The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Åpent brev til Gudrun Wiik Larsen, Styretmedlem i LPP Rogaland of sosionom
Det refereres til «Noen ganger er tvangsmedisinering nødvendig helsehjelp»:
For en del psykoserammede inkluderer nødvendig helsehjelp antipsykotiske medisiner, for noen tvangsmedisinering.
Innlegget er en kommentar til «Vil ha tvangspraksis for retten» der brudd av menneskerettighetene og ulovlig tvangsmedisinering prøves rettslig.
Kommentaren sees på bakgrunn av psykiatrisk praksis, forskning i et pasientperspektiv.
Det er ikke bare «en del psykoserammede» men 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern mottok medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. minst 70% blir medisinert uten nytte. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke.
Om menneskerettighetene opplyses:
Det har vært en utvikling innen psykisk helsevern siden 1988 og tidligere, som i større grad vektlegger menneskerettigheter, og handlingsrommet for bruk av tvang er innskrenket.
Det er riktig at lovene la opp til styrking av menneskerettigheten gjennom pålegg om tvangsreduksjon. Men psykiatrisk praksis ignorerte det. Tvangsinnleggelsene i Norge er de høyeste i Europa, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere (2010, 2021) dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» er det høyeste 5 ganger for høy.
Pasienter erklæres for syk til å ta imot medisiner:
En del tar ikke tar imot hjelp og medisiner frivillig, fordi de selv ikke forstår at de er syke. Da blir tvang/tvangsmedisinering siste og beste utvei, forutsatt at medisiner har hatt effekt.
Mange tvagsmedisineres første gang dvs. uten forutsettlese å ha hatt effekt.
Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose». Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. 9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
I «Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem» identifiseres tvangsutsatte som motivert for å få forandringer. Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset rettssak er et eksempel for det.
Oppsummert har pasientene en realistisk forventning av lav effekt, mens behandlere har en trosbasert ønsketenkning om stor effekt.
Sjefpsykolog Asbjørn Kolseth oppgir han at et generelt forbud mot tvang i psykisk helsevern kan sammenlignes med å ta bort anestesti på en akuttpost i somatikken, som i realiteten vil innebære å avvikle akutt psykisk helsevern.
Anestesi i tilstrekkelige doser virker for alle, mens mer enn 70% av tvangsinnlagte medisineres med antipsykotika som er ufornuftig og helse skadelig i lengden. Derfor er sammenlikningen avleggs.
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig pga. at nytteverdien tilfredsstilte ikke lovkrav. Statsforvaltere gjorde gjeldende at det finnes ingen alternativet til medisineringen. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering.
WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk som sluttet med tvangsmedisinering. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
I strid med pasientenes vilje, vitenskapelige studier, WHO, FNs rapporteur om rett til helse og menneskerettigheter overmedisineres 96% under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Det er åpenbart at bare tvangsmedisinering kan føre til denne helseskadelige overmedisinering. Psykiatri er trosbasert og kan utøve tvangsmedisinering pga. sviktende tilsyn og menneskerettskrenkende skjønnspregete lover. De lovete helsegevinster er myter uten forankring i forskning. Det viser seg at pasienter som nekter medisinering er mer fornuftig enn psykiatere. Det er helseskadelig og et paradoks at staten gir psykiatere makt å tvangsmedisinere.
Forutsetningene for resonnementet at «noen medisineres», styrkede menneskerettigheter siden 1988 og forutsetningen at tvangsmedisinering har hatt effekt er feil. Dermed skjules overmedisinering som FN rapporteur for rett til helse og WHO har oppfordret å slutte med. Behandleres makt å tvangsmedisinere misbrukes i praksis. 20 års forsøk av tvangsreduksjon mislyktes og er fremdeles fiksert på tvang.
Rindal, 7.8.2022
Mvh
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria: https://t.co/krZaa1Jyok http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
nevroleptika-bruk.png
nevroleptika-samtykke.png
medisinering.png
medisinering-non-responders.png
psykiatere-pasienter.png