Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa

I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa.

Allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med 41% i tiden 2000 til 2016 og opp fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50% og 9400 i 2022. 96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Det betyr at også non-respondere medisineres. Mange pasienter forteller ikke å få kognitiv terapi selv om den har samme evidensstyrke som antipsykotika i retningslinjene.

I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere (2010, 2021) dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» (phvl § 4-2) er det høyeste 5 ganger for høy.

Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019, det var 2009 ca. 2,2% av de innlagte. I Tyskland har forfatningsdomstolen forbudt tvangsbehandling i 1 og et halvt år. Derfor sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% i delstat Baden-Württemberg. I Norge var det 9% tvangsmedisinerte i 2012.

Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering.

Menneskerettskommissæren, Europarådet og Mental Disability Advocacy Center ble informert om at det er nytteløst og bortkastet tid å minne norske myndigheter om sine folkerettslige forpliktelser.

Da det er et svikt i alle ledd dvs. fagfolk, helsevesenet, regjering («lytt til FN og slutt med menneskerettsbruddene tvangsmedisinering, beltelegging og tvungen elektrosjokk»), Storting og domstolene når det gjelder respekt av pasientrettighetene/menneskerettigheten skriver jeg et utkast av skisse til en rapport til FN om saken. I tillegg rapporteres Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skoleres i torturkonvensjonen.

“Compared with other European countries, Norway ranks the highest when it comes to the use of compulsory” treatment according to Mental Health Act (Compulsory Mental Health Care in Norway: A Study of the Interface between the Law and Psychiatry. Rigmor Randi Diseth cand.jur. (2013)). «The truth is that Norway has a long tradition of extensive use of compulsory admissions and has been a world leader in use of this kind of force in ‘psychiatry’.» (Letters to the Editor on Norwegian psychiatry, 2005).

Tvangsreduksjon er mulig

World Psychiatric Association refererer CRPD menneskerettigheten til pasienten og foreslår alternativer til tvang: «Of central concern is the protection of human rights, and the extent to which coercive interventions violate these. These include rights to: liberty; autonomy; freedom from torture, inhuman or degrading treatment; physical and psychological integrity of the person; non-discrimination; and a home and family life. These rights have been set out most recently in the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006) as they apply specifically to people with disabilities, including those with psychosocial disabilities. World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care.

WHO følgte opp med tvangsreduksjon: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care:

“This comprehensive new guidance provides a strong argument for a much faster transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication to manage symptoms of mental health conditions, to a more holistic approach that takes into account the specific circumstances and wishes of the individual and offers a variety of approaches for treatment and support,” said Dr Michelle Funk of the Department of Mental Health and Substance Use, who led the development of the guidance.

Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.

Det er lett å redusere tvang alt som trengs er vilje til det. Mange stater reduserte tvangsbruken. Eksempelvis gikk tvangsbruken i den tyske delstaten Baden-Württemberg ned 2/3 del i tiden 2004 til 2019.

Forfatningsdomdtolen i Tyskland har tøffet seg til å underkjennet delstatens tvangslover. Tyskland var i 15 måneder uten tvangslov som reduserte tvangsmedisinering til en tiendedel.

Heidenheim Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik sluttet med tvangsmedisinering.. I «End Coercion in Mental Health Services—Toward a System Based on Support Only» (på norsk) går overlege Dr. Martin Zinkler enda lengre og beskriver overgangen til et system bare basert på støtte framfor tvang. Delstatsregjeringens bsøkskommisjonen anser 12.7.18 klinikken som et forbilde og et «fyrtårn». Men psykiatere kom med usaklig polemisk kritikk som ble besvart med Coping with Criticism and Embracing Change—Further Reflexions on the Debate on a Mental Health Care System without Coercion.

Aviser om situasjon i Norge

Men i Norge har psykiatrisk praksis ikke forbedret seg. 2 årtier med dialog om menneskerettigheter feilet. Psykiatrien har ignorert og sabotert sine lovforpliktelser og trenger hjelp.

Søker man med Google etter «Norge er på Europatoppen i bruk av tvang i psykiatrien» finner man mange bidrag:

Oppfølging:



PS: Norsk senter for menneskerettigheter svarer «Your message has been rejected»



[Pasientrettigheter]       [Back to Homepage]  





























/P>