-------- Forwarded Message --------

Til
Sivilombudet

Det refereres til begjæring om innsyn datert 26.9.24 (ref. 2024/1409 - 4) til Statsforvalteren i Oslo og Viken påklaget 4.10.24 som er fremdeles ubesvart. Den 27.11.24 ble begjæringen videresend til overordnet forvaltningsorgan Statens helsetilsyn. Påminnelser 13.2.25 og 22.3.25 førte ikke fram.

Derfor klages manglende svar til Sivilombudet.

Det påberopes offentlig interesse.

Helsedirektoratet henviste 22.4.15 til innsyn hos Fylkesmann angående vedtak om tvangsmedisinering.

I Damark blir Afgørelser fra Det Psykiatriske Ankenævn som inkluderer tvangsmedisinering publisert: https://stpk.dk/afgorelser-og-domme/afgorelser-fra-det-psykiatriske-ankenaevn/ som var utgangspunkt for en undersøkelse som konkluderte: «Patients’ rights and the law were not being respected».

Tvang i psykiatrien i Norge har dramatisk økt de siste 2 tiårene

«Psykisk helsevernloven» er full av gode intensjoner ommenneskerettigheter og menneskeverd og forebygging og begrensning av bruk av tvang Tvang skal bare brukes når det er «strengt nødvendig» (§ 4-2). For 20 år siden ble reduksjon av tvang krevd ved lov og støttet av alle politikere. Strategien for å oppnå dette gjennom dialog med psykiatere var imidlertid en total fiasko.

Tvangsinnleggelser (Hatling 2022) steg fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022, 10 ganger så mange som i Italia og Portugal. Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også. Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2017. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022). I 2021 klaget 2879 pasienter på 4372 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet IS-3055). 462 klager ble domstolbehandlet. Mange pasienter lider under tvangsmedisineringen. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen»

Særlig bekymringsfullt er økningen i antall personer som er dømt for overflytting til tvungen psykiatrisk omsorg fra 15 i 2002 til 315 i 2021 av totalt 3.604 senger.

Norske faktasjekkere skriver «Flere er dømt til tvungen psykiatrisk behandling» og antyder at pasienter er blitt farligere. Men det ignoreres at lovgrunnlaget er blitt endret: «slik at samfunnsskadelig eller særlig plagsom art vil kunne idømmes overføre til tvunget psykisk helsevern», jf. Strafeloven § 62 første ledd siste. punktum.

Her triumferer den såkalte Janteloven menneskerettigheter. Personlig synes jeg det er veldig problematisk når dette dominerer.

Parallelt med økende tvang er muligheten for medisinfri behandling blitt kraftig innskrenket. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har skrevet om det: «The Dying of the Light: Norway’s «Medication-Free» Services for Psychotic Patients are Fading Away».

Ombudsmannen har faktisk fastslått at tvangsmedisinering er i strid med loven (sak 2017/3156): "Forced Drugging with Antipsychotics is Against the Law: Decision in Norway". Men ledende psykiatere har senere hevdet, med henvisning til Zhu et al 2017, at det er "med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand" fordi 80 % av pasientene oppnår minimal symptomreduksjon med placebo effekten inkludert. Det er imidlertid ingen placebogruppe og minimal symptomreduksjon kan ikke oppnå høy sannsynlighet for signifikant bedring.

Manglende evidens for tvangsmedisinering

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år (1). 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2023 fattet 1808 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering.

Pasientenes lidelser

Ifølge en rapport fra Sintef mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering.

I «Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte» (Lauveng et al. 2021) av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august, 2021 anser 44% av forespurte pasienter opplever langvarig medisinering som veldig skadelig, 22% skadelig og 7% som ikke skadelig. 9% anser langvarig tvangsmedisinering som veldig nyttig 44% som ikke nyttig. Blant de ansatte finner 62% langvarig tvangsmedisinering veldig nyttig og 4% unyttig.70% av pasientene føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.

