Åpenhet i forvaltningen skal bidra til at
enkeltpersoner og allmennheten kan få
innblikk i virksomheten og
ta opp kritikkverdige forhold. Innst.
S. nr. 21 (1998-99
Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 8.2.2021
Det refereres til begjæring av innsyn 22.12.20 i Helsedirektoratets dokument 20/5569-6 og nektelsen 30.12.20 påklaget samme dag da offl. § 18 ikke foreligger.
Utvidet begrunnelse av avslag av innsyn 17.1.21 ble videresendt til Helsedepartement og 17.1.21 kommentert.
Helsedepartementet tilstuttet seg 20. januar 2021 ref 21/295-3 avslaget av Helsedirektoratet "Departementet er videre enig med Helsedirektoratet i at de delene av dokumentet som skal unntas med hjemmel i offl. § 13, utgjør de innholdsmessig og omfangsmessig vesentligste delene av dokumentet, slik at de resterende delene av dokumentet kan unntas med hjemmel i offl. § 12 c."
Fra innsynssøkerens synsvinkel er kunnskapsgrunnlaget for medisinens effekter og lovforståelsen det innholdsmessig vesentlige mens personlige forhold er helt uvesentlige.
I den grad anonymisering av persolige opplysninger er påkrevet viser Sivilombudsmanens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156 at det er mulig å gi innsyn uten å krenke likebehandlingsprinsippet i offl. § 6.
Det er underlig at Helsedepartementet ser ikke at Sivilombudsmanens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156 om "stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand..." dokumenterer offentlig interesse hvilket kunnskapsgrunnlag er brukt.
Stortinget vedtok angående "Melding for året 2019 fra Sivilombudsmannen" Dokument 4 (2019-2020): "Komiteen merker seg at hovedtemaene i meldingen er saker på miljørettens område, offentlig ansattes ytringsfrihet, tvangsmedisinering og robotvedtak i offentlig forvaltning. Komiteen viser også til saker der ombudsmannen har konkludert med at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke har vært ivaretatt og understreker at dette må føre ikke bare til omgjøring av den enkelte sak, men også endring av praksis."
Innsyn er nødvendig for en opplyst debatt om Fylkesmannens praksis. Derfor ble saken klaget inn til Sivilombudsmannen.
Helsedirektoratets nektelse av innsyn ble 30.12.20 ble påklaget. Det foreligger ikke offl. § 18 da det er utarbeidet uavhengig av rettsaken nr 20-023254TVI-HEDM.
Etter SOM uttalesle 21.1.2019 (2017/3156 er tvangsmedisinering ulovlig, da «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen» ikke ble dokumentert.
Helsedirektoratet reagerte med å sende feilinformasjon til Fylkesmennene.
Det er det son er den offentlige interessen å se om denne feilinformasjon var utslaggivende for Fylkesmannens vedtak. Dette har ingenting med "taushetsbelagte" "personlige opplysninger" om den "aktuelle person" som kan slettes å gjøre.
Å nekte innsyn 12.1.2021 (ref 21/502-2) i det benyttete kunnskapsgrunnlag for tvangsmedisinering er et misbruk av offl. § 13, som påklages.
Dokument 20/5569-6 er en kopi av brev fra "Fylkesmannen i Innlandet - Stadfesting-vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke" som er utarbeidet uavhengig av rettsaken (nr 20-023254TVI-HEDM) i sammheng med en klage mot tvangsmedinering.
Tvangsmedisinering har stor offentlig interesse jr. Sivilombudsmannens uttalelse "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår. 21.1.2019 (2017/3156)