Jeg var eneste kvalifiserte søker til en stilling i Corrocean AS for korrosjonsberegninger for stålplattformer i Nordsjøen og fikk derfor 1982 arbeidstillatelse og opphold i Norge.
I sammenarbeit med CONOCO ble det utviklet et program SEACORR. Amerikanere var svært fornøyt og fant at jeg var den mest kunnskapsrike i verden på område.
Men etter Jappetiden og oljeprisfallet til 12$ fatet på slutten av 80-tallet ble jeg permittert i sykdomstiden.
Det ble 1990 en faktisk oppsigelse som ble gjennomført som om det var personforfølgelse. Advokat Jørstad rådet til å inngå forlik der det sto feilaktig at jeg sa opp. Han lovte at jeg ikke skulle betale skatt og at jeg ikke ville bli avstengt.
Begge deler viste seg å være feil. Saken ble innklaget til advokatforening der det ble slått fast at Jørstad ga et «galt råd». Forbrukerkontoret foreslo at Jørstad betaler 40 000 kr.
Da Jørstad ikke svarte ble saken brakt inn til Forliksrådet. Jørstad møtte ikke som gjorde behandling i byretten nødvendig. Jeg søkte støtte hos mange organisasjoner pga. av at saken ble et mareritt men ingen støttet meg.
Jørstad og Corrocean oppfylte ikke forliket og det var namsmannen som måtte pantsette og innkreve kravet.
Jørstad klarte å hindre NRK, fjernsyn og radio, og sentrale Oslo aviser å skrive om Jørstad skandalen. Bare Ekstrabladet publiserte et leserbrev som Jørstad reagerte mot.
Jøstad krevde 25 000.- kr. erstatning fra Ekstrabladet, noe som ble avslått.
Kemneren slo advokat Jørstad konkurs.