• Departementet skriver i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»

• I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

• «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)

• Mette Ellingsdalen Levd liv-antologien: Diskriminering, tvang og tortur

Pasientenes klagestorm

Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2015. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1800 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023). At vedtakene om tvangsmedisinering er i praksis rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

-------- Forwarded Message --------

Det refereres til klagen 4.10.24.

Ifølge Sivilombudsmannen skal innsynssøknader behandles uten ugrunnet opphold som hovedregel innen 1 til 3 dager (2007-01-23, Sak 2006/2192).

Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (Sivilombudsmann 23.10.2008 (8/1718).

Det  bes om at førsteinstansen minnes om å behandle klagen uten ugrunnet opphold.

Mvh

Walter Keim

On 13.02.2025 17:48, Walter Keim wrote to Statens helsetilsyn:

Jeg kan ikke se at henvendelsen er behandlet med ugrunnet opphold.

On 27.11.2024 08:56, Walter Keim wrote to Statens helsetilsyn:

Det refereres til klagen 4.10.24.

Denne klagen er ikke blitt send til overordnet klageorgan. Ifølge vedlagt brev fra Statsforvalteren i Oslo og Viken datert 9.10.24 er klageorgan Statens helsetilsyn.

Det refereres til Innsynsguiden fra Sivilombudet: "Klageinstansen har også et særlig ansvar for å behandle saken raskt der førsteinstansens saksforberedelse har tatt tid. Dersom klageinstansen er kjent med klagen og førsteinstansen
ikke oversender saken innen kort tid, bør klageinstansen minne førsteinstansen om saken og be
om å få saken oversendt innen en gitt (kort) frist".

Det  bes om at førsteinstansen minnes om å behandle klagen uten ugrunnet opphold.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

-------- Forwarded Message --------

Subject:	Re: Innsyn i medhold av offentlighetsloven i vedtak om tvangsmedisiering der Advokat XXX var fullmektig
Date:	Fri, 4 Oct 2024 19:06:55 +0200
From:	Walter Keim <walter.keim@gmail.com>
To:	Statsforvalteren i Oslo og Viken <sfovpost@statsforvalteren.no>

Jeg kan ikke se å ha fått svar.

Det refereres til Offentleglova § 32: "Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast".

Hermed påklages nektelsen av innsyn i  i vedtak om tvangsmedisiering der Advokat XXX var fullmektig.

Et evt. avslag kreves oversend overordnet klageorgan uten ugrunnet opphold.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

On 26.09.2024 09:50, Walter Keim wrote:

Det begjæres innsyn i medhold av offentlighetsloven i vedtak om tvangsmedisiering der Advokat XXX var fullmektig.

Det henvises til Helsedirektoratets brev "Undersøkelse av vedtak truffet av kontrollkommisjoner og
fylkesmenn" ref: 15/3129-2, datert 22-04-2015: http://wkeim.bplaced.net/files/2015.04.22-Hdir-til-ICJ-%20vedtak-Fylkesmenn-kontrollkommisjoner.pdf

Vedtakene er dermed som et utgangspunkt også unntatt offentlighet, jf. offl. § 13. Deter likevel mulig
at dere i henhold til offentlighetslovenvil kunnefå utlevertklagevedtak fra
kontrollkommisjoner og fylkesmenn, forutsatt at de nevnte instansene først fjerner all
personidentifiserbar informasjon fra vedtakene, jf. forvl. § 13 a nr. 2.

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156)  uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig og også klart å fjerne personidentifiserbar informasjon.

Saken har offentlig interesse, se Advokatwatch: "Statsforvalter har sendt bekymringsmelding om advokats atferd: – Virket mer engasjert enn vanlig i slike saker" Har klaget inn advokat for brudd på etiske regler.

To mastergradsoppgaver om tvangsmedisinering: Vedtak er rettsstridig og uten domstolprøving belyser problemstillingen:

• Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».

• I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
  Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er retten budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i § 4-4, da dette er
  en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.

At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en rettsstat uverdig som tilsier offentlig interesse.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com