Hjelpeintervensjon for advokaten som er innklaget av Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus pga. tvangsmedisinering

Hjelpeintervensjon fordi Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus hadde sendt en bekymringsmelding om en advokats atferd til Tilsynsrådet. Advokaten representerer pasienter i klager på tvangsmedisineringsvedtak.

Det refereres artikkelen: "Advokat rystet etter bekymringsmelding: – Det oppleves temmelig drøyt". Det er helt utrolig at en advokat får kritikk for å være for engasjert for sine pasienter.

I belteleggingsskandalen framsto psykiatrien som rettssikkerhestmessig katastrofeområde. Et tvangslovutvalg ble nedsatt, som foreslo utfasing av beltelegging, som skjedde i Island for 90 år siden. http://wkeim.bplaced.net/files/tvangsmedisinering.html

Derfor fortjener advokatens engagement ros.

International Commission of Jurists (ICJ) henvende seg 20.2.15 til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) "Undersøkelse av vedtak truffet av kontrollkommisjoner og fylkesmenn" om tvang som ble 27.3.15 videresend til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet henviste 22.4.15 til innsyn hos Fylkesmann og å søke midler for et forskningsprosjekt.

Jeg har 21.12.20 søkt innsyn i et tvangsmedisineringsvedtak men ble nektet innsyn av Helsediretoratet i sladdet versjon og fikk 4.3.21 ikke medhold hos Sivilombudsmannen.

Dessverre er problemstillingen fremdeles aktuell etter 9 år.

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet» ikke oppnåes. Fylkesmannen skrev til Helsedirektoratet «Sivilombudsmannens lovtolkning medfører en reell fare for at især pasienter med førstegangspsykose ikke får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.» Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Fylkeslegen (nå statforvalteren) er nærmest et latterlig klageorgan. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

To mastergradsoppgaver belyser problemstillingen:

Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».

I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er retten budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i § 4-4, da dette er
en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.

At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en rettsstat uverdig.

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com