kan veilede deg i sunne levevaner, med fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

Dersom du har behov for videre veiledning, kan kommunen hjelpe med dette, for eksempel via Frisklivssentralen eller hos en treningskontakt. Frisklivssentraler finnes i de fleste kommuner. De tilbyr hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet som er tilpasset formen du er i.

Det kan være utfordrende å komme i gang med trening, og det er vanlig at motivasjonen varierer, selv etter lang tid. For å unngå å droppe ut av treningen, kan det være lurt å ha en fast treningstid, gjerne sammen med noen (24).

Hvilken nytte kan behandlingen gi?

NB: Dette kapittelet skrives på bakgrunn av kunnskapsgrunnlag som Samvalgssenteret og klinikere sammen bestiller hos FHI.

Mål: Presenter hvilken nytte pasienten kan forvente, og hvor sannsynlig denne er.

• Beskriv og forklar mulig nytteverdi (f.eks. mortalitet, morbiditet, risikoreduksjon og livskvalitet)

• Spesifiser nytteverdi i tall (sannsynlighet - absolutt risikoreduksjon) og tidsramme (se eksempler under).

• Beskriv alle pasientrelevante utfall, også de som ikke har dokumentert nytteverdi.

Dersom det ikke finnes evidens, eller den som finnes ikke er entydig, oppgi dette eksplisitt.

Målet med samtaleterapi vil ofte være å

• få bedre forståelse og mestring av symptomene

• få mindre ubehag og opptatthet av psykosesymptomene

• vedlikeholde fremskritt og forebygge forverring av symptomer.

Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert hvor mye samtaleterapi hjelper på psykose, verken alene eller i kombinasjon med annen behandling (2, 3).

Målet med antipsykotisk medisin er vanligvis å

• redusere eller fjerne psykosesymptomer som hallusinasjoner, forfølgelsestanker og tankeforstyrrelser

• forebygge at symptomene vender tilbake

• forbedre livskvaliteten

• gjøre det enklere å fungere i hverdagen

Virkningen av medisiner ved første gangs psykose

Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert om medisiner har bedre effekt enn placebo (narrepille) ved første gangs psykose (2, 4). Vi vet at 80 av 100 pasienter som starter på antipsykotika har noe symptomreduksjon, men vi kan ikke si sikkert at det skyldes medisinen (5,6). 

Virkning av vedlikeholdsbehandling

Vedlikeholdsbehandling betyr å fortsette med medisiner for å forhindre forverring. Forskning viser at blant de som får vedlikeholdsbehandling er det

• færre som opplever nye psykoseepisoder

• flere som opprettholder behandlingskontakten

• færre tilfeller av aggresjon og voldelig atferd

• liten eller ingen forskjell på overlevelse 

De ble sammenlignet med pasienter som fikk placebo (narrepille). Det finnes ikke nok forskning til å vite sikkert hvilken effekt vedlikeholdsbehandling har på livskvalitet eller om det påvirker hvor mange som kommer i arbeid (2,7).

Mer om vedlikeholdsbehandling

Nye psykoseepisoder

I løpet av ett år opplever

• 26 av 100 personer med vedlikeholdsbehandling å få en ny psykoseepisode

• 64 av 100 personer som har sluttet med medisiner å få en ny psykoseepiside.

Aggresjon og vold

I løpet av ett år er det

• 3 tilfeller med aggresjon og vold av 100 personer som får vedlikeholdsbehandling

• 12 tilfeller med aggresjon og vold av 100 personer som har sluttet på medisiner.

Dødsfall

I løpet av ett år er det

• Mindre enn 1 dødsfall (uansett årsak) av 100 personer som får vedlikeholdsbehandling

• mindre enn 1 dødsfall av 100 personer som ikke får vedlikeholdsbehandling.

Avsluttet behandlingskontakt

I løpet av ett år er det

• 28 av 100 blant de som får vedlikeholdsbehandling som avslutter behandlingskontakten

• 54 av 100 blant de som har sluttet på medisiner som avslutter behandlingskontakten.(2, 7)

Hvor pålitelige er forskningsresultatene?

