|
Retting i
jula? Skal lærerne ved HiST bruke
juleferien til å rette eksamensoppgaver? Det er det ene
spørsmålet som høgskolelektor Walter Keim stiller
etter at treukersfristen for å rette eksamen ble
innskjerpet. Det andre spørsmålet er: hvem står for
innskjerpelsen?
Da Walter Keim kom tilbake til jobben
etter å ha feiret jul, fikk han seg en ubehagelig
overraskelse. Det viste seg at fristen for å levere
sensur på juleeksamen var forkortet fra15 til 9 dager
(for 3 ukers fristene for campusstudentene) i hvert
fall slik Keim ser det. I denne beregningen tas det
hensyn til at 1. juledag, 2. juledag, nyttårsdag,
juleaften og nyttårsaften faller bort mens 2 dager i
mellomjulen er bare halve arbeidsdager (fra 10.00 til
14.00).
- Først trodde jeg ærlig talt det var en vits. I fjor
var for eksempel eksamen den 13. desember, og
sensurfristen var satt til 17. januar. Men i år oppdaget
jeg til min forbauselse at sensuren på eksamen den 12.
desember, var 9. januar Riktignok gjelder for
fjernundervisning, en frist av 4 uker, men datoen kom
først meg i hende 2. januar, sier Keim.
Bakgrunnen for Keims reaksjon er at i følge Lov om
universiteter og høgskoler har studentene krav på få
eksamensresultatet tre uker etter avlagt eksamen. Disse
tre ukene har alltid blitt regnet som 15 virkedager, men
slik jula falt i år, blir det altså bare 9 virkedager,
etter Keims synspunkt. Han henvendte seg muntlig til
Høgskoleadministrasjonen for å få vite bakgrunnen for
forandringen, og fikk til svar at dette var bestemt av
Undervisnings- og forskningsdepartementet. Keim sendte
umiddelbart en klage til departementet, via sin avdeling
AITeL og HiST.
Han understreker at han har stor forståelse for
studentenes ønske om å få sensuren til rett tid, og at
han i kontakt med Studentenes Landsforbund har møtt stor
forståelse for situasjonen mange lærere kommer i når
tida for å gi sensur blir så kort.
Ønsker innsyn
- Jeg ønsket imidlertid å få vite hva departementets
instruks gikk ut på, slik at jeg kunne finne ut hva
bakgrunnen var for at denne måten å regne dager på med
ett var forandret. I brevet jeg da fikk fra
høgskoleadministrasjonen, er ikke departementets
eventuelle beslutning nevnt med et eneste ord. Derfor har
jeg nå bedt UFD om innsyn i kommunikasjonen mellom UFD
og HiST i denne saken. Siden det er så uklart hvem som
egentlig står bak innskjerpingen, mener jeg at jeg har
rett til å få vite hvem som har bestemt at fristen skal
forandres, sier Keim.
I svarbrevet Keim fikk fra Høgskoleadministrasjonen,
sier man seg slett ikke uenig i at treukersfristen burde
kunne forlenges med antall bevegelige helligdager i
juleferien. Man mente imidlertid at saken ville stå
sterkere dersom den ble fremmet gjennom Universitets- og
høgskolerådet, i stedet for på vegne av én høgskole
eller en enkelt ansatt. Keim henvendte seg til UHR,
og i brevet han har mottatt fra derfra får Keim til svar
bl.a. at "Når det gjelder arbeidsbelastning for den
enkelte arbeidstaker, er det en sak mellom arbeidstaker,
fagforening og institusjon".
- Jeg føler at jeg går på Kafkask vis i byråkratiets
irrganger. Når det gjelder viljen til å ta vare på
mine rettigheter som arbeidstaker, ser jeg på UHR som et
supperåd. Jeg ønsker derfor å henvende meg direkte til
UFD i denne saken, og venter nå spent på svaret derfra,
sier Keim.
-Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor sensurfristen er
innskjerpet, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være
så vanskelig å få innsyn i saksdokumentene. Jeg får
si med Sokrates: Jeg forstår bare at jeg ingen ting
forstår, sier Walter Keim.
Ikke innskjerping
Rådgiver Leif Ingar Finborud ved
Høgskoleadministrasjonen på HiST avviser at det har
blitt foretatt noen innskjerping av sensurfristene, og at
det følgelig heller ikke har vært noen brevveksling
eller annen kommunikasjon med UFD om saken.
- Det vi har å forholde oss til, er Lov om universitet
og høgskoler, og den er helt klar på dette punktet.
Ordlyden er ikke til å misforstå, og det finnes ingen
hjemmel for å plusse på bevegelige hellligdager. Heller
ikke i professor Bernts kommentarer til loven står det
noe om at en kan regne om til virkedager, sier Finborud.
Han mener at om man først begynner å regne om til
virkedager, vil dette kunne skape presedens i forhold til
bevegelige helligdager i vårsemesteret, og at det da
virkelig kan spøke for vitnemålet for studentene.
Studentenes Landsforbund gikk i 2002 krast ut og
anbefalte å saksøke utdanningsinstitusjoner som ikke
overholdt sensurfristene, og Finborud ser ikke bort fra
at dette har ført til en viss frykt for at det vil gli
ut dersom man først begynner å strekke muligheten for
å regne om til virkedager.
- Jeg sitter akkurat nå og forsøker å finne ut om det
har vært noen kontakt med departementet i saken, men
siden ingen innskjerpelse som sagt er foretatt, kan det
synes som om det kreves innsyn i dokumenter som ikke
finnes. Hvordan dette har vært praktisert ved de ulike
avdelingene har vi ikke kjennskap til. Det har ikke vært
noe tema som har nådd oss, i og med at vi ikke har fått
noen klager, sier Finborud. Han uttrykker forståelse for
at det kan være ergelig når sensurfristen går ut over
juleferien, men mener det var et sammenfall av
uheldige omstendigheter i år. Finborud lover at Walter
Keim skal få svar på sitt brev så fort det lar seg
gjøre.
(første avsnitt oppdatert 11.11.04)
|