Det begjæres innsyn i medhold av offentlighetsloven i vedtak om tvangsmedisiering der advokatenen som ble innklaget til Disiplinærnemnden for advokater var fullmektig.

Det henvises til Helsedirektoratets brev "Undersøkelse av vedtak truffet av kontrollkommisjoner og
fylkesmenn" ref: 15/3129-2, datert 22-04-2015: http://wkeim.bplaced.net/files/2015.04.22-Hdir-til-ICJ-%20vedtak-Fylkesmenn-kontrollkommisjoner.pdf

Vedtakene er dermed som et utgangspunkt også unntatt offentlighet, jf. offl. § 13. Deter likevel mulig
at dere i henhold til offentlighetslovenvil kunnefå utlevertklagevedtak fra
kontrollkommisjoner og fylkesmenn, forutsatt at de nevnte instansene først fjerner all
personidentifiserbar informasjon fra vedtakene, jf. forvl. § 13 a nr. 2.

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156)  uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig og også klart å fjerne personidentifiserbar informasjon.

Saken har offentlig interesse, se Advokatwatch: "Statsforvalter har sendt bekymringsmelding om advokats atferd: – Virket mer engasjert enn vanlig i slike saker" Har klaget inn advokat for brudd på etiske regler.

To mastergradsoppgaver om tvangsmedisinering: Vedtak er rettsstridig og uten domstolprøving belyser problemstillingen:

• Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».

• I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
  Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er retten budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i § 4-4, da dette er
  en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.

At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en rettsstat uverdig som tilsier offentlig interesse.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com