Emne: Sak 19/1192 Klage mot nektelse av innsyn - håndtering av varsler - arbeidsmiljøklager og faktaundersøkelsen

Dato: 4. April 2019
Fra: Walter Keim <walter.keim@gmail.com>
Til: kommune Grimstad postmottak(at)grimstad.kommune.no <postmottak@grimstad.kommune.no>

Til
Grimstad kommune

Fylkesmannens vedtak 19.3.19, ref. 2019/1736 opphevet Grimstad kommunes vedtak av 04.02.2019.

Allikevel opprettholdes nektelse av innsyn i arbeidsmiljøklagene og delvis nektelse av innsyn i faktaundersøkelsen.

Nektelse av innsyn påklages.

Kommunen begrunner nektelsen 26.03.2019 bl. a. slik med offl. § 23 (1):

«Klagene og faktaundersøkelsen inneholder omfattende opplysninger om en arbeidskonflikt som kan unntas fra innsyn når dette «er påkrevd» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av «personalforvaltninga til organet».... Saken fikk sin avklaring gjennom at det ble inngått rettsforlik mellom den ansatte (saksøker) og kommunen (saksøkt).
Kommunens vurdering er at store deler av opplysningene i dokumentene er av en slik karakter at en offentliggjøring vil kunne medføre en ny runde med konflikt og spekulasjoner som det er sannsynlig vil kunne gå ut over enhetens evne til å utføre sentrale oppgaver i kommunens drift.
Vi legger videre vekt på det er stor risiko for at ansattes vilje til og ønske om å varsle om mulige kritikkverdige forhold (jf arbeidsmiljøloven kap 2 A, varsling) vil reduseres kraftig dersom konkrete opplysninger som dette blir offentliggjort.»

På basis av justisdepartementets veileder og en avgjørelse av en Fylkesmann opplyses om offentlighetslovens praktisering (se også Norsk Presseforbund forslag til klage):

Det tredje og siste tilfellet § 23 (1) gir hjemmel for unntak, er når dette er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av personalforvaltningen til organet. Også dette unntaket er begrunnet ut i fra at forvaltningen i en forhandlingssituasjon kan ha et legitimt behov for å unnta opplysninger. Begrepet personalforvaltningen henviser til opplysninger om for eksempel arbeidstid, arbeidskonflikter og lignende, men unntak må altså være påkrevd av hensyn til at forvaltningen skal drive best mulig personalpolitikk. En arbeidskonflikt kan derfor ikke alene begrunne unntak, med mindre det er nødvendig å skjerme opplysninger for at forvaltningen skal løse konflikten på best mulig måte. Dette følger også klart av Justisdepartementets rettleiar, s. 139:

”Dette alternativet kan gi grunnlag for unntak òg for opplysningar knytte til forhandlingar som ikkje direkte har å gjere med dei økonomiske interessene til organet, til dømes forhandlingar som gjeld arbeidstidsordningar. Unntaket vil òg kunne omfatte opplysningar som gjeld konfliktar på arbeidsplassen, men kan berre nyttast for å verne om interessene til organet. Dersom berre andre interesser blir skadelidande ved innsyn, som interessene til tilsette eller ei fagforeining, kan ikkje dette unntaket brukast.”

Skadekrav:

I tillegg til at ett av de overnevnte situasjoner må være til stede, stilles altså et krav om at det må foreligge en konkret fare for skade på beskyttelsesverdige offentlige interesser. Justisdepartementet understreker i sin veileder at skadekravet gjelder for alle disse tilfeller:

”I alle desse tre tilfella gjeld kravet om at unntak frå innsyn må vere påkravd. Det inneber at det må føreliggje ei ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade dei interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang.”

At skadekravet stiller strengere krav til unntak enn vanlig, er også lagt til grunn av Fylkesmannen in Oppland, i sak 2008/4939: Klage over Sel kommunes avslag på anmodning om innsyn i sluttavtale, der Fylkesmannen blant annet skriver:

”Loven krever imidlertid at unntak må være ”påkrevd”, og ifølge veilederen til offentlighetsloven er dette et strengt krav. Skulle kommunens synspunkt blitt lagt til grunn, ville alle avtaler som gjelder avslutning av arbeidsforhold i det offentlige vært unntatt, noe som ikke kan sies å være i samsvar med intensjonene i offentlighetsloven[…]. I foreliggende sak er arbeidsforholdet opphørt. Behovet for unntak ville ha vært et annet dersom det dreide seg om en pågående konflikt eller i en sak hvor konflikten var løst og ansettelsesforholdet løp videre. [..]Loven krever imidlertid at det må sannsynliggjøres at offentliggjøring vil føre til en eller annen form for skade, noe som ikke er gjort i denne saken”.

