New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021

Materialer reduksjon av tvang

I Norge er det en tverrpolitisk målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, og et lovpålagt mål at mest mulig av behandlingen skal være frivillig. For den det gjelder kan det være svært krenkende og traumatisk.

Intensjonen og planene om reduksjon av tvang har feilet. Tvang steg fra 2001 til 2016 41%. Tvangsinnleggelser (Hatling 2022) steg fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022, 10 ganger så mange som i Italia og Portugal. Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne per år i 2015 til 83 per 100 000 voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også. Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2017 underlagt tvungent psykisk helsevern helsevern. I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022). I 2021 klaget 2879 pasienter på 4372 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet IS-3055). 462 klager ble domstolbehandlet.

I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere (2010, 2021) dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» (phvl § 4-2) er det høyeste 5 ganger for høy.

Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019, det var 2009 ca. 2,2% av de innlagte.

I Tyskland har forfatningsdomstolen forbudt tvangsbehandling i 1 og et halvt år. Derfor sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% i delstat Baden-Württemberg. I Norge var det 9% tvangsmedisinerte i 2012.

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.».

Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) står det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»

Tall fra ulike studier de siste årene har indikert at tvangsbruken i Norge har ligget stabilt høyt sammenlignet med andre land i Europa. Både i St.meld. nr. 25 (1996–1997) Åpenhet og helhet, Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet og St.prp. nr. 63 (1997–1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 vektlegges brukermedvirkning og mest mulig frivillighet. Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang ble lansert Juni 2006.

Frivillighet før tvang: Tiltaksforslag fra Rådet for psykisk helse kom 2010.

«Bedre kvalitet - økt frivillighet Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015)» ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2012. Det overordnede målet for strategien er å redusere bruken av tvang ved å dreie fokus mot forebygging, samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjen, helhetlige pasientforløp og alternative frivillige løsninger basert på mest mulig likeverd mellom brukere, pårørende og helsepersonell.

I 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe se Saksnr. 2015/1917: Retningslinje om forebygging, reduksjon og riktig bruk av tvang i primær- og spesialisthelsetjenesten – Arbeidsgruppe. Det skjedde ikke noe mer enn dokument 18: Godtgjørelse for deltakelse i arbeidsgruppe Det planlagte arbeidet med retningslinje i 2015 ble ikke gjennomført, og oppnevnelse av deltakere til arbeidsgruppen ble avsluttet. Videre ble det besluttet at forebygging og riktig bruk av tvang skulle inngå i arbeidet med pakkeforløpene. Resultatet var at dette området ikke egnet seg til et eget pakkeforløp. Internett finner derfor ikke noe mer om det. Tvangsbehandling deriblant tvangsmedisinering inngår ikke I «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging...» 2021. «Dette begrunnes med at slike anbefalinger inngår i ulike nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp».

Resultatet ble at man så ikke en nedgang av tvang. Tvert imot gikk antall tvangsinnleggelser opp fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020.

Forskning viser at det er mulig å redusere tvang (Abderhalden et al., 2008, Ashcraft et al., 2008, Azeem et al., 2015, Barton et al., 2009, Deveau et al., 2015, Wieman et al., 2014, Wisdom et al., 2015) hvis viljen er tilstede.

Skolering fører til mindre bruk av tvang. Lovisenberg sykehus reduserte beltelegging med 85 prosent. I Vestre Viken ble komplementær ytre regulering (KYR) anvendt i en egen KYR-seksjon. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned fra 23,5 i periode 1 til 3,4 i periode 2 og 0,3 i periode 3 (99 % nedgang)». Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. (Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 7, 2016, side 518-529. Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak). Erfaring viser at alle prosjekter uansett metode oppnår redusert tvang. Alt som trengs er viljen.

At det er lett å redusere tvang dvs. alt som trengs er vilje til det vises også i utlandet (Whittington et al. 2023). Mange stater reduserte tvangsbruken.

Forfatningsdomdtolen i Tyskland har tøffet seg til å underkjennet delstatens tvangslover. Tyskland var i 15 måneder uten tvangslov som reduserte tvangsmedisinering til en tiendedel.Eksempelvis gikk tvangsbruken i den tyske delstaten Baden-Württemberg ned 2/3 del i tiden 2004 til 2019.

Her er en samling av material hvordan tvang kan reduseres:

Europarådet nevner mange eksempler bl. a. BET, Open dialogue og Safewards av vellykket tvangsreduksjon som utfordrer oppfatningen at tvang er nødvendig, WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care. Eksempler er Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.

Heidenheim Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik sluttet med tvangsmedisinering.. I «End Coercion in Mental Health Services—Toward a System Based on Support Only» (på norsk) går overlege Dr. Martin Zinkler enda lengre og beskriver overgangen til et system bare basert på støtte framfor tvang. Delstatsregjeringens bsøkskommisjonen anser 12.7.18 klinikken som et forbilde og et «fyrtårn». Men psykiatere kom med usaklig polemisk kritikk som ble besvart med Coping with Criticism and Embracing Change—Further Reflexions on the Debate on a Mental Health Care System without Coercion.

World Psychiatric Association (WPA): Supporting and implementing alternatives to coercion in mental health care: What we do / Alternatives to Coercion

World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care foreslår alternativer ‘Safewards’, ‘Six Core Strategies’, ‘open door policies’, and the WHO Quality Rights Initiative.


Intensjonen og planene om reduksjon av tvang har feilet. Tvang steg fra 2001 til 2016 om ca. en tredel.