Dette leserbrevet ble refusert av 15 aviser, men Uten Filter publiserte det 16.10.2026.

En ingeniørs oppgjør med psykiatriens medisin-dogme

Langsiktig bruk av antipsykotika ved schizofreni hviler på et sviktende vitenskapelig fundament. Det er på høy tid med et paradigmeskifte der medisinfrie og psykososiale tilbud blir hovedregelen, ikke unntaket.

Av Walter Keim, utdannet innen fysisk ingeniørvitenskap

Som ingeniør har hele mitt yrkesaktive liv vært forankret i data, systemanalyse og streng verifisering av bevis. Hvis et teknisk system konsekvent svikter eller produserer alvorlige bfeil, dobler vi ikke innsatsen på den samme feilaktige mekanismen. Vi analyserer rotårsaken og endrer kurs. Da jeg rettet mitt analytiske blikk mot moderne psykiatri – spesielt den utbredte og langvarige bruken av antipsykotika – oppdaget jeg et dypt gap mellom klinisk praksis og empirisk virkelighet.

Dette er ikke en akademisk øvelse for meg. Gjennom omfattende personlig møte med det psykiske helsevernet i Norge har jeg dokumentert systematiske brutt på pasienters autonomi og en massiv avhengighet av tvangsmedisinering. Institusjonene som skal helbrede, påfører ofte dyp, langvarig skade under dekke av medisinsk nødvendighet. Det vitenskapelige grunnlaget for denne praksisen er rystende svakt.

Sviktende fundament for medisinering

Det er en økende internasjonal bekymring rundt biomedisinmodellens dominans. FNs spesialrapportør for retten til helse har slått fast at det globale mentale helsevesenet lener seg altfor tungt på psykotrope legemidler, på bekostning av psykososiale intervensjoner.

Det er velkjent at antipsykotika reduserer tilbakefallsraten det første året. Men denne effekten er tidsavhengig og faller dramatisk etter to år. Langtidsstudier viser faktisk at pasienter som trapper ned eller slutter med medisiner, oppnår bedre funksjonsevne over tid enn de som står på fast vedlikeholdsbehandling.

I tillegg mangler vi helt placebokontrollerte studier på pasienter som aldri har fått medisiner før. Folkehelseinstituttet har konkludert med at det er usikkert om antipsykotika i det hele tatt påvirker symptomene ved tidlig psykose. Mye av den antatte effekten i studier skyldes i realiteten sterke seponeringssymptomer (abstinenser) hos kontrollgruppen som brått må slutte med medisinene. Likevel blir over 97 prosent av pasienter med psykose satt på tunge medisiner. Gjennom 60 år med forskning er det kun 9 prosent av pasientene som opplever en reell, god akutt symptomdempende effekt som kan tilskrives selve medisinen.

Psykososiale tiltak gir varig bedring

Mens medisinene svikter på sikt, viser de psykososiale alternativene overbevisende resultater. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er ifølge Verdens helseorganisasjon signifikant overlegen standardbehandling (TAU) og metoder som Åpen Dialog gir betydelig bedre livskvalitet og funksjonsevne. Langtidsdata fra Finland viser at Åpen Dialog fører til vesentlig lavere medisinbruk, færre reinnleggelser og mindre uførhet.

Når toneangivende fagfolk likevel stempler medisinfrie tilnærminger som «ideologiske», overser de denne massive mengden med dokumentasjon. Det er tvert imot dagens praksis med livslang vedlikeholdsmedisinering som fremstår som ideologisk og i strid med vitenskapen.

Vi trenger et akutt paradigmeskifte. Å tilby reelle medisinfrie forløp og reduserte doser er ikke radikalt – det er den eneste rasjonelle og kunnskapsbaserte veien videre. Pasientene fortjener en psykiatri basert på solid vitenskap, ikke foreldede dogmer.

(En fullstendig referanseliste [1–23] legges ved som vedlegg til redaksjonen ved innsending).