[English]
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care».
Bruk av fysiske begrensninger på pasienter [på psykiatriske sykehus] utgjør en forstyrrelse av deres grunnleggende rett til personens frihet. Denne grunnleggende rett, sammen med proportionalitetsprinsippet, gir strenge krav til begrunnelse for slike inngrep: Det juridiske grunnlaget for interferensen må være tilstrekkelig spesifikk og tilfredsstille de relevante materielle og prosessuelle kravene. Hvor fysiske begrensninger ikke bare brukes som kortsiktige tiltak, utgjør de frihetsberøvelse som Art. 104 (2) i grunnloven (Grundgesetz - GG) krever i tillegg på prosessnivå at tiltaket skal bestilles ved domstolsavgjørelse (Richtervorbehalt). Når alle lemmer er fysisk begrenset, og ikke bare for en kort periode, kvalifiserer dette seg som en særskilt frihetsberøvelse på grunn av den spesielle vekten av forstyrrelsen, selv om den berørte personen allerede er utsatt for en pågående mangel på frihet; Denne typen restriksjoner krever således en egen rettsavgjørelse, og dekkes ikke av en rettslig tillatelse på et psykiatrisk sykehus. Kunst. 104 (2) fjerde punktum GG forplikter lovgiveren til å vedta prosedyrebestemmelser om rettsordre som tillater bruk av fysiske begrensninger som utgjør frihetsberøvelse.
Av disse grunner har den andre senatet i Forbundsforfatningsdomstolen uttalt i sin dom uttalt i dag at den aktuelle lovbestemmelsen i Land Baden-Württemberg strider mot forfatningen, etter to konstitusjonelle klager. Det hevdet at lovgiverne i delstatene Baden-Württemberg og Bayerns - sistnevnte ikke har vedtatt noe bestemt rettsgrunnlag for bruk av fysiske begrensninger - er forpliktet til å iverksette tiltak for å sikre samsvar med forfatningen innen 30. juni 2019 .
Noen fakta om saken:
1. a) Fiksering av en pasient utgjør en forstyrrelse av hans / hennes grunnleggende rett til personens frihet (artikkel 2 nr. 2 punkt 2 sammen med artikkel 104 Grunnlov GG).
b) Både en 5-punkts og en 7-punkts fiksering av ikke bare kortsiktig varighet er frihetsberøvelse i henhold til artikkel 104 (2) grunnlov, som ikke er dekket av en rettsordre. Som regel kan en kortsiktig tiltak antas hvis det er forventet mindre enn en halv times varighet.
2. Art. 104 nr. 2 setning 4 GG følges av et regulatorisk mandat som forplikter lovgiveren til å formulere den rettslige reservasjonen i samsvar med prosessrett for å klare de særegne forholdene i de ulike sammenhengen.
3. For å sikre beskyttelse av de som er berørt av et frihets innskrenkning, er det nødvendig med en daglig rettslig påkrevd plikt som dekker perioden fra kl. 06.00 til 21.00.
Del I
2. a) § 25 i lov om hjelpemidler og beskyttelsesforanstaltninger for psykiske lidelser i delstaten Baden-Wuerttemberg (Journal of Laws 2014 side 534) er - i den grad det gjelder fikseringens ordre som et særskilt beskyttelsesforanstaltning - i forbindelse med artikkel 2 nr. 2 setning 2 og 3 uforenelig med grunnlovens artikkel 104 nr. 1 og 2.
b) Avgjørelsen fra distriktsdomstolen i Ludwigsburg av 4. februar 2015 - 5 XIV 29/15 L - bryter den berørte personen mot I. i sin grunnleggende rettighet fra artikkel 2 nr. 2 setning 2 og 3 sammenholdt med artikkel 104 nr. 1 og 2 i grunnloven.
Constitutional requirements regarding the use of physical
restraints on patients confined under public law in psychiatric
hospitals
Press Release No. 62/2018 of 24 July 2018
Judgment of
24 July 2018
2 BvR 309/15, 2 BvR
502/16
https://www.bundesverfassungsgericht.de/SharedDocs/Pressemitteilungen/EN/2018/bvg18-062.html
Oppfølging: Psychiatrists have one foot in prison! Doctors and medical staff are from now on easily guilty of criminal liability – in particular as coercive treatment is bodily injury – if they take coercive measures without a legally effective order (i.e. a final decision) by a court, which later proves to be wrong. (2 BvR 1763/16: Vellykket konstitusjonell klage på avslutning av etterforskningsforhandlinger for ulovlig fiksering)