Avgjørelsen illustrerer også at § 23 (1) som regel vil være et tidsbegrenset unntak. Dette er en logisk konsekvens av at unntak skal være påkrevd av hensyn til pågående forhandlinger. Det vil følgelig som regel ikke være et legitimt behov for unntak når forhandlingene er avsluttet. Dette skriver også Justisdepartementet i sin veileder, samme punkt:

”Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, løns- eller personalforvaltninga til organet vil ofte ikkje tilseie at det bør nektast innsyn i opplysningar over eit lengre tidsrom.Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått.”

Økonomisjefen varsel til kontrollutvalget (lysark, video) inneholder ikke arbeidskonflikt eller personalsak spørsmål. Denne saken er dessuten løst gjennom rettsforlik. Kommunens «sannsynlige» vurdering av spekulasjoner av mulige reaksjoner er lite konkret.

I kommunestuyret 10.12.18 opplyste rådmannen: «Vi gjorde et rettsforlik forrige uke, knyttet til en personalsak. Denne saken har ingen kobling mot innkjøpsaken eller varsling, sa rådmann Tone Marie Nybø Solheim under orienteringen.» Ordføreren uttalte ovenfor Grimstad Adressetidende 7.10.19:

«Ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) er tilfreds med forliket, men understreker også overfor avisen at saken ikke må kobles til Moens rolle som varsler.
- Det er viktig å presisere at avslutningen av økonomisjefens ansettelsesforhold i Grimstad kommune ikke på noen måte er relatert til hans rolle som varsler i innkjøpssaken. Det ville være helt uakseptabelt. Selv om Agderposten og andre stadig gjentar denne koblingen, blir ikke påstanden mer sann, skriver han i en e-post til avisen.»

Kommunens spekulasjoner at «ansattes vilje å varsle ... vil reduseres kraftig» ved offentliggjøring er i et spenningsforhold til rådmannens og ordførerens forsikringer som settes i et merkelig lys og fører til spørsmålet: Hva inneholder faktaundersøkelsen?

Det er nektelsen av innsyn som skaper spekulasjoner. Både offentligheten, skattebetalere og ikke minst potensielle varslere har ifølge offentlighetsloven krav på innsyn. Kommunens begrunnelse er spekulativ, i motsetning til rådmannens og ordførerens utsagn og fyller ikke offentlighetslovens strenge tidsbegrensete krav om å være «påkrevet» i forbindelse med skade.

Oppsummering:

• Både arbeidsmiljøklager og faktaundersøkelsen er knyttet til en konflikt som er avsluttet med rettsforlik

• «ønsket om å varsle om mulige kritikkverdige forhold» ble svekket gjennom oppsigelse av varsleren

• forsikringene av rådmann og ordføreren at oppsigelsen ikke har noe med varslet å gjøre svekker grunnlaget å unnta arbeidsmiljøklager og faktaundersøkelsen fra innsyn

• det er unntagelsen av innsyn i strid med offentlighetsloven som skaper spekulasjoner om faktaundersøkelsens kvalitet

• den spekulative vurderingen om «ny runde med konflikt og spekulasjoner» pga. innsyn oppfyller ikke de strenge krav om skade i offentlighetsloven

Derfor kan ikke innsyn i arbeidsmiljøklager og faktaundersøkelsen nektes med henvisning til offentlighetsloven.
«Grimstad har falt fra 13. til 269. plass på rankingen over åpne kommuner.» Etterlevelse av offentlighetsloven kan bidra å vinne tilbake tillit.

Mvh
Walter Keim

5.4.19 videresend til Fylkesmannen: «Kommunen fastholder derfor sine vedtak om å gi delvis innsyn i rapportene fra faktaundersøkelsene og avslå innsyn i arbeidsmiljøklagene, begge etter offl. §23.1, med begrunnelse i at vi anser at det er en konkret fare for at offentliggjøring av innholdet i dokumentene vil skade kommunens personalforvaltning. Det er altså ikke tatt hensyn her til enkeltansatte som fortsatt arbeider i kommunen eller økonomisjefen.»

