ÅPENT BREV TIL ALLE SOM ER INTERESSERT I WSO´S FREMTIDIGE VIRKSOMHET
KJÆRE MEDLEMMER AV WSO´S NÅVÆRENDE REGIME
Dette er en reaksjon på en “innkalling” jeg mottok torsdag sist uke. Jeg beklager å måtte si at jeg allerede er bundet opp av en avtale denne ettermiddag, og derfor ikke kan være to steder på samme gang. Jeg henstiller derfor til WSOs “ledelse” å være litt rakere på avtrekkern neste gang, slik at andre også kan få en sjangs til planlegge, men det er jo ikke sendrektighet det nåværende regimet kan anklages for?
Saken gjelder “Søkelyset”, WSOs organ utad, noe reaktøren for dette magasin har kjempet for siden han overtok stllingen.
La meg derfor rekapitulere de begivenheter som gjorde at jeg forsommeren 2013 tok på meg ansvaret for magasinet “Søkelyset”.
Jeg mottok våren 2013 en forespørsel om jeg ville ta over som rekaktør for “Søkelyset”, noe jeg først sa nei til. Men så fikk jeg, på Gudfaren-språk, et tilbud jeg ikke kunne si nei til.
Det møte som gjorde at jeg tok over redaktør-stillingen, skjedde på Holmen gård tidlig sommeren 1913. Da hadde jeg mine vilkår som forutsening for å kunne ta over redaktør-stillingen. Disse ble godtatt av samtlige som reprenterte WSOs sentralstyre og som var til stede.
Jeg stilte som første krav at jeg, som redaktør, måtte være HUNDRE PROSENT uavhengig av WSOs til enhver tids politiske styre. Under forutstning at jeg til hundre prosent stilte meg bak WSOs prinsipp-program, og forfektet dette. Det forpliktet jeg meg til å gjøre.
Hvis jeg ikke som redaktør levde opp til disse forutsetninger, ønsket jeg at jeg skulle bli fremstilt for foreningens missitillit, med full mulighet for tilsvar. Dette ble innvilget.
Nå er tilsynelatende dette øyeblikk kommet. Jeg kjemper for mitt liv som redaktør, og min motstander er WSOs nåværende politiske ledelse.
La meg derfor stille følgende henstilling til det nåærende styret i WSO:
Hvis den opprinnelige, under Mette Ellingsdalen, avtale mellom meg og WSOs styre, er blitt overstyrt - NÅR skjedde dette, hvem var til stede da det skjedde, og når ble det vedtatt? Bortforklaringer aksepteres ikke.
Jeg kan tenke meg at det ikke blir helt lett for BBJ å svare på dette.
b)
Hvis jeg ikke lenger har WSOs tillit som redaktør, krever jeg at dette forelegges meg skriftlig, med detaljert og fyllestgjørende begrunnelse, og med rikelig tid for meg til å komme med skriftlig tilsvar.
Hvis den opprinnelige avtale mellom meg og WSOs styre fortsatt står ved lag – og det gjør den, for det er ikke kommet noe direktiv som overstyrer avtalen – så har WSOs nåværende politiske ledelse ingen rett til å legge seg opp i Søkelysets redaksjonelle virksomhet.
Jeg er for tiden i ferd med å konstituere hva jeg vil kalle et REDAKSJONS-RÅD. Dette skal, som navnet tilsier, være rådgivende i forhold til redaktørens disposisjoner.
Opprinnelig var det planlgt to nummer av Søkelyset for 2016. Nummer 38 skulle ha forside-tittelen LEGALISERT MASSEMORD. Det skulle oppdeles i to hoveddeler: 1. Psykofarmaka som vedvarende og systematisk avliving av mennesker, mange på tvangsbasis. 2. Forholdet mellom psykofarmaka og voldshandlinger (et emne som er fullstendig tabu i pressen).
