The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Wenche ten Velden Hegelstads korstog mot medikamentfritt behandlingstilbud hindrer nødvendige radikale endringer

Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 ga Helse- og omsorgsdepartementet frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Hegelstad er medforfatter i en studie som referer Jaaskelainen et al., 2013 at recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995, dvs. et fiasko. Allikevel desinformerer Wenche ten Velden Hegelstad om antipsykotika og påsto «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner».

I den samme studiet finner 10 norske psykiatere finner i Bjornestad , Hegelstad et al. 2017 med henvisning til Sohler et al. 2015 at det finnes ingen evidens for langtidsbruk av antipsykotika . Men av de ansatte i psykiatrien finner ifølge Lauveng et al. 2021 86% langvarig tvangsmedisinering nyttig og bare 4% unyttig. Pasientene finner 9% svært nyttig og 44% ikke nyttig. 28% svarer vet ikke.

Det påstås at kunnskapsgrunnlaget for medisinfri behandling mangler. Det er feil: Retningslinjene 8.5.1 Kognitiv atferdsterapi: Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a. Vitenskapelig belegg nevnes.

Allekevel har det fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig.

Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4), professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling («Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes»).

En studie Francey et al. 2020 viser til og med at Psykososial behandling alene er ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika (1), Morrison et al. 2020 bekrefter at medisinfri er sikker for førstegangspsykose.

Hegelstads egen forskning viser problemene med nevroleptika, bl. a. recovery.

Det har lenge vært kjent at eksponeringsterapi helbreder mange når det gjelder tvangslidelser: Slik behandler de tvangslidelser på 4 dager. Basal eksponeringsterapi (BET) anvender eksponering på andre psykiatriske lidelser med veldig gode resultater.

96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Feiloppfatningen at det er uetisk ikke gi antipsykotika og avvisning av medisinfri behandling legitimerer denne overmedisineringen

Bjørnestad og Hegelstads egen forskning viser problemene med nevroleptika, bl. a. at recovery gikk ned etter innføring av antipsykotika.

Sammenfatning: Støtte til tvangsbehandling og oppdiktet overdreven nytte av antipsykotika gjør:

offentligheten blir feilinformert
ulovlig tvangsmedisinering legitimeres
pasientenes samtykke blir ugyldig

Hegelstads usaklige polemikk går mot FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder.

Brevene til Wenche ten Velden Hegelstad:

27.05.2023: Pasientperspektiv: Realitetsorientering om tvang og nytten av medisinering
16.06.2022: Bjørnestad og Hegelstad fortsetter å forsvare tvang og stiller forskning på nevroleptika og medisinfri på hodet
11.11.2021: Hegelstads, Larsens og Weibells forsvar av unødvendig helseskadelig overmedisinering står i veien for et paradigmeskifte for bedre helse
09.09.2021: Hegelstad anerkjenner nå anbefaling av psykososiale tiltak men fortsetter insinuasjonen at ideologi er styrende
20.08.2021: Sykehuset Blakstad svarer på påstandene om BET: Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern
31.07.2021: Kunnskapsresistente Røssberg og Hegelstad fortsetter desinformasjonskampanjen
29.07.2021: Fra et recovery perspektiv stiller Bjørnestad og Hegelstad forskning på nevroleptika og medisinfri på hodet
23.07.2021: Oppgulp av pasientfiendtlig feilinformasjon om et behandlingstilbud som ansees som forbilde av Europarådet og WHO
05.07.2021: Valgfri medisinfri behandling er framtiden for hele psykisk helsevern
30.06.2021: Psykiaternes polemikk mot BET som har behandlet «behandlingsresistente» pasienter med god resultat
14.03.2021: Kunnskapsløft: Psykososial behandling påbudt i retningslinjene
17.01.2020: Åpent brev til Jan Olav Johannessen, Tor Ketil Larsen, Wenche ten Velden Hegelstad, Inge Joa, Erik Johnsen, Rune Kroken, Else Marie Løberg, Ingrid Melle, Jan Ivar Røssberg, Petter Andreas Ringen, Kristin Lie Romm: Psykiatriens kontrarevolusjon mot nødvendige revolusjonære radikale helsefremmede forandringer
13.01.2020: Psykiatriens feilinformasjon og myter: Åpent brev til Wenche ten Velden Hegelstad

