Klage på nektelsen av innsyn i begrunnelsen for «ubegrunnede konspirasjonsteorier» og «ønske om å fremme eget syn»

Det refereres til innsyn i «Bekymringsmelding vedrørende advokatvirksomhet» datert 31.5.24 ref. 2024/1409.

3 eksempler av «advokatens fremferd» er helt sladdet.

Konklusjonen er: «Vi oppfatter (...) at advokatens fremferd synes å være drevet av et ønske om å fremme eget syn, snarere enn å hjelpe pasientene. Å bli presentert for ubegrunnede konspirasjonsteorier fra sin advokat er neppe gunstig for denne svært sårbare pasientgruppen.»

Pga. sladdingen henger disse påstandene i løse luften. Grunnene for påstanden er ikke taushetsbelagte opplysninger

Derfor klages over sladding av grunnen for påstandene «ubegrunnede konspirasjonsteorier» og «ønske om å fremme eget syn». Videre klages over sladding av saksnumret av eksemplene.

Eventuell opprettholdelse av innsynsnekt kreves oversend overordnet forvaltningsorgan uten ugrunnet opphold.

Det påberopes offentlig interesse.

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet» ikke oppnåes. Fylkesmannen skrev til Helsedirektoratet «Sivilombudsmannens lovtolkning medfører en reell fare for at især pasienter med førstegangspsykose ikke får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.» Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Fylkeslegen (nå statforvalteren) er nærmest et latterlig klageorgan. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

To mastergradsoppgaver belyser problemstillingen:

Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».

I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er retten budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i § 4-4, da dette er
en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.

At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

Myndighetens lovpålagte forpliktelse til tvangsreduksjon er blitt sabotert av psykiatrien i 2 årtier. Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% fra år 2000 til 2020. Fra 5719 i 2000 til 9400 i 2022, 10 ganger så mye som i Italia og Portugal.Tvangsmedisinering er doblet fra 2017 til 2022, ti ganger så mye som i Baden-Württemberg.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com