15.5.19: Fylkesmannen opphever kommunens vedtak.

Oppfølging 25 Juni 2019 klage til kommunen over nektelse av innsyn 3.6.19

Til Grimstad kommune

Nektelse av innsyn i 2 arbeidsmiljøklager og Faktaundersøkelsen gjennomført av Tinia AS påklages.

Ordlyden offl. § 23.1 ordlyd er "Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet." Det kreves en begrunnelse bl. a. om det er økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga som påberopes.

Det henvises til at Økonomisjef (Moen) fikk 1,7 millioner etter forlik (kommunal-rapport.no).

Videre påklages nektelse av innsyn i faktura ut over de to regninger (kr. 624 575.- og kr. 120 125.-) fra Tina AS for å komme fram til samlete kostnader som det ble begjært innsyn i.

Mvh
Walter Keim

Svar 11.2.19: Til Walter Keim, Dokumentet 19/1192-7 Oversendelse til Fylkesmannen - klage mot nektelse av innsyn - håndtering av varsler - arbeidsmiljøklager og faktaundersøkelsen for sak Begjæring om innsyn - håndtering av varsler - faktaundersøkelsen er blitt sendt fra Grimstad kommune. Se vedlegg for innhold i ekspederingen.

Fylkesmann 19.3.19, ref. 2019/1736: Grimstad kommunes vedtak av 04.02.2019 oppheves under henvisning til begrunnelsen over. Vedtaket er fattet med hjemmel i fvl. § 34 fjerde ledd.

Den 04.02.2019 14:22, skrev post@grimstad.kommune.no:

Til Walter Keim,

Dokumentet 19/1192-5 Svar på begjæring om innsyn - håndtering av varsler - faktaundersøkelsen for sak Begjæring om innsyn - håndtering av varsler - faktaundersøkelsen er blitt sendt fra Grimstad kommune. Se vedlegg for innhold i ekspederingen.

Dette er en systemgenereret e-postmelding som ikke kan besvares.

Vedtak 4.2.2019:

Begjæringen er nå saksbehandlet, og det gis delvis innsyn etter følgende vurderinger:

 2 arbeidsmiljøklager på Helge Moen: Innsynsbegjæringen avslås, med bakgrunn i offentleglova
§23.1.
 Forespørsler om faktaundersøkelsen angående Helge Moen: Likelydende tilbudsforespørsel ble
sendt til tre forskjellige tilbydere, Skagestad+Eikerapen AS, Bedriftskompetanse AS og Tinia AS.
Det gis fullt innsyn i tilbudsforespørselen, se vedlagt dokument.
 Anbudene til faktaundersøkelsen: Det ble kun sendt inn ett tilbud, fra Tinia AS. Det gis delvis
innsyn. Vedlagt følger sladdet tilbud og kontrakt.
Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold som
det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 og tilsvarende iht offentleglova §
13.
Vi har foretatt en konkret gjennomgang av dokumentene det er bedt om innsyn i og sladdet
opplysninger som kan være i strid med ovenstående. Det er foretatt en konkret vurdering av
hvorvidt opplysningene kan være til skade for fremtidig konkurranse, eventuelt være med på å
svekke eller forrykke posisjonen for den som får innsyn i sitt tilbud. Sladding av dokumentene er
gjort med hjemmel i forvaltningsloven § 13, 2. ledd.
 Samlede kostnader av faktaundersøkelsen: Det gis delvis innsyn i fakturaer fra Tinia AS, to
sladdede fakturaer er vedlagt.
Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold som
det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 og tilsvarende iht offentleglova §
13.
Vi har foretatt en konkret gjennomgang av dokumentene det er bedt om innsyn i og sladdet
opplysninger som kan være i strid med ovenstående. Det er foretatt en konkret vurdering av
hvorvidt opplysningene kan være til skade for fremtidig konkurranse, eventuelt være med på å
svekke eller forrykke posisjonen for den som får innsyn i sitt tilbud. Sladding av dokumentene er
gjort med hjemmel i forvaltningsloven § 13, 2. ledd.
 Faktaundersøkelsen gjennomført av Tinia AS: Innsynskravet avslås med hjemmel i offentleglova
§23.1.