XXX
OSLO, 1.6.2004
VEDRØRENDE KONTAKT MED TILSYNSLEGE OG MEDISINERING AV XXX
De har fått beskjed om at vi ”har vært i kontakt med avdelingen vedr. medisin til vår XXX”.
Det vi har ønsket var å snakke med Dem. Vi har gjort mange forsøk, spesielt i uke 19. Det ble lagt igjen mange beskjeder, men fikk aldri tilbakekall som vi ble forespeilet.
Vi har hatt et behov for å få klarhet i en del ting:
-vedr. (hjerte)medisinering som har falt bort.
-vedr. Nozinan og Zyprexa og dets bivirkninger
Allerede da seponeringen av Esidrex har fått hennes bukspyttkjertelverdier til det normale igjen, (se sykepleierrapport Stensby sykehus innleggelse 24.06.02) har vi sett det livsnødvendig å følge med ang. medisinering. Vår XXX synes lettest å henvende seg til oss om sine plager. I hvert fall så leser vi hennes signaler veldig godt. Vi måtte sloss for å få henne inn i sykehuset.
Vinteren 2003 ble vi informert om at vår XXX får ”det lettere sovemiddel” Haldol, for å sove bedre. Da vi kjenner Haldols mulige sterke bivirkninger fra familie og fra felleskatalogen, ba vi om å ta det bort igjen i tilfelle bivirkninger. Den gang syntes det allerede at evnen til å betegne medikamenter med dets rette navn manglet.
Når vi besøkte vår XXX til hennes 90-års bursdag 28.02.03 så oppdaget vi at hun hadde parkinsonsliknende skjelvinger, siklet, kunne lenger ikke gå og kunne heller ikke ta til seg mat. Hennes ansiktsuttrykk var stivt og hun kjente oss knapt igjen.
Vi ble sjokkert over å høre avdelingens vurdering ”at nå har hun det bra”. Vi forlangte at Haldol skulle tas bort øyeblikkelig. Seponeringen var en stor suksess. Skjelvingen og sikling forsvant samt evnen til å gå og å spise ble mye bedre igjen.
Siden den gang har vi dessverre ikke blitt informert om forandring i medisineringen, selv om det var avtalen. Dette er noe vi ikke kan akseptere. Vi har måttet spørre, informasjonen satt langt inne og har blitt henvist til legen for å få vite hvilken medisin vår XXX får.
Vi ser igjen at vår XXX skjelver, sikler, kunne ikke spise på egen hånd. Hun kunne heller ikke reise seg fra stolen på egen hånd. Når hennes tilstand har forverret seg igjen blir vi usikker og bekymret. Har dette noe med medisineringen igjen?
Når vi to kunne passe på vår XXX både dag og natt tok vi forsøksvis bort Nozinan og Zyprexa. Etter bare 2 dager uten denne medisinen ble hun bedre igjen. Hun kunne ta til seg mat bedre og hun sov allikevel på natten.
Hva er vitsen med å sløve henne ned totalt med meget alvorlige bivirkninger, når hun uten søvn er bare trøtt neste dag og kunne spares for bivirkningene. Blir døgnrytmen fulgt og at hun ikke får sove på dagen, men heller stimuleres til å gjøre noe aktivt, trur vi det går mye bedre. Da sover hun bedre på natten uten medisin.
Når det gjelder at hun ikke sov på 4 døgn, så tviler vi veldig på det. Hvem kan klare det?
Vi kan heller ikke se i journalen av 2004 at det er registrert. En slik alvorlig situasjon må vel registreres? Derimot kommer det fram at hun har falt over ende flere ganger. Dette kan skyldes bivirkninger.
Hun lider av vaskulær demens og kan vanskelig tilpasse seg nye omgivelser. Avdelingen burde skjønne at det er en sykdom og takle det profesjonelt uten for mye medisinering.
Vi har forstått at hennes søster døde av dehydrering og er bekymret over om hun får i seg nok væske, når hun pga. bivirkninger ikke lengre er i stand til å drikke selv. Hun kan selv ikke stå opp og at hun på natten roper ”hallo”, kan være et forsøk på å komme i kontakt med noen for å drikke eller komme på do. Hvorfor har hun ikke en knapp for å tilkalle hjelp?
Det kan i tilfeller av alvorlige sinnslidelser kanskje være riktig å betale den høye prisen av slike alvorlige bivirkninger av antipsykotisk medisin Nozian (Psykoser) og Zyprexa (behandling av schizofreni). Men med å se i felleskatalogen kan man lese seg til at hun lider av medisinbivirkninger og at det ikke er ”medisin som er vanlig å gi ved søvnproblemer”.
Vi er sikker på at vår XXX lider mer av bivirkningene enn av å sove dårlig. Hun sier til oss at hun heller vil dø enn å fortsette å være så trøtt som nå.
Vi krever at de som lege med selvsyn vurderer de alvorlige bivirkningene, da avdelingen åpenbart ikke har vært stand til det. I følge avdelingen har legen til syvende og sist ansvaret for medisineringen.
Vi krever også at antipsykotiske medisinen Nozinan og Zyprexa tas bort. Hvis ikke skal dette brevet oppfattes som en klage til fylkeslegen med krav om ny lege.
Mvh
XXX XXX