Formålet med loven (om psykisk helsevern) her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.
"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 4. Mars 2013
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Åpent brev til Erfaringskompetanse
Det refereres til Nettundersøkelse høsten 2020. Ønskelister for psykiske helsetjenester fra pasienter/brukere, pårørende og ansatte. https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2020/12/Vart-hoyeste-onske-er-at-loven-folges_17122020-©-Erfaringskompetanse.pdf med konklusjon:
«Vårt høyeste ønske er at loven følges»
Det interessante er at de aller fleste av disse ønskene allerede er lovfestede rettigheter.
Det viktigste ønsket til helsemyndighetene fra pasienter,
pårørende og behandlere er
dermed at lovene følges i praksis.
Pasientenes innsats for å forebygge og begrense bruk av tvang dvs. tvangsreduksjon er overbevisende:
Opplever stor svikt, nasjonale retningslinjer ignoreres...Altfor mye passivitet og til slutt bruk av tvang
At diagnosene blir fjernet, tvangsmedisinering blir forbudt OG EN HUMANISTISK tilnærming overtar for dagens medisinske modell.
Bedre brukerstyrt behandling, og med dette mindre tvang! Målet må være mindre tvang og mer basert på pasientens ønske om behandling.
Mer selvråderett, mindre tvang. Nei til tvang. Tvang er grusomt
Når det gjelder tvang opplyser rapporten: «Noen ønsker seg mindre bruk av tvang, andre mer bruk av tvang.»
Hvordan er forholdet av ønske til mer tvang til loven om psykisk helsevern?
Tvangen som er i et ifølge lovforarbeidene i et spenningsforhold til tortur gikk opp 59% fra 2001 til 2020. Lovpålagt tvangsreduksjon ble ignorert. CRPD art. 15 om frihet fra tortur og umenneskelig behandling ble ignorert. Behandlingsresultatet kan bli bedre med tvangsfrihet da vettløs medisinering av mer enn 70% non-responers reduseres som er basert på tvang. WHO guidance om tvangsfrie tjenester har potensial å firedoble behandlingskapasitet.
Selv om psykiatrien svikter pasientenes helse og rett til tvangsreduksjon og staten håndhever ikke loven bommer rapporten helt når ønske om mer tvang betegnes som «høyest ønske at loven følges». Denne ignorering av loven aksepterer psykiatrien som lovløst område.
På basis av «Handlingsplanen om menneskerettigheter» krever Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur) som tilsier bl. a. tvangsreduksjon. I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige. At antall tvangsinnleggelse varierer fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere uten at tvangssreduserende tiltak gjøres er lovstridig.
Men psykiatrisk praksis saboterte lovpålagt tvangsreduksjon: Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% fra 5719 i 2001 til 8682 (3) i 2020 ti ganger så mye som Italia og Portugal på tross av at det er lett å redusere tvang bare viljen trengs.
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling (4)
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 (5).
Enkelte pasienter går inn for at «tvangsmedisinering blir forbudt EN HUMANISTISK tilnærming overtar for dagens medisinske modell»
Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021), dvs. pasienter er realistisk mens behandlere har åpenbart en feil oppfatning.
Derfor kan medisineringen av nesten alle bare skje med tvangsmedisinering.
97,3% av pasientene diagnostisert psykose medisineres på et eller annet tidspunkt i Finland (Bergstrøm et al. 2018).
Biomedisinsk basert behandling dominerer i praksis: 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern mottok medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. minst 70% blir medisinert uten nytte. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange pasienters recovery svekkes i lengden. FN rapporteur for helse etterlyser en revolusjon for å få slutt på denne overmedisinering.
FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards er eksempler.
Studien av Tomi Bergström et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Her mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
«Det er ganske trist og tenke på all den kunnskapen som faktisk finnes og ikke kommer ordentlig til anvendelse. Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag. Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av komplementær ytre regulering (KYR) redusert tvang... og reduserer det generelle sykefraværet.» (Didrik Heggdal 24.9.2014)
BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert vanlig bemanning. BET kan redusere personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.
Grimstad, 13.10.22
Walter Keim
Netizen:
http://walter.keim.googlepages.com