Tilliten til resultatene om vedlikeholdsbehandling:

Nye psykoseepisoder: høy tillit

Aggresjon og vold: middels tillit

Dødsfall: middels tillit

Avsluttet behandlingskontakt: høy tillit

GRADE (The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation), er et graderingssystem som viser hvor sikre forskningsresultatene er. Vurderingene baserer seg på hvor mange studier som er gjort på det aktuelle området, hvor mange pasienter som har vært med i studiene, hvilken type studie som er brukt og hvor godt studien er utført.

Tilliten til resultatene deles i fire nivå; høy, middels, lav og veldig liten tillit.

Målet med musikkterapi er vanligvis å

• Gi mer motivasjon, glede, mening og tilhørighet

• Lære å kjenne på og å uttrykke følelser

• Øve på sosiale ferdigheter

• Redusere depresjon og angst

• Føle seg bedre og øke livskvalitet

Det finnes ikke nok forskning til å si hvor mye musikkterapi alene hjelper på psykose, men i kombinasjon med annen behandling kan det trolig gi mindre symptomer bedre livskvalitet (ref12).

Musikkterapi har trolig lite å si for hvor mange som fortsetter behandling og ser ikke ut til å påvirke fungering i hverdagen (2, 11). Det er ikke nok forskning til å vite sikkert hvilken effekt musikkterapi har på livslengde (2, 11).

Hvor pålitelige er forskningsresultatene?

Det er middels tillit til resultatene om livskvalitet, sosial funksjon, symptomer og frafall fra behandling.

GRADE (The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation), er et graderingssystem som viser hvor sikre forskningsresultatene er. Vurderingene baserer seg på hvor mange studier som er gjort på det aktuelle området, hvor mange pasienter som har vært med i studiene, hvilken type studie som er brukt og hvor godt studien er utført.

Tilliten til resultatene deles i fire nivå; høy, middels, lav og veldig liten tillit.

Målet med individuell jobbstøtte er å komme ut i ordinært, lønnet arbeid eller utdanning.

Arbeid kan gi

• struktur og innhold i hverdagen

• tilhørighet og fellesskap

• opplevelse av mening

• bedre økonomi

Det finnes ikke nok forskning til å si hvor mange flere som kommer ut i arbeid med IPS sammenlignet med andre arbeidstiltak (2, 22).

Målet med ulike mestringstiltak kan være å:

• få mer kunnskap om psykose

• finne nye mestringsstrategier

• øve på ferdigheter

• møte andre med lignende erfaringer

Det finnes ikke nok forskning til å si hvor mye kurs, grupper og fysisk trening hjelper på psykose, verken alene eller sammen med annen behandling (2, 25-30).

Bivirkninger og komplikasjoner

Mål: Presenter bivirkninger og komplikasjoner i en struktur som er lett å huske, f.eks.:

• Hyppighet

• Alvorlighetsgrad

• Akutte virkninger

• Langtidsvirkninger

Hvis det finnes behandlingsrelaterte symptomer som kan mistolkes og gi unødvendige bekymringer, nevn også disse.

Det kan være krevende å jobbe med tanker, følelser og opplevelser.

I perioder kan du bli ekstra sliten. Terapien kan midlertidig gi økt angst, uro og nedstemthet. Dette er ofte en viktig del av behandlingen, og går vanligvis over hvis du og din behandler kommuniserer godt. Dette er normale reaksjoner på behandlingen, ikke tegn på forverring.

Vanlige bivirkninger ved antipsykotisk medisin er

• Vektøkning

• Trøtthet/ sløvhet

• Stive muskler og trege bevegelser

• Skjelving

• Indre uro

• Hormonforstyrrelser

• Langsom tankevirksomhet og dårlig hukommelse

• Permanente ufrivillige bevegleser (8, 9)

Sjeldne bivirkninger er

• En alvorlig tilstand med feber, muskelstivhet, forstyrrelse av bevisstheten

• Redusert produksjon av hvite blodlegemer.

Hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans kan forekomme i svært sjeldne tilfeller, men ved å gå til regelmessige kontroller hos legen er det mulig å forebygge, oppdage og behandle det.

De fleste bivirkninger er forbigående og avhengige av hvor stor dose du får.

