Psykiatrien har spilt fallitt

Denne avisa skal ha takk fra hele mitt hjerte for at psykiater Trond F. Aarre har en flott kronikk om den mangelfulle rettssikkerheten for dem som tvangsmedisineres i psykiatrien. Han sparker beina under pillepsykiatrien som er den eksistensielle suttekluten den biologiske psykiatrien klamrer seg til.

Det er uetisk å tvangsmedisinere mennesker med hjernepiller og depotsprøyter som bare virker for et lite mindretall. Aarre viser til en samleanalyse som omfatter 128 studier av 28 000 pasienter, der bare 23 prosent som fikk medikamenter, og 14 prosent av dem som fikk placebo, ble mye bedre. Så pillepsykiatrien har ikke mye å skryte av.

Bak pillepsykiatrien er det den biologiske psykiatrien som hersker, og de herskende tanker til den biologiske psykiatrien er at den tror det er for lite serotonin og for mye dopamin i hjernen som fører til depresjoner og psykoser. Da kan man like gjerne tro på julenissen. Professor i farmakoterapi, Ivar Aursnes, mente det var kun 14 prosent som hadde nytte av lykkepillene (Aftenposten 14.10.03).

Psykiater Aarre er ikke aleine i sin profesjon om å kritisere pillepsykiatrien. Psykiater Marianne Mjaaland sa til Aftenposten (10.03.17) at hun «frykter langtidsvirkningene av medisiner kan vise seg å bli vår tids skandale, på linje med lobotomering». Sveriges mest kjente psykiater, Johan Cullberg, skreiv i bladet Revanch 5/6 -2000 at vi vil om noen tiår betrakte «den katastrofala neuroleptikabehandling på samma kritiska sätt som vi ser på lobotomierna».

Aldri har psykiatrien behandlet så mange mennesker; aldri har så mange brukt psykofarmaka (hjernepiller); aldri har vi hatt så mange med psykiske lidelser; aldri har vi hatt så mange selvmord; aldri har vi hatt så mange på uføretrygd med psykiske lidelser, og aldri har psykiatrien fått sa mye penger. Med min egen erfaring med psykiatrien er min påstand at den biologiske psykiatrien og pillepsykiatrien har spilt fallitt.

Lars Olle Engaas
Pensjonert sosionom og journalist
Klassekampen, 6.3.2026