(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
«The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication». Francey et al. 2020
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor,
tlf.
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 1.9.2021
Åpent
brev til
Wenche ten Velden Hegelstad
og Jone Bjørnestad.
Det refereres til «Forskning først, behandling etterpå» som er et mislykket svar til at fagfolkene lar brukernes rettigheter komme i annen rekke med bl. a. følgende argumenter:
Skikkelig effektforskning (på medisinfri behandling) er ikke gjennomført. Det kommer den sannsynligvis heller aldri til å bli.
En burde forsket på effekten av medisinfrie tilbud før det ble implementert, ikke etterpå
For oss som forskere representerer denne riggen ikke innovasjon, men det glade vanvidd og utrygge helsetjenester
Men kan denne ideelle metode for implementering av behandling trumfe pasientenes rettigheter til å velge medisinfri framfor tvangsmedisinering? Psykologtidsskriftet har forsvart «Retten til medisinfrie tilbud» mot «hersketeknikker, merkelapper, påstander om lemfeldig referansebruk». «Teksten er også et lite fordekt forsøk på å kapre en definisjonsmakt for psykisk helsevern».
Kravet til forskning må også gjelder nevroleptika. Men det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering av nevroleptika utover 3 år (Bjornestad, Hegelstad et al. 2017, Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012), dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill som er en fiasko angående recovery ned fra 20% til 8,1% (Bjornestad, Hegelstad et al. 2017). God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker (Bola 2011, FHI) og «94%» (kilder) opplever bivirkninger.
Derimot har det blitt gjort ca. 1100 studier av medisinfri behandling i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of Cognitive behavioral therapy (CBT) for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».
Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For akutt god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant for praksis.
En studie Francey et al. 2020 viser til og med at Psykososial behandling alene er ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika (1), Morrison et al. 2020 bekrefter at medisinfri er sikker for førstegangspsykose.
Bjørnestad og Hegelstads egen forskning viser problemene med nevroleptika, bl. a. at recovery gikk ned etter inføring av antipsykotika.
Bjørnestad og Hegelstads usaklige polemikk går mot FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet som tar til orde for radikale forandringer. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.