Bivirkninger som ikke forsvinner av seg selv eller ved å redusere dosen, kan bli lettere å leve med dersom du gjør endringer i livsstil, kosthold og fysisk aktivitet. Det kan også hjelpe å bytte medisin.

Noen får reaksjoner som kan minne om psykose når de trapper ned eller slutter med medisin (10).

I visse situasjoner kan musikk være utfordrende, f.eks. ved at den oppleves kaotisk eller vekker vanskelige følelser. Dette er helt naturlig, og musikkterapeuten kan gi deg nødvendig støtte og hjelp underveis (15, 17, 20).

Deprimerte personer kan i noen tilfeller oppleve å sitte fast i tunge følelser dersom de spiller den samme musikken igjen og igjen (16, 18).

Rusavhengige kan i sjeldne tilfeller oppleve at enkelte former for musikkbruk øker suget etter rus (19).

I disse tilfellene kan det være en viktig del av musikkterapiprosessen å arbeide med hvordan du bruker musikk (15, 17, 20).

Det kan være krevende å starte i arbeid, og du eller andre kan begynne å tvile, eller få lyst til å gi opp hvis det ikke går som planlagt.

Jobbspesialisten og andre rundt deg kan gi støtte og holde håpet oppe.

Noen arbeidsgivere kan ha fordommer som skyldes lite kunnskap og forståelse for psykiske lidelser. Jobbspesialisten er din støttespiller, og kan hjelpe arbeidsgivere til å forstå dine ressurser og behov bedre.

Kurs og grupper

Grupper kan være mentalt og følelsesmessig krevende, og det kan oppstå uforutsette situasjoner i gruppen som kan oppleves ubehagelige.

Det kan også føles overveldende med mye ny informasjon. Dette er likevel ikke et tegn på at behandlingen ikke virker.

Det er helt normalt å ha dårlige dager, være uenige eller krangle. En bedre forståelse gjør det likevel lettere å ta opp problemstillingene på en konstruktiv måte, og uten å såre hverandre.

Fysisk trening

Dersom du ikke er vant til å være i fysisk aktivitet eller trene, vil du kunne oppleve stivhet eller smerter fra muskler og ledd de første dagene. Dette er normale reaksjoner som vil gå over etterhvert. Dersom du over lengere tid opplever ubehag eller smerter under eller etter trening, kan det skyldes at øvelsene ikke er godt nok tilpasset.

Del 4

Mål: Presenter ulike utsagn som pasienten kan vurdere ut fra hva som er viktig for hen, og som kan bidra til å gjøre det enklere å vurdere de ulike mulighetene. Bruk PROMs-data der det finnes

Hva er viktig for deg?

Innledning

Her kan du tenke over hva som er viktig for deg. Inviter gjerne pårørende eller en venn du stoler på til å gjøre det sammen med deg. Klikk på sirkelen for å flytte den.

Utsagn 1

Få bedre livskvalitet

Utsagn 2

Fungere godt i hverdagen

Utsagn 3

Lære måter å mestre psykosen på

Utsagn 4

Få kontroll på tankene mine, slippe å høre stemmer eller føle meg forfulgt

Utsagn 5

Unngå bivirkninger av medisiner

Utsagn 6

Ha noen å snakke med om erfaringene mine

Utsagn 7

Komme ut i arbeid eller skole/ utdanning

Utsagn 8

Ha et godt forhold til familien

Utsagn 9

Ha venner

Utsagn 10

Treffe andre med egen psykoseerfaring

Utsagn 11

Forstå psykosen bedre

Utsagn 12

Ha god fysisk helse

Utsagn 13

Uttrykke meg og delta gjennom musikk eller andre kunstformer

Utsagn 14

Ha noe meningsfullt å gjøre i hverdagen

Hvor klar er du for å ta et valg?

Innledning

Mål: Pasienten kan reflektere over hvor langt hen har kommet i beslutningsprosessen.

Her kan du vurdere hvor langt du er kommet i beslutningsprosessen.

Er det noe annet som er viktig for deg? Snakk med behandleren din.

