FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
Walter Keim
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 18.7.23
International Commission of Jurists (ICJ) henvende seg 20.2.15 til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) "Undersøkelse av vedtak truffet av kontrollkommisjoner og fylkesmenn" om tvang som ble 27.3.15 videresend til Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet henviste 22.4.15 til innsyn hos Fylkesmann og å søke midler for et forskningsprosjekt.
Jeg har 21.12.20 søkt innsyn i et tvangsmedisineringsvedtak men ble nektet innsyn av Helsediretoratet i sladdet versjon og fikk 4.3.21 ikke medhold hos Sivilombudsmannen.
Dessverre er problemstillingen fremdeles aktuell etter 9 år.
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet» ikke oppnåes. Fylkesmannen skrev til Helsedirektoratet «Sivilombudsmannens lovtolkning medfører en reell fare for at især pasienter med førstegangspsykose ikke får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.» Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
To mastergradsoppgaver belyser problemstillingen:
Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».
I
de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er
det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke
funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder
vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se
Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk
helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita
Skjerlie. Masteroppgave
i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget
og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering
inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
Jeg synes det
er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål
etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter
phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er
retten
budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter
phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken,
vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i §
4-4, da dette er
en side av vedtaket etter phvl. § 3-3."
Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der
tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.
At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en rettsstat uverdig.
Mvh
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria: https://t.co/krZaa1Jyok http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
PS:
I «Effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke sammenlignet med frivillig behandling» kommer FHI 19.4.2021 til konklusjonen: «Det er usikkert hvorvidt effekten av tvangsbehandling er forskjellig fra effekten av frivillig behandling med antipsykotika på psykosesymptomer, reinnleggelse og psykososial fungering.»
Gøtzsche et al. 2020: Systematic violations of patients’ rights and safety: Forced medication of a cohort of 30 patients. «The power imbalance was extreme, the patients felt misunderstood and ignored, their legal protection was a sham, and the harm done was immense. The violation of patient rights is a global problem. We suggest that forced medication be abandoned.»