Innhold

Korstoget har lurt psykiatrien selv, offentligheten, delvis FHI og Helsedirektoratet men ikke pasientene 2

Evidens for medisinfri behandling 2

Oversikt symptomreduksjon medisinfri: kilder, årstall og effekter 4

FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer 5

Korstoget har lurt psykiatrien selv, delvis FHI, Helsedirektoratet og offentligheten men ikke pasientene

Recovery er målet i opptrappingsplanen og prinsipp for god praksis i retningslinjene. Wenche ten Velden Hegelstad er medforfatter i en studie som referer Jaaskelainen et al., 2013 at recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995, dvs. et fiasko. Allikevel desinformerer Wenche ten Velden Hegelstad om antipsykotika og påsto «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner». Professor Ingrid Melle utelater tidsrommet 1935 til 1955 for å manipulere det slik at antipsykotika får feilaktig æren for framskritt og retter ikke opp feilen.

God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker. Beskyttelse mot «tilbakefall» for en tredel (Leucht et al, 2012), omfatter også seponeringseffekt. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015).

Psykiatrisk praksis har blitt ledet av Jan Ivar Røssbergs kunnskapsresistente vrangforestilling at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017), stilt forskning på hodet og «revolusjon i behandling» og lurt seg selv, FHI (med unntak), Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer.

Det ble også forgjeves forsøkt et kunnskapsløft med å henvise at kognitiv terapi er påbudt i retningslinjene. Allikevel kom Wenche ten Velden Hegelstad og Jan Ivar Røssberg med det polemisk desinformasjon om Basal eksponeringsterapi (BET) som er anbefalt av WHO og Europarådet.

Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97,3%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet.

På tross av denne feilinformasjon lar pasientene ikke lure seg og «opp til 93%» slutter hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» (FHI rapport 8-2009). Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres.

For pasientene er kontakt med påståelige behandlere plagsom og fører til konflikter.

Evidens for medisinfri behandling

Medisinfri behandling, tvang og nevroleptika ble tatt opp i Dagens Medisin og Tidsskriftet for Den norske Legeforening. Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling benektet av Wenche ten Velden Hegelstad og er liten kjent:

Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT (Number Needed to Treat)=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.
Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness:» «(H)igher global functioning scores (between-group Cohen’s d=.53, i.e. approx. NNT=5.6), lower scores for negative symptoms (d=–.66, i.e.approx NNT=4.4), and lower scores for positive symptoms (d=–1.36, i.e. approx. NNT=2).»
Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia: a retrospective controlled study. «At follow-up after a mean of 4 years and 1 month, the dialog therapy (DT) group had significantly higher scores on the GAF functions (GAF-F) and GAF symptoms (GAF-S) subscales compared to the standard psychiatric treatment (ST) group. Effect sizes (Cohen’s d) were very large, 238 for GAF-S and 241 for GAF-F.» Omregnet til NNT er det omtrent: NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F)
Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms): 1RCT, n=10, MD -8.50).»
Irene Bighelli et al., 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence....In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3,8), depending on the control condition.»
Francey et al. 2020: Psychosocial Intervention with or without Antipsychotic Medication for First Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. «The primary outcome was level of functioning as assessed by the SOFAS at 6 months... The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication»
Morrison et al. 2020: Antipsychotic medication versus psychological intervention versus a combination of both in adolescents with first-episode psychosis (MAPS): a multicentre, three-arm, randomised controlled pilot and feasibility study. «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.»

