Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
23.2.24 åpent brev send til Lars Lien, Shahram Shaygani og Solveig Klæbo Reitan.
Lars Lien, Shahram Shaygani og Solveig Klæbo Reitan forklarer i «Hva innebærer en medisinsk forståelse av psykiatrisk sykdom?» psykiatriens grunnlagt som «alltid et bio-psyko-sosialt perspektiv som også berører eksistensiell problematikk». Pilleskam og sykdomsforståelse blir oppfattet som «sentral utfordring innen samfunnets forståelse av psykiatrisk sykdom og behandling».
Petter Andreas Ringen blir referert og (feilaktig) tatt til inntekt men skriver i Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? «En ... forenkling (til bare bio-genetikk,) og devaluering av faget medisin vil både begrense legens handlingsrom overfor pasienten og undergrave pasientens og samfunnets tillit til legen. Dette rammer i siste instans pasienten / den som har lidelsen».
Ringen tar opp «bruken av tvang og medikamenter, men også mot bruken av diagnoser og, i noen tilfeller, mot selve synet på mennesket og dets autonomi» og brukermedvirkning. Disse spørsmålene ignoreres.
Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» . Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter etter 3 år. Allikevel anser ifølge Lauveng et al. 2021 86% av ansatte langvarig medisinering som nyttig. Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert uten evidens.
Leucht et al. 2017 oppsummerer 60 års forskning på antipsykotika (AP). 14% av pasientene oppnår god akutt symptomreduksjon med placebo, 9% har nytte av medikamentet Psykiatrien summerer begge tallene dvs. 23% opplever god symptomreduksjon.
Men denne effekten er usikker, da antipsykotikanaive deltagere mangler: Folkehelseinstituttet konkluderer 2019 derfor i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose ISBN 978-82-8406-009-5: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter.«Vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose.»
Schlier et al. 2023 gjennomførte den første metaanalysen som samler langtidseffektene av antipsykotisk vedlikehold versus seponering på funksjonell recovery hos personer med schizofrenispekterforstyrrelser. Resultatet var at fordelen ved vedlikehold forsvinner etter to år.
På denne bakgrunn kom anbefalingen“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable” (Danborg et al. 2019).
Allikevel blir nesten alle (pasienter) med diagnose psykose (medisinert med psykotrope legemidler) f. eks. 97,3% i Finland. Open Dialogue medisinerer 54,6% på et eller annet tidsrom og uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres.
Medisinfri behandling f. eks. Basal eksponeringsterapi BET (Number Needed to Treat NNT 1,9), Dialogue Therapy (Haram et al. 2018) (6) (NNT < 1,5) og Open Dialogue med mer enn halvparten medisinfri dvs. psyko-sosial behandling har bedre effekter.
Problemet settes på spissen i tvangsmedisinering av non-responders. Nyttingnes skriver i «Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem»: non-respondere bør neppe presses eller tvinges til antipsykotisk behandling. Ifølge en rapport fra SINTEF mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). MANGE ER UTEN POSITIV VIRKNING, dvs. 91% av medisinerte er uten nytte av antipsykotika når det gjelder god symptomreduksjon.
Mange pasienter klager mot tvangsmedisinering. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykiak helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».
FNs spesialrapportør for retten til helse har 2017 kalt for at «Verden trenger en «revolusjon» innen psykisk helse omsorg". "Det er nå utvetydige bevis på feilene til en system som er for sterkt avhengig av den biomedisinske modellen for psykiske helsetjenester, inkludert frontlinjen og overdreven bruk av psykotrope medisiner, og likevel vedvarer disse modellene." Dette forslaget er imidlertid svært kontroversielt for klinikere.
Verdens helseorganisasjon (WHO) fulgte opp 2021: «Ny WHOs veiledning søker å få slutt på menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern». "Denne omfattende nye veiledningen gir en sterke argumenter for en mye raskere overgang fra psykisk helsetjeneste som bruker tvang og nesten utelukkende fokuserer på bruk av medikamenter for å håndtere symptomer på psykiske lidelser til en mer helhetlig tilnærming som tar hensyn til den enkeltes spesifikke omstendigheter og ønsker og tilbyr en forskjellige tilnærminger for behandling og støtte".
Dette er svært kontroversielt; imidlertid ble FNs høye Kommissær for menneskerettigheter (OHCHR) støttet WHO forslag med en retningslinje for å reformere lovgivningen for å avslutte menneskerettighetsbrudd og øke tilgangen til psykisk helsehjelp av høy kvalitet. En realistisk vei for å implementere.
For å realisere at det det psyko-sosiale perspektiv blir ivaretatt i psykiatrisk praksis trengs et paradigmeskifte for å få medisineringen til et hensiktsmessig nivå.
Rindal, 23.2.2024
Walter Keim
