Subject: Innsyn i medhold av offentlighetsloven i vedtak om tvangsmedisiering der advokaten som ble innklaget til Disiplinærnemnden for advokater var fullmektig |
From: Walter Keim <walter.keim@gmail.com> |
Date: 26.09.2024, 09:50 |
To: Statsforvalteren i Oslo og Viken <sfovpost@statsforvalteren.no> |
BCC: "Walter.Keim(at)gmail.com" <Walter.Keim@gmail.com> |
Det begjæres innsyn i medhold av offentlighetsloven i vedtak om tvangsmedisiering der advokatenen som ble innklaget til Disiplinærnemnden for advokater var fullmektig.
Det henvises til Helsedirektoratets brev "Undersøkelse av vedtak
truffet av kontrollkommisjoner og
fylkesmenn" ref: 15/3129-2, datert 22-04-2015:
http://wkeim.bplaced.net/files/2015.04.22-Hdir-til-ICJ-%20vedtak-Fylkesmenn-kontrollkommisjoner.pdf
Vedtakene er dermed som et utgangspunkt også unntatt offentlighet, jf. offl. § 13. Deter likevel mulig
at dere i henhold til offentlighetslovenvil kunnefå utlevertklagevedtak fra
kontrollkommisjoner og fylkesmenn, forutsatt at de nevnte instansene først fjerner all
personidentifiserbar informasjon fra vedtakene, jf. forvl. § 13 a nr. 2.
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig og også klart å fjerne personidentifiserbar informasjon.
Saken har offentlig interesse, se Advokatwatch: "Statsforvalter har sendt bekymringsmelding om advokats atferd: – Virket mer engasjert enn vanlig i slike saker" Har klaget inn advokat for brudd på etiske regler.
To mastergradsoppgaver om tvangsmedisinering: Vedtak er rettsstridig og uten domstolprøving belyser problemstillingen:
Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».
I de 46
lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens
kapittel 36 er det ingen der retten vurderer
vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen
høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som
gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor
tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang
for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk
helsevernloven. Er rettssikkerheten
tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave
i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020).
Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven
foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i
klager etter tvistelovens kapittel 36.
Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en
pasient går til søksmål etter tvistelovens
kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter
phvl. § 3-3, med påstand om opphør av
tvangsmedisinering, er retten
budet av det kravet som er reist, nemlig opphør
av vedtaket etter phvl. § 4-4. I og med
domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det i teorien
bety at domstolen kan overprøve vilkårene i §
4-4, da dette er
en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg
synes det er spesielt overbevisende for TUD, der
tvangsmedisinering er som regel den eneste
behandling.
At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en rettsstat uverdig som tilsier offentlig interesse.
Mvh
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com