Forside > Nasjonale faglige retningslinjer >

Anbefalingene i retningslinjen bygger på en systematisk gjennomgang og kvalitets­vurdering av relevant litteratur samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet.

I NICEs retningslinje fra 2009 (238) er kildene kvalitetsvurdert, og forskning og annen kunnskap er systematisk dokumentert, men anbefalingene er ikke gradert. Denne ­retningslinjen støtter seg blant annet på dokumentasjonen som beskriver NICEs ­vurderinger.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratets bibliotek har søkt etter systematiske oversikter ved bruk av databasene Embase, Medline, Cochrane Library og PsycInfo. Det er gjennomført systematiske søk på utvalgte områder:

• nettverkstilnærminger («open dialogue approach»)

• boligformer («supported housing»)

• kontinuitet i behandlingen («continuity of care»)

Disse tre områdene resulterte i 903 treff, hvorav Kunnskapssenteret vurderte 37 treff som relevante; 33 systematiske oversikter, metaanalyser og oversikter og 4 enkeltstudier.

• rusinduserte psykoser

Søket resulterte i 468 treff, hvorav 457 ble vurdert som irrelevante. 11 systematiske oversikter ble levert, med spørsmål om de var relevante i henhold til bestillingen fra arbeidsgruppen.

• fysioterapi ved schizofreni/psykoselidelser

Søket resulterte i 181 treff. Kunnskapssenteret gjennomførte en sortering som resulterte i 16 relevante studier.

• schizofreni/psykoselidelser i den samiske befolkningen

Søket resulterte i 47 treff. De oppsummerende anbefalingene som gis i retningslinjen, er gradert etter evidensnivå 1a til 4 og anbefalingsgrad A til D. Der det ikke finnes evidens eller noen form for ­empirisk støtte, er anbefalingene basert på etablert og akseptert klinisk praksis som har konsensus blant eksperter på fagområdet og blant brukerrepresentanter. Kunnskap om klinisk praksis er også hentet fra ulike rapporter og rundskriv utgitt av Helsedirektoratet, beskrivelser av behandlingstilbud, behandlingslinjer og annen tilgjengelig informasjon. Vurderingene er dokumentert for hver anbefaling i egne skjema for vurdering av ­kunnskapsgrunnlag og gradering av anbefalinger i retningslinjer (Vedlegg 8).

Gradering av kunnskapsgrunnlaget

Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra NICE.

Studietype	Evidensnivå
Kunnskap som bygger på systematiske oversikter og metaanalyser av randomiserte kontrollerte studier. Kunnskap som bygger på minst én randomisert kontrollert studie.	Nivå 1a Nivå 1b
Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering. Kunnskap som bygger på minst én annen godt utformet ­kvasi­eksperimentell studie uten randomisering.	Nivå 2a Nivå 2b
Kunnskap som bygger på godt utformede, ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjons­studier og kasusstudier.	Nivå 3
Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra eksperter, komiteer og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter.	Nivå 4

Gradering av anbefalingene

Anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke.

A	Trenger støtte i kunnskap som bygger på systematiske oversikter og meta­analyser av randomiserte kontrollerte studier eller minst én randomisert ­kontrollert studie av overveiende god kvalitet og konsistens. Kunnskaps­grunnlag nivå 1a og 1b og vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold.
B	Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen randomiserte kliniske studier når det gjelder den spesifikke anbefalingen. Kunnskapsgrunnlag nivå 2a og 2b og vurderinger av etiske, praktiske og ­økonomiske forhold.
C	Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen randomiserte kliniske studier når det gjelder den spesifikke anbefalingen. Kunnskapsgrunnlag nivå 3 og vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold.
D	Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative fagkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. Kunnskapsgrunnlag nivå 4 og vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold.

European Health Committee (CDSP) har laget et system for oppgradering eller ­ned­gradering av anbefalinger. Figuren nedenfor er hentet fra Draft Recommendation Rec (2001) of the Committee of Ministers to member states on developing a ­methodology for drawing up guidelines on best medical practices (557).

Figuren illustrerer hvordan forhold som forskningens generaliserbarhet og ­overfør­barhet, klinisk anvendbarhet eller bruker- og pårørendepreferanser kan påvirke graderingen av en anbefaling. I tillegg kan konteksten være en vesentlig faktor med hensyn til hvordan anbefalingene vurderes og graderes. Juridiske forhold, etiske ­vurderinger, helse­økonomi, organisatoriske forhold og/eller kulturelle variasjoner kan spille inn. Det er gjennomført en egen analyse av økonomiske konsekvenser av ­anbefalingene i ­retningslinjen.

Retningslinjens anbefalinger kan være gradert opp eller ned. I de tilfellene det er gjort, har arbeidsgruppen dokumentert i egne skjema (vedlegg 8) hvilke forhold som har ­bidratt til å justere graderingen.