Nummer 39 skulle ha tittelen HVEM VAR R.D. LAING? Uten blygsel vil jeg hevde at jeg er den rette til å svare på det spørsmålet, ettersom jeg så vidt jeg har kunnet konstatere er den eneste i Skandinavia idag som kjente Laing personlig, og som har full oversikt over alt han har skrevet.
Men arbeidet med Søkelyset er blitt forsinket, for ikke å si aktivt forhindret. Jeg ble den 1.juni i år, som følge av BBJs totale egenrådighet, kastet ut av WSOs lokaler. Jeg har derfor ikke lenger tilgang til den teknikk som finnes i WSOs lokaler, og som er en forutsetning for at jeg skal kunne fungere i henhold til mitt mandat. Hvorvidt det vil bli mulig å gi ut et nytt nummer av Søkelyset i år, gjenstår å se. Bremseklossen ligger i WSOs nåværende politiske “styre”.
En annen viktig faktor er at min tekniske rådgiver og designer, Cedric Jud, også er blitt kastet på dør av BBJ. Han har systematisk (og gratis!) finjustert WSOs datamaskiner – noe han behersker bedre enn noen annen jeg kjenner. Da han i sommer en kveld (på sin fritid) kom til kontoret for å gjøre oppjusteringer, ble han møtt av Berit Brun Jensen, som – fresende av raseri – spurte hva i all verden han gjorde i WSOs lokaler. Da han svarte at han gjorde det han hadde avtalt med WSOs kontorpersonale, påpekte BBJ spydig at den oppgaven klarte hun bedre selv (noe som Skype-fadesen i april formodentlig er et eksempel på...). Hun krevde nøklene fra Cedric og kastet ham på dør, med besjed om aldri å komme tilbake. Ja, slik behandler WSO nå sine frivillige medarbeidere. BBJ har bestemt at et dyrt (VELDIG DYRT) konsulentfirma skal gjøre den jobb som Cedric gjorde gratis. Dette kalles økonomisk tankegang.
Ettersom jeg (av BBJ personlig) er blitt aktivt forhindret fra å gjøre min jobb, kan jeg nå bare avvakte situasjonen videre.
Med særdeles vennlig hilsen,
Bob Foss.
Från: Bob Foss <bobfoss44@hotmail.com>
Skickat: den 1 september 2016 22:46
Till: Berit Bryn-Jensen
Ämne: SV: Søkelyset/redaktøren
Til Berit Brun Jensen og andre som er direkte eller indirete implisert i det som denne saken gjelder.
Dette er hva Bebeje og Tormod Bakke (som aldri opphører å overraske) karakteriserer som en HØFLIG invitasjon. Les, og les igjen, til øyet blir stort og tørt.
Først: jeg har igjen blitt hjemsøkt av den GOUT som rammet meg for to år siden, som gjør at jeg knapt kan stå på den venstre foten, og der den effektive mot-medisineringen (Kolkisin) har som bivirkning at jeg konstant må holde meg i nærheten av et toilett, ellers... Get the picture?
Nei, Bebeje, jeg "valgte" ikke å utebli fra møtet om Søkelyset tirsdag i forrige uke. Jeg skrev et utførlig svar til deg der jeg bl.a. informerte deg om at jeg allerede var bundet opp til en avtale på dette tidspunkt (en avtale, by the way, som var ti ganger viktigere for min fremtid enn et møte med WSOs nåværende ministerstyre). Men du valgte å overse dette svar og gjentok invitasjonen, nå i ordelag som mer liknet et påbud. Dette er stilen i WSO nå.
I den siste særdeles høflige invitasjonen ber du meg dokumentere den avtale som ble truffet mellom meg og WSOs sentralstyre på Holmen gård i juni 2013. Jeg har ikke tilgang til referat fra det møtet, men det har WSOs ledelse. Forøvrig må sies at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, så lenge det finnes vitner som kan bekrefte avtalen. Du kan f.eks. konsultere Mette Ellingsdalen og Liv Skree (men med dem er du vel ikke helt på talefot). Du kan også få bekreftelse av Morten Taranger og Tormod Gjedrem. Vanskeligere enn så er det ikke.