DEL 5

Mål: Oppsummer de viktigste punktene for hver enkelt behandling, slik at pasienten får oversikt over de ulike valgmulighetene. Lenke videre til behandlingene for detaljer

Sammendrag

Innledning

Her får du en kort oppsummering av hver enkelt (behandlings)mulighet. Du kan velge å se sammendraget som kort, eller i tabell hvis du vil sammenligne mulighetene.

Kort

Behandling 1

Hva innebærer behandlingen?

Hvilken nytte kan behandlingen gi?

Bivirkninger og komplikasjoner

Behandling 2

Hva innebærer behandlingen?

Hvilken nytte kan behandlingen gi?

Bivirkninger og komplikasjoner

Behandling 3

Hva innebærer behandlingen?

Hvilken nytte kan behandlingen gi?

Bivirkninger og komplikasjoner

Del 5 Sammendrag

Hva innebærer behandlingen?

Samtaleterapi

Medisiner

Musikkterapi

Individuell jobbstøtte

Samtaleterapi er regelmessige samtaler med en behandler, enten alene eller i gruppe. Du og behandleren definerer dine behov og målsetninger.

Antipsykotiske legemidler finnes både som tabletter og sprøyte. Effekt og bivirkninger må vurderes regelmessig.

Sammen med en musikkterapeut bruker du musikk i behandlingen, alene eller i gruppe. Behandlingen blir lagt til rette ut i fra hvor mye eller lite musikkerfaring du har fra før.

En jobbspesialist hjelper deg å kartlegge dine mål, ressurser og utfordringer. Deretter får du prøve deg i vanlig lønnet arbeid eller utdanning.

Hvilken nytte kan behandlingen gi?

Samtaleterapi

Medisiner

Musikkterapi

Individuell jobbstøtte

Det finnes ikke nok forskning til å si hvor mye samtaleterapi hjelper på psykose, verken alene eller i kombinasjon med annen behandling.

80 av 100 som starter på antipsykotika har noe symptomreduksjon. Vi kan ikke si sikkert at det skyldes medisinen.

Vedlikeholdsbehandling gir færre nye psykoseepisoder, flere som opprettholder behandlingskontakten og færre tilfeller av aggresjon og vold.

Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert hvor mye musikkterapi alene hjelper på psykose, men i kombinasjon med annen behandling kan det trolig gi mindre symptomer og bedre livskvalitet.

Det finnes ikke nok forskning til å si hvor mange flere som kommer ut i arbeid med IPS sammenlignet med andre arbeidstiltak.

Bivirkninger og komplikasjoner

Samtaleterapi

Medisiner

Musikkterapi

Individuell jobbstøtte

Det å snakke om vanskelige tanker og følelser kan øke angst, uro og nedstemthet i en periode. Dette er normalt, ikke tegn på forverring, og går vanligvis over hvis du og din behandler kommuniserer godt.

Vanlige bivirkninger er, vektøkning, trøtthet, stive muskler og trege bevegelser, skjelving, indre uro, hormonforstyrrelser, langsom tankevirksomhet og permanente ufrivillige bevegelser.

Musikk kan i noen tilfeller vekke eller vedlikeholde vanskelige følelser. For rusavhengige kan musikk i sjeldne tilfeller øke suget etter rus. Dette er normalt og kan vanligvis håndteres i samarbeid med musikkterapeuten.

Det kan være krevende å starte i arbeid og du eller andre kan få lyst til å gi opp hvis det ikke går som planlagt.

Noen arbeidsgivere ha fordommer, og lite kunnskap og forståelse for psykiske lidelser.

Del 6 overskrift

Hva passer best for deg?

Innledning

Her kan du vurdere hvilke muligheter som passer best for deg. Klikk på sirkelen for å flytte den.

Tittel alternativ 1

Mulige fordeler

Mulige ulemper

Tittel alternativ 2

Mulige fordeler

Mulige ulemper

Tittel alternativ 3

Mulige fordeler

Mulige ulemper

Alternativ tittel

Velg riktig behandling for psykose

Alternativ introduksjon

Her får du kunnskap om psykose, og fordeler og ulemper ved behandlingsmulighetene. Det kan hjelpe deg til å ta et informert valg når du sammen med din behandler skal finne den løsningen som passer best for deg.