Til
Vestre Viken, 3.9.24

Klagen mot avslaget 14.8.23 om innsyn opprettholdes og kreves oversend til klageinstans dvs. overordnet forvaltningsnivå uten ugrunnet opphold i henhold til Offentleglova §32.

Det henvises til brevet 04.07.2024 av Helse Sør-Øst RHF om BET i Vestre Viken til Helse- og omsorgsdepartementet: "Etter tre workshoper og drøftingsrunde er klinikkdirektørens anbefaling at dagens organisering av BET-seksjonen, som har vært siden 2018, ikke skal bestå".og "Klinikkdirektøren anbefaler utredning av et BET-tilbud på poliklinisk/oppsøkende virksomhet,..." og presiseres at innsyn gjelder denne anbefaling.

Det henvises igjen til nasjonal interesse bl. a. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Helse- og omsorgsdepartementet påpekt 14.8.24 og også fra BET pasientperspektiv.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Oppfølging: 19.09.2024: Helse- og omsorgsdepartementet ber Vestre Viken å oversende klagen om innsynnekt.

On 02.09.2024 09:28, vvhf pb innsyn wrote:

Viser til din klage på innsynsbegjæring datert 23. august 2024. Nedenfor følger svar fra Klinikkdirektør for Psykisk helse og rus, Kirsten Hørthe:

«Vestre Viken vil på eget initiativ oversende konsekvensvurdering av alternativ organisering av BET-tilbudet nå denne foreligger. Når det gjelder utlevering av arbeidsnotater fra våren 2024 opprettholdes beslutningen om at det materialet som finnes er å anse som internt forarbeid, og utleveres derfor ikke.

Vestre Viken har forholdt seg til Sivilombudsmannens flyer om innsynsbegjæringer Innsynsguide-flyer.pdf (sivilombudet.no), hvor vår forståelse er at for klager om manglende innsyn er det en ti-dagers frist for behandling.

Vestre Viken har gjentatte ganger påpekt at det har vært misforståelser knyttet til omstillingsprosessen, blant annet at det skulle vært beskrevet et forslag om å nedlegge døgntilbudet i BET. Det er ikke riktig. BET-tilbudet har gjennom de årene det har eksistert hatt flere ulike organiseringsformer. Det som vurderes er at dagens form ikke er tilfredsstillende, blant annet pga ventetid. Det er derfor besluttet å iverksette en konsekvensutredning, for å vurdere alternativ organisering. I klagen framgår at du «ikke kan se at innsyn i beslutningen "at det skal iverksettes en konsekvensutredning av selve tilbudet"  er behandlet»

Offentleglova § 14 som det vises til unntar dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument) fra offentlighet.  Vestre Viken har dessverre ikke noe internt dokument som inneholder beslutning om konsekvensutredning ut over det drøftingsdokumentet som allerede er utlevert. Det vil naturlig nok ikke være mulig å gi innsyn i et ikke produsert dokument.»

Med vennlig hilsen

Linda Ovenstad Alstad

Avdelingssjef | Dokumentsenteret | Kommunikasjon og samfunnskontakt

Vestre Viken | www.vestreviken.no

On 14.08.2024 15:27, «Innsynsbegjæring: LDOs brev, beslutning konsekvensutredning» Walter Keim wrote:

Vennligst finn LDOs brev datert 29.7.24. Underlig at den ikke motatt.

Jeg kan ikke se at innsyn i beslutningen "at det skal iverksettes en konsekvensutredning av selve tilbudet"  er behandlet. Nektelsen av innsynet påklages.

For å femme den varslete deltagelse og pga. stor samfunnsmessig betydning påklages nektelsen basert på Offentlighetsloven § 14:

Viser til avslag over og vil med dette påklage avslaget/be om en utvidet begrunnelse og ny vurdering av innsynskravet.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14. Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.
Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.

Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Det begjæres innsyn i medhold av offentlighetsloven i beslutningen "at det skal iverksettes en konsekvensutredning av selve tilbudet".

I notatet 4. juni 2024 leser jeg "I tillegg er det gjort et oppstartsarbeid knyttet til BET-behandlingstilbudet (basal eksponeringsterapi)."

Det begjæres innsyn i dette oppstartningsarbeidet.

Transparens kan støtte opp under at det "tilstrebe(s) at interesserte parter får oppdatert informasjon om hvor prosessen rundt BET-tilbudet står".

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com