Den helt utrolige Tormod Bakke hevder at Holmen Gård-avtalen strider mot Søkelysets vedtekter. (!!!) De vedtektene har jeg her, og de sier at styret ikke skal "blande seg inn i det redaksjonelle arbeidet". Og: "Redaktør for Søkelyset velges av styret." Det ble gjort. Vedtektene sier INGENTING om at styret også skal velge et "redaksjons-utvalg", noe Bebeje har fantasert frem, formodentlig med assosiasjoner til sitt eget ikke-demokratisk-konstituerte minister-råd AKA "arbeids-utvalget". Ansvaret for å konstituere en redaksjon ble overlatt til meg, noe jeg også gjennomførte. Jeg presiserte også at jeg forpliktet meg til å ivareta rollen som redaktør, hundre prosent innen rammene for WSOs prinsipp-program, til den dag jeg evt. ikke lenger hadde foreningens tillit - en mistillit som jeg krevde måtte begrunnes skriftlig, og med muligheter for meg til formulere skriftlig tilsvar. Hvis en slik mistillit ble stående, forpliktet jeg meg til å gå. En ryddig avtale.
Jeg er p.t. i ferd med å konsultere presumptivt interesserte kolleger for om mulig å sette sammen et redaksjons-råd. Men det finnes en betydelig hindring. Det råder idag total og gjensidig mangel på tillit mellom meg og Bebeje (og hennes "skygge" Tormod Bakke). Det er ikke riktig, hva TB sier, at jeg har full tilgang til de arbeidsredskaper jeg trenger for å utføre jobben som redaktør, at jeg bare kan melde fra når jeg vil, så vil jeg bli låst inn på WSOs kontor. Den atmosfære av frykt og mistenkeliggjøring som eksisterer i det mausoleum som kontoret idag har antatt preg av, tillater ingen slik fleksibilitet. Situasjonen er låst, liksom dørene.
Og jeg er ingen servil fårskalle, som Bebeje bare kan kommandere rundt når det passer henne å knipse med fingrene. Jeg er ingen masochist. Ingen med den siste rest av selvrespekt i behold ville finne seg i å kommandert inn på teppet, for så å bli stående skolerett og med lua i handa mens vår alles elskede Partiformann, med hevet spanskrør, overhøvler den ulydige med anklager.
Det får meg til å tenke på Victor Jara, som fikk hendene knust av Pinochets geværkolber på Santiagos fotballstadium, for så å få en gitar kastet i fanget med beskjeden: "Spill nå, din jævel". Skal beskjeden til meg være: Skriv nå, din jævel? Vi befinner oss i en Catch 22.
Men kanskje finnes et en vei ut av dette - utvilsomt midlertidige - dødleiet. WSOs politiske og økonomiske ledelse kunne sende en forespørsel til Ketil Lund og Peter Gøtzsche om å få tillatelse til å trykke deres glimrende artikkel om menneskerettigheter og tvang i psykiatrien som et spesialnummer av Søkelyset. Det ville ikke kreve noen redaksjonell innsats i det hele tatt, bare en avtale med KL og/eller PG om de forkortelser som nok vil måtte gjøres for få artikkelen på plass innenfor Søkelysets 36 sider. Det ville være helt i tråd med den spydspiss-rolle på dette området som WSO representerte inntil det nåværende regimet tok over.
Det avgjørende spørsmålet om Søkelysets fremtid vil måtte avgjøres av WSOs fremtidige (og forhåpentligvis helt nye) ledelse, som vil bli konstituert på WSOs landsmøte senest den siste uken i september - et møte vi alle venter på at skal bli utlyst av den ubegripelig sendrektige Bebeje.
Eller - uhyrlige tanke! - vil det bli enda en utsettelse? Min intuisjon hvisker meg i øret at vi bør være forberedt på absolutt alt. Nei unnskyld, jeg tar det tilbake. SÅ absurd kan situasjonen ennå ikke ha blitt?
Med vennlig hilsen, Bob Foss.