Straff eller behandling
Pål Grøndahl er i en kronikk i Klassekampn 15. mars kritisk til at kriminelle nå skal fylle opp sengeplassene i psykiatrien ,og fortrenge andre som også har behov for innleggelse. Det dreier seg om mennesker som utfører kriminelle handlinger, men som er for syke til fengsel og for friske til behandling. Nå skal det bli lettere å få innlagt disse menneskene i psykiatrien, og psykiatrien bruker dette som et påskudd for å få flere sengeplasser i institusjonene.
Det som er mest kritikkverdig med dette forslaget er å blande sammen straff og behandling. Mennesker som begår straffbare handlinger hører hjemme i strafferettssystemet og kriminalomsorgen, og ikke i psykiatrien. Nå bør mennesker med psykiske helseproblemer ansvarliggjøres mer for kriminelle handlinger. Ved å ansvarliggjøre mennesker med psykiske helseproblemer, reduserer vi ikke deres sjølbestemmelse og menneskerettigheter, noe som skjer i psykiatrien. Dessuten skal ikke psykiatrien være noe renovasjonssystem.
I Breivik-saken fikk hele nasjonen oppleve hvordan aktoratet og to sakkyndige psykiatere satset all sin prestisje på å få erklært terroristen for utilregnelig, og få han dømt til psykiatrisk behandling. Det var ikke noe vakkert syn.
Som psykolgspesialist er Grøndahl bekymra for at vi ikke har flere enn 3800 senger i psykiatrien. Verre er det at den engelske professoren i klinisk psykologi, Peter Kinderman, skrev i en kronikk i Vårt Land i fjor (14.9.) at psykiatrien er "gammeldags, umenneskelig og hemmet av uvitenskapelige ideer". Det burde bekymre Grøndahl mer.
pensjonert sosionom