Rekommandert brev


Walter Keim

Almbergskleiva 64

6657 Rindal, 16.11.2013



Fylkesmann Sør-Trøndelag

Postboks 4710, Sluppen

7468 Trondheim


Kopi: Pasient- og brukerombudet



Klage (ref. 2013/9107): Pliktbrudd, uforsvarlig legevirksomhet (Hpl §4) og Hpl § 67


Kjernen i klagen er følgende problemstilling: Lindrende sedering bør bare gis unntaksvis, ved utålelig lidelse som springer ut av og domineres av fysiske symptomer. Psykisk lidelse alene er ikke indikasjon for lindrende sedering. (vedlegg 1: Retningslinjer for lindrende sedering til døende ) pasienten led av ”melenastrømninger” (blødninger) siden 14.9. uten at engang smerter er dokumentert, med andre ord mangler grunnforutsetning for sedering ”utålelig (fysisk) lidelse”. Minutter før det ble gjort har alle familiemedlemmer sett henne tilsynelatende uten smerter ved full bevissthet, fremstod som veldig klar, orientert og snakket med alle.

Men etter at pasienten kritiserte anestesilegen ("djevelens sønn"), ble det påstått at det er travelt i overvåkningen i 2. etasje (jeg så bare tomme senger), vi ble fjernet fra rommet og lovt å kunne fortsette samtalen på avdelingen i 6. etasje. Bare noen minutter senere kommet fram til avdelingen var hun brakt til taushet og døde to døgn senere uten å kunne snakke i denne tiden.


I (lege-)journalen mangler både informasjon til og samtykket av pasienten. Det er godt dokumentert i pasientjournalen at hun var helt imot å bli ”dopet ned”. Pårørende ble ikke informert på forhånd, men tvert imot forespeilet om å kunne kommunisere med pasienten i avdelingen.


Den 23.10.13 ble det krevd igjen innsyn i sykepleierdelen og etter mottak av hele pasientjournalen 31.10.13 ble det levert kommentarer med følgende konklusjon/sammenfatning:


Samlet er sederingen ikke indisert, da forutsetning ”utålelig (hovedsakelig fysisk) lidelse” mangler. Selv om indiseringen skulle antas er sederingen uten tvil mer inngripende enn nødvendig (”overkant tungt”), grunnen (blodtap pga uro agitasjon) er ikke dokumentert og meget tvilsom, dokumentasjonen i journalen ufullstendig og til dels fraværende. At anestesilegene ikke overvåket gjennomføringen av sederingen var grovt uaktsomt. Videre har avdelingen ingen kompetanse på sedering. Derfor er det grovt uaktsomt ikke å rådføre seg med anestesilegene, spesielt når forløpet er så annerledes enn anestesilegene antok. Det er derfor ikke forsvarlig legevirksomhet. Videre ble informasjonsrettigheter jfr. pasientrettighetsloven (prl.) § 3-4, medvirkningsrettigheter prl. § 3-1, helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke (prl. § 4-1) og dermed rett å nekte helsehjelp dvs. rett til frivillig behandling (SP artikkel 1) ikke fulgt. Kumulativ foreligger straffeansvar ifølge straffelovens § 229 og Hpl § 67 da samtykket mangler og det er ikke forsvarlig legevirksomhet. I sum er dette kumulativ grovt uaktsomt. Jeg kan ikke se at momenter som taler mot strafferettslig ansvar er å finne i journalen. Anestesilegens oppfatning, at hans subjektive vurdering hva som er best for pasienten og pårørende står over retningslinjene for lindrende sedering til døende og objektive lovbestemte krav kan ikke føre fram. Det viser seg dermed at pasientens skarpe kritikk av anestesilegen og sykehuset og ønske om overføring til Øya helsehus lar seg overbevisende underbygge med sterke saklige grunner og den her dokumenterte inkompetanse av Kvinne-barn-senteret i St. Olavs hospital på område sedering.”


