Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application." Special Rapporteur on Torture 4. mars 2013
Walter Keim, pensjonert
høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergsklaeiva 64
6657
Rindal
Høring - oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har send ut en Høring - oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget som er i strid med internasjonale forpliktelser og pasienters helse (WHO, Open dialogue, BET). 2 årtier med sabotasje av tvangsreduksjon blir belønnet med nedsatt sannsynlighet for tvangsmedisinering og skjønnsmessige bestemmelser som åpner for fortsettelse av for høyt tvangsbruk som skader helsen.
Det tas utgangspunkt i mandatet til Tvangslovutvalget: Utvalget skal også utrede forholdet til våre internasjonale forpliktelser ... og behov for endringer i regelverket for å imøtekomme disse forpliktelsene... Det nye regelverket skal støtte opp under regjeringens mål om å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste.
EMKs Artikkel 5 om frihetsbegrensning med sinnslidelse («unsound mind») er fra 1950, diskriminerende og åpenbart i motsetning til bl. a. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006. Slik motstrid løses med Lex specialis og Lex posterior som begge gir CRPD forrang. EMK fra 1950 sikrer minimumsrettigheter for borgerne mot staten. Ifølge EMK Art 53 skal EMK ikke brukes å innskrenke rettigheter. Det er et misbruk å bruke EMK når det finnes andre konvensjoner f. eks. CRPD som sikrer sterkere rettigheter.
Det er et flertall i Stortinget å kooperere CRPD i menneskerettsloven.
CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.
Nedsettelse av kravet til alminnelig sannsynlighet for «helbredelse eller vesentlig bedring» er i et spenningsforhold til tortur og er i strid med WHOs forslag om tvangsfri behandling. Sivilombudsmannen uttaler i sin høringsuttalelse til NOU 2019:14: «Ombudsmannen mener at et senket prognosekrav fremstår problematisk ut fra myndighetenes plikt til å forebygge tortur og annen umenneskelig og nedverdigende behandling og ut fra vurderinger av forholdsmessighet.
Stortinget har støttet i Innst. 329 S (2019-2020).«riktig rettsanvendelse» angående tvangsmedisinering dvs. støttet kravet «stor sannsynlighet» for «helbredelse eller vesentlig bedring».
Rindal, 9.10.21
