[English]
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has 2017 called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Til Legeforening, kopi: Norsk psykiatrisk forening journalister, pasientorganisasjoner
Ifølge retningslinjene skal alle med psykose diagnose tilbys nevroleptika. Hvor mange blir medisinert? Hva er pasientenes reaksjon? Hvordan gjennomføres medisineringen? Hva kan følgene av opphør av tvang være?
Pasientandeler:
96% av tvangsinnlagte diagnostisert med psykose medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011): https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/12/05/tvangsbegrensningsloven-har-et-hovedproblem/
93% av alle akutt pasienter schizofreni diagnose i perioden 2014 til 2015 i Haukeland sykehus (Strømme et al. 2022): https://journals.lww.com/psychopharmacology/pages/articleviewer.aspx?year=2022&issue=01000&article=00007&type=Fulltext
97,3% på et eller annet tidspunkt med diagnose psykose i Finland: Bergstrøm et al. 2018: http://wkeim.bplaced.net/files/Bergstrom-2018.png
99,5% døgntilbud i Norge for diagnose psykose https://wso.no/2021/02/bbc-radio-om-medikamentfrie-tilbud-i-norge/
98%-100% of people diagnosed with schizophrenia inside our psychiatric units - and 90% living in the community - are on neuroleptics, https://www.theguardian.com/commentisfree/2008/mar/02/mythoftheantipsychotic
The majority (91.6%) of participants diagnosed psychosis were using psychotropic medication (Waterreus et al. 2012)
93% av pasienter med diagnose psykose i Stockholm fikk antipsykotika (Svedberg et al. 2001)
Kritikere av medisinfri behandling anslo at antipsykotika hjelper lite for om lag 20 prosent av pasientene med schizofreni, mens sammenstilte dobbeltblindstudier av moderne antipsykotika antyder at så mange som 91 prosent av schizofrenipasienter er uten genuin positiv virkning dvs. god akutt symptomreduksjon av virkestoffene (Leucht 2017). Det tyder på at mange non-respondere får antipsykotisk behandling under press eller tvang, og det er kanskje ikke overraskende om en del av dem engasjerer seg for endringer. Disse pasientene opplever bare bivirkninger og ulemper uten nytte. Det er faglig uforsvarlig.
Pga. mangel på studier av antipsykotikanaive pasienter er effekten usikker. Folkehelseinstituttet konkluderer 2019 i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Bola 2011 og FHI 2021 ISBN 978-82-8406-251-8: The effect of antipsychotics on first episode psychosis kommer til samme resultat.
God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Trea (NNT 3). men “(N)othing is known about the very long effects of antipsychotics compared to placebo” er ikke.tatt hensyn til. Det påstås at vedlikeholdsmedisinering beskytter mot tilbakefall, men effekten er tidsavhengig ifølge Ceraso, Leucht et al. 2020, se fig. 10. Schlier et al. 2023 gjennomførte den første metaanalysen som samler langtidseffektene av antipsykotisk vedlikehold versus seponering på funksjonell recovery hos personer med schizofrenispekterforstyrrelser. Resultatet var at fordelen ved vedlikehold forsvinner etter to år. Den kliniske erfaring at sykdommen kommer tilbake ved seponering er et synsbedrag da abstinens ignoreres
«The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”. Johannessen et al. 2021: "we must realize that today’s drugs for the most serious mental disorders are not as effective as one might hope".
96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern mottok medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. minst 70% blir medisinert uten nytte. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange pasienters recovery svekkes i lengden.
På grunn av liten nytte og mange bivirkninger ønsker mange pasienter å slutte med antipsykotika. (Lieberman et al. 2011: opp til 74%) in 18 måneders CATIE studie. “The Tapering Anti-Psychotics and Evaluating Recovery (TAPER) Research Consortium” addresser dette (Koops et al. 2023). HAMLETT står for “Handling Antipsychotic Medication Long-term Evaluation of Targeted Treatment”. Marieke Begemann et al. 2020 spør “To continue or not to continue? Antipsychotic medication maintenance versus dose-reduction/discontinuation in first episode psychosis. Svaret ventes 2026 med 3,5 år lengde. Antipsychotic Discontinuation and Reduction” (RADAR) viste at personer som gradvis reduserer sin antipsykotiske medisin har større sannsynlighet for å få tilbakefall enn personer som fortsetter det. Ved 2-års oppfølging var det ingen forskjeller i sosial funksjon, symptomer, bivirkninger eller livskvalitet. Studielengden er 2 år.
Wunderink 2024: Antipsychotics Can Be Tapered Safely Without Increasing Relapse Risk. Tapering antipsychotics slowly and with supported decision-making may improve care for patients with psychosis. “Guided antipsychotic reduction to reach minimum effective dose (GARMED) in patients with remitted psychosis: a 2-year randomized controlled trial with a naturalistic cohort” (Liu et al. 2023) concluded: “Guided dose reduction group is a feasible approach as the majority of patients had a chance to taper antipsychotics to certain extents”.
Pga. pasientenes motstand er det bare med tvangsmedisinering at så mange kan medisineres. Sivilombudsmannen kjente 21.1.2019 (uttalelse 2017/3156) tvangsmedisinering ulovlig, Helsedirektoratet har sabotert Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
Non-respondere bør neppe presses eller tvinges til antipsykotisk behandling under tvang (96% medisineres: Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Feiloppfatningen at det er uetisk ikke gi antipsykotika legitimerer denne overmedisineringen. Forsker setter fokus på at de tvangsutsatte selv kan ta affære.
WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