Ikke indisert sedering uten samtykket forkortet livet fra ca. 3 til 2 døgn. I tillegg til de forhold som kommentarene 23.10. og 31.10.13 tar opp skal her også klages over pasienten ble nektet kirurgisk operasjon å stoppe blødningene, som ble tatt opp av pårørende 19.9. (avvist med hjelpeløs vaktlege) og 14.10.13. Her henvises til ”Nasjonal veileder beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling” utgitt av Helsedirektoratet. pasienten var veldig glad i livet (”livet er kjært”), klar over at 2. cellegiftkur ville bli en stor påkjenning og hadde allerede bestilt mange hjelpemidler (bl. a. rullestol) for å leve videre allikevel. Alle hjelpemidlene ble levert den dagen utskrivningen var planlagt. Pårørende ble – i strid med nasjonal veileder – ikke tatt på råd og spurt om noe. Sederingen hindret pasienten å be oss om hjelp å fremme hennes syn ovenfor sykehuset.


Løsning kan altså være å gjøre kjent og å innføre Norsk lov i St. Olav s Hospital for å løfte pasientintegritet og pasientautonomi fra honnørordstatus til realitet og virkelighet i pasienthverdagen.


20.9.13 var det møte med anestesilegen og 14.10.13 møtte sønnene flere leger. Jeg har vært og er fremdeles villig til å møte og høre hva St. Olavs Hospital å si til disse kommentarene (vedlegg 3).


St. Olavs Hospital har 23.10.13 (vedlegg 2) fått en frist til 9.11.13. Riktignok ønsket KEK (uavhengig) 1.11.13 å ”se på saken”. Kvalitetsutvalget meddelte 6.11. å ta opp saken, men St. Olavs Hospital valgte ikke å svare innen fristen. Det var ikke mulig å avklare om mandatet til møte 19.11. går ut over ”medisinske avklaringer” (vedlegg 5). KEK snudde 13.11. og skriver plutselig: ”Når saken er ferdig behandlet hos Fylkesmannen, vil vi vurdere om saken også skal behandles i KEK.”1 Derfor sendes saken over til Fylkesmann for behandling. Referatene fra kvalitetsutvalget og evt. KEK vil bli sendt til Fylkesmannen når dem foreligger.


Det refereres til Rundskriv IK-2/2008, Saksnr. 2008/34, 1.10.2008 (vedlegg 7) at det er en 6 måneders frist. I ”Bærum-saken” ble denne fristen oversittet og Riksadvokaten henla derfor saken.


Sivilombudsmannen skrev 8.11.2006 (ref. 2006/147): ”Spørsmål om manglende samtykke til behandling m. v. synes ikke å ha vært omfattet av tilsynssaken. Dette spørsmål må derfor i første omgang tas opp med Helsetilsynet.” Det kreves at Fylkesmannen behandler dette spørsmålet på en måte at tilbakesending til Fylkesmannen unngås.


Mvh

Walter Keim


Vedlegg:

  1. Den norske lægeforening. Rådet for legeetikk, 2001: Retningslinjer for lindrende sedering til døende: http://web.archive.org/web/20131014104347/http://legeforeningen.no/spesial/norsk-forening-for-palliativ-medisin/veiledere/retningslinjer-for-lindrende-sedering-til-doende/

  2. 23.10.13: Kommentarer til sedering av pasienten, født XX.X.XXXX med svarfrist 9.11.13.

  3. 31.10.13: Kommentarer (sykepleierdelen) til sedering av pasienten, født 14.5.1943 med svarfrist 9.11.2013.

  4. 07.11.13: Brev til Kvinneklinikken der jeg forklarer at jeg var villig å stille på møte før og ber om møte

  5. 11.11.13: Forsøket å avklare mandatet til møtet 19.11. mislyktes

  6. Legejournal og sykepleienotatene 9.9. til 20.9.2013

  7. Rundskriv IK-2/2008, Saksnr. 2008/34, 1.10.2008: Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonellovens §67: http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/2008/rundskriv_ik_2_2008.pdf

1 Ifølge Retningslinjene skal KEK støtte og gi råd sykehusene, mens KEK i St. Olavs behandler saker først etter Fylkesmannens behandling


[Pasientrettigheter]