Psychological Intervention (PI) compared to Amtipsychotic medication plus PI shows symptom reduction in favour of PI, Morrison 2020
Åpent brev til ledelsen i FHI, 18.10.22
Det refereres til forskningsetikkloven §6, Kunngjort 28.04.2017:
Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget.
Etikkutvalget kan ikke ansees som det lovpålagte Redelighetsutvalg fordi FHI mangler retningslinjer om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. FHIs Overordna etiske retningslinjer mangler spørsmålene – om forskerne har opptrådt vitenskapelig uredelig, om det foreligger systemfeil ved institusjonen og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.
FHI er her 5 år på etterskutt og ble f. eks. 4.6.21 og 21.6.21 (Havforskningsinstitutet) gjort oppmerksom på det men har ikke meldt interesse (ref. FHI 21/10415-7) noe det ble nektet innsyn i for mer enn 10 måneder.
Rapporten «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika for pasienter med aktiv psykose, en systematisk oversikt» "fant vi ingen studier". Ifølge logikkens regler betyr det at raporten viser at det er usikker om antipsykotika behandling har effekt. Det er også i overenstemmelse av , der FHI "Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose" ( Dalsbø et al., 2019) som konkluderte: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
Morrison 2020 "Antipsychotic medication versus psychological intervention versus a combination of both in adolescents with first-episode psychosis (MAPS)» som sammenlikner psykososial behandling med eller uten antipsykotika og finner at psykososial behandling har litt mindre symptomer dvs. litt bedre.
Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1 gir kognitiv terapi samme evidensstyrke som antipyskotika. Effektstørrelsene av medisinfri behandling er større enn den usikre symptomreduksjon av antipsykotika. Det må behandles 11 for å oppnå god symptomdemping med antipsykotika for en (Leucht et al. 2017), men det er 1,5 med dialog terapi og 1,8 med basal eksponeringsterapi dvs. færre enn 2 for å oppnå bedre fungering (GAF).
Korrekturen har stor relevans, da feilslutningen «Effektene av antipsykotikafri behandling for personer med aktiv psykose er derfor usikker» brukes i polemikkem mot medisinfri behandling selv om kognitiv terapi har samme evidensstyrke som antipsykotika i retningslinjene for psykosebehandling.
Det er pinlig at FHI rapporten gjør reklame for feiloppfatningen at det er uetisk "å gi medikamentfri behandling til personer med psykose". Det henvises her til "Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika": "Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier." Denne behandling har foregått i 60 år. "(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier med antipsykotikenaive pasienter."
Ledelsen oppfordres å løfte kvaliteten av behandling av denne klagen datert 15.7.21 til en fornuftig, rasjonal uttalelse som har mål å korrigere en feil i en rapport.
Mvh
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria: https://t.co/krZaa1Jyok http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