Oversikt symptomreduksjon medisinfri: kilder, årstall og effekter

Symptomer måles i Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). NNT er number to treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en

kilde	symptomreduksjon eller annen respons	effektstørrelse % fra – til	effektstørrelse NNT fra – til
Leucht et al. 2017, nevroleptika	«god respons» 50%	9%	NNT=11
Fiona Pharoah et al., 2010, familieterapi	relapse events and hospitalisations		NNT=7
Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi	«minimal respons» 20%	44,5%
Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi	«god respons» 50%	13,2% Positiv: 24.8%
Morrison et al. 2012, kognitiv terapi	«god respons» 50%	50%	NNT=2
Paul M. Grant et al 2017, CT-R kognitiv terapi	20% CT-R Compared to TAU		Negativ: NNT= 4,4 Positiv: NNT=2
Rappaport et al 1978	placebo vs. TAU	reinnleggelse	NNT=2.9
Haram et al. 2018, Psycho-therapy, dialog therapy	Global Assessment of Functioning	GAF-S	NNT=1.35
Heggdal et al. 2016; BET	Global Assessment of Functioning	GAF-S	NNT=1,77

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert. Effektene taler for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering. En av disse studie Rappaport et al. 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Lengden av studien var 3 år.

For kognitiv terapi en metaanalyse med 33 studier til sammenlikning: Irene Bighelli et al., December 2018: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. «Results. On average, 44.5 and 13.2% of the patients reached a 20% (minimally improved) and 50% (much improved) reduction of overall symptoms. Similarly, 52.9 and 24.8% of the patients reached a 20%/50% reduction of positive symptoms.» Det finnes mer forskning som støtter kognitiv terapi: Jauhar et al. 2019 og Daniela Polese et al. 2019 inneholder flere studier og sammenlikner effekter.

Her er en lenke med ca. 2 dusin slike studier om effekt av medisinfri behandling (6, 8)

FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer

I 2017 kom FNs spesialrapportør på rett til helse, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health”, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlysest radikale endringer i behandlinga i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.

De tre største hindringer for reform er:

den dominerende biomedisinske tilnærminga,
maktbalanser; legen bestemmer ensidig hva behandling som er best for mennesket som søker hjelp, og
feil og mangler, både i kunnskapsgrunnlag og forsking, med tette band til legemiddelindustrien.

Det må til ei skifte, til ei mer heilhetlig, human tilnærming, der det blir sett til andre stader i verda: der mennesket kan bli og blir friske, selv av de mest alvorlege psykiske helsetilstandene, og kan leve sitt liv rikt og til det fulle deretter.

WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care:

“This comprehensive new guidance provides a strong argument for a much faster transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication to manage symptoms of mental health conditions, to a more holistic approach that takes into account the specific circumstances and wishes of the individual and offers a variety of approaches for treatment and support,” said Dr Michelle Funk of the Department of Mental Health and Substance Use, who led the development of the guidance.

Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.

«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

Europarådet fremmer "Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services": «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.

Cooper et al. 2021: Opinion Piece: The case for establishing a minimal medication alternative for psychosis and schizophrenia:

We recommend that healthcare providers should be encouraged to develop a psychosocial treatment package for people with psychosis or schizophrenia that provides a realistic possibility of minimising antipsychotic exposure.

OpenExcellence gir evidensen for REVOLUTIONARY MOVEMENTS in Mental Health Care.

There is something fundamentally wrong with our current mental health care system. Mental health care as we know it is failing people worldwide. Medications are over-prescribed, people are forced into treatment without their consent, and many end up hopelessly lost within the system.

Fem tiltak som vi støtter gjør virkelig fremgang mot å skape psykisk helsevern som fungerer:

Open dialogue
Hearing voices
Peer support
Crises respites
Describing

Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har 2021 kommet med en kommentar til praksis av medisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene» (3).

Pasientene støtter opp om WHOs of Europarådets anbefalinger: På tross av feilinformasjon om nevroleptikas fortreffelighet slutter «opp til 93%» av pasientene og forsøker dermed gi et bidrag til egen helse. Dessverre lar både Helsedirektoratet og delvis FHI lure seg og støtter ikke en nødvendig revolusjon, men legitimerer den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid med for høye doser med legitimering av tvangsmedisinering.

Referanser: