Grimstad Adressetidende
9 Aug 2018
➤ DEBATT
ARKIVINNLEGG:
Petter Gottschalk tar nå opp ansettelsen av rådmannen i Grimstad
som han mener var feil. Her sammen med rådmann Tone Marie Nybø
Solheim i en situasjon der sistnevnte følte seg truet av Gottschalk.
Han har også politianmeldt rådmannen, en anmeldelse som ble
henlagt.
Lesernes mening: Ansettelsen av Solheim som rådmann i Grimstad kommune. Da Grimstad kommune søkte etter ny rådmann, var konsulent Ivar Aslaksrud i Utviklingspartner og ordfører Kjetil Glimsdal nevnt i stillingsannonsen som kontaktpersoner. Stillingsannonsen åpnet med en fristelse:
«En av Sørlandets mest attraktive og spennende topplederstillinger som rådmann i Grimstad kommune er ledig. Vi tilbyr store påvirknings - og utviklingsmuligheter for en strategisk leder, organisasjonsbygger og samfunnsutvikler.»
Deretter var det klare forventninger til den nye rådmannen:
«Kommunen søker en toppleder med høyere utdanning, bred ledererfaring og god kjennskap til kommunal virksomhet. Vi ønsker en inkluderende, handlekraftig og tydelig leder som kan samle organisasjonen om felles mål og utfordringer, og se nye muligheter.»
Det meldte seg mange søkere. Tone Marie Nybø Solheim fikk jobben, som hun nå har hatt i to år. I hvilken grad hun har lykkes med å vaere «en inkluderende, handlekraftig og tydelig leder som kan samle organisasjonen» kan sikkert diskuteres. Som aksjonsforsker er mitt svar at nei, det klarte hun ikke.
I følge stillingsannonsen er oppdraget som rådmann å «videreutvikle en organisasjonskultur med fokus på innovasjon, kompetansedeling og laering». Tja.
Rådmannen er «tydelig, samlende, har fokus på helhet og langsiktighet – relasjonsbygger». Nei, det er hun ikke.
Det nevnes en rekke krevende arbeidsoppgaver i stillingsannonsen. Men det viktigste mangler. Nemlig kriseledelse: Grimstad kommune var på vei inn i en alvorlig krise, som viser seg å bli svaert langvarig. Det er nok konsulentens feil at stillingsannonsen er full av svada og honnørord. Konsulenten burde vite at ledelse er situasjonsbestemt. Jeg har spurt konsulent Aslaksrud om Solheim var en vellykket rekruttering, men han vil ikke gi noe svar på det spørsmålet.
Det er vanlig å gå god for egne ansettelser, også når andre påpeker at det var feilansettelser. Ved å innrømme feilansettelse av rådmannen vil ordfører Glimsdal også innrømme egen feil. Det sitter nok langt inne.
Feilansettelsen lar seg dokumentere på forskjellig vis. Det generelle problemet er at noen ledere er svaert dårlige på defensiven, selv om de kan vaere glimrende på offensiven. For det første er ingen saker løst, de blir fortrinnsvis feid under teppet. Det er nå flere varslingssaker i kommunen, det er innlevert flere politianmeldelser, og kommunen er forventet saksøkt for gjengjeldelse av en sykmeldt varsler. For det andre blir det ikke orientert om eventuell fremdrift i sakene, det blir i stedet snakket om at «dette må vi alle tåle», «jeg har i sommer tenkt mye», «mange er berørt», og «det har vaert roligere for oss i administrasjonen de siste tre-fire ukene».
Selv var jeg til stede på formannskapsmøtet 17. august i fjor der det var mange generelle vendinger fra rådmannen. Innimellom var det også løgn, som for eksempel: «En av varslersakene er i ferd med å bli løst» og «Jeg har snakket med leder i kontrollutvalget, og vi er enige om å fortsette dialogen etter sommerferien, slik at jeg som rådmann kan overta gransking av e-post».
Det er viktig å rydde opp i feilansettelser, saerlig feilansettelser man selv har begått. Men i praksis er det dessverre omvendt. Man går god for egne ansettelser altfor lenge, helt til alt har forfalt, og krisen er et faktum.
Her sitter jeg selv i glasshus, etter å ha gått god for egne (feil) ansettelser da jeg var administrerende direktør i ABB Datakabel, Norsk Regnesentral og Statens Kantiner, og styreleder i Statens Datasentral. Petter Gottschalk for tiden professor ved Department of Criminal Justice, University of Cincinnati, USA.