Hei Arnstein Mykletun,

jeg takker for tilbakemeldingen prosjektleder "oppfordrer til å ta kontakt via epost (arnstein.mykletun@uit.no), dersom du har ytterligere spørsmål" og ønsker først å opplyse om grunnen til inssynsbegjæringen, så gi kommentarene til registerstudiene på bakgrunn av nyere funn om antipsykotika forskning og til slutt redegjøre for lovkrav til tvangsmedisinering basert på "streng fagliglighet"

Tvangsforsk presenterer prosjektet slik:

Vi analyserer altså ikke effekten av om pasienten har blitt tvangsbehandlet, men om det er en ulik prognose for pasientgruppene som har fått behandling der tvangsbruken er restriktiv versus liberal. Utfallsmål hentes fra registerdata i et 12-årsperspektiv. Variasjonen i praksis hentes fra data for pasienter i 2010-11.

mens Panorama Høgskolen i Moldes uavhengige nettavis ordlegger seg slik:

Stål Bjørkly i forskergruppe som skal studere effekten av antipsykotika
Ved å bruk av data om tvangsinnlagte og tvangsmedisinerte pasienter i psykiatrien, skal en forskergruppe med HiMolde-professor Stål Bjørkly på laget finne ut hva slags behandling som virker best:

- Hva er effekten av tvangsinnleggelse?

- Hva er effekten av tvangsmedisinering?

- Hva er effekten av medisinfri behandling av alvorlig psykisk sykdom?

Her ser jeg et betydelig spenningsforhold som var grunnen til innsynssøknaden for å finne ut hvilken framstilling som er dekkende.

Baktepper er følgende innlegg av FHI direktøren i Tidsskrift for den Norske legeforening:

(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729

Desverre falt denne analysen på steingrunn hos  Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness bl. a. pga, at det ville være uetisk å ikke gi antipsykotika.

FHI fulgte i ISBN Dalsbø et al., 2019 FHI direktørens resonnement: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» (akutt

Det overbevisende og særdeles elegante svaret var: «Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier.»

Jeg har savnet i registerstudier som skulle med fordel komme inn i retningslinjene:

• det er korrelasjoner ikke kausale sammenhenger som framkommer
• "medisinfri behandling" eller "non-use" ov antipsykotika betyr ikke at det er antipsykotikanaive pasienter men egentlig er det seponering der spørsmålet er hvor mye abstinenssymtomer som er involvert

Jeg har blit bedd om å presisere det og skrev om "Mortality and non-use of antipsychotic drugs after acute admission in schizophrenia: A prospective total-cohort study" der det er presisert på ordlydnivå.

Det kan synes å ha muligens blitt litt tatt hensyn til i oppfølgingstudien om reinnleggelse opplyser allerede i overskriften at det er korrelasjon og det er opplyst at 93% er medisinert i begynnelsen.

Jeg synes det er mer fruktbar å kommendere ved prosjektbegynnelse enn å komme på etterhånd derfor søkte jeg om innsyn i prosjetsokneden og de vuderingene framfor å komme på etterskudd.

Jeg har forståelse for at Forskningsrådet må beskytte en oppfinners eiendom som ville bli verdiløs hvis Forskningsrådet ville røpe den i forbindelse med følgeforskning. Jeg ville sette pris på om du kunne inforemrer Forskningsrådet om slike hemmeligehetr er berørt her og i tilfelle hvilke slik at det kan blir klart om nektelsen av innsyn er berettighet.

På basis av omdiskutert effekt er det ikke overraskende at Sivilombudsmannen kjente tvangsmedisinering 21.1.2019 (uttalelse 2017/3156) ulovlig. Det er underlig at Helsedirektoratet saboterte Sivilombudet og  feilinformerte Fylkeslegene.
Sivilombudet skriver 5.11.21: «Dersom departementet mener at dagens praksis ved førstegangsmedisinering i realiteten er ulovlig, bør departementet snarest iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at den ulovlige praksisen opphører og blir brakt i overensstemmelse med nasjonal rett og menneskerettslige krav.» Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 der «Departementet (var...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Så selv om mange psykiatere forsvarer en 60 år vanlig prsksis kan strengt faglig forsvarlighetskriterium begrunne strengere krav til forskning.

Jeg sender en kopi til Stål Bjørklig som har publisert en beskrivelse av prosjektet og Ingvild Odsbu som leder prosjektet Hva slags legemiddelbehandling får psykosepasienter i Norge? (Psychopharm) der jeg søkte innsyn i de foreløpige svarene til Helsedirektoratet.

PS: For pasientens del blir lotterikarakteren enda synligere i et internasjonalt perspektiv:

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» Dessverre førte 20 års diskusjon av reduksjon av tvang ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 (2) til 8682 (3) i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019. I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

I 2019 det var 7 av 100 000 tvangsmedisinert i den tyske delstat Baden-Württemberg (Flammer et al. 2019), men det var 46 av 100 000 i Norge (Tvangsforsk 2018).

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigm shift: Can Open dialogue achieve multiplied recovery rate,
reduce schizophrenia per year and halve disability allowance/sickness?
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery-en.html