FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 (5)
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Sammenfatning: Det refereres til «Nye retningslinjer for å behandle psykose med legemidler» publisert 14.1.25 som krever en revidering av samvalgsverktøyet med teksten «Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).» Ifølge Helsedirektoratet: «Kvalitetsløft: Fjern feilinformasjon for å gjøre samvalgverktøy nyttig og samtykke gyldig» er det nå nødvendig med «oppdatering eller revisjon av relevante anbefalinger». Dermed kan trosbasert overmedisinering vike til fordel for evidensbasert medisinering.
For å følge kvalitetskravene må igjen henvisninger til kildene (studiene) oppgies. Dette er ikke med i den publiserte versjonen på Internett.
Viktigst synes å tilføye og å korrigere (se kvalitetskravet «Samvalgsverktøyet skal ha en nøyaktig beskrivelse av hvilken helsetilstand eller problemstilling verktøyet gjelder for»):
akutt medisinering (Leucht et al. 2017) som er med i referanselisten var også oppført under «Virkningen av medisiner ved første gangs psykose» men ikke nevnt at for god akutt symptomreduksjon er for 9% av pasientene farmasøytisk nytte og 14% placeboeffekt. (Selvdeklarering B4, C1 og C2 krenket)
«Virkning av vedlikeholdsbehandling» er for et år. Men det må suppleres at effekten er tidsavhengig se Leucht et al. 2012 Figure 7 og er borte etter ca. 3 år. Det bekreftes av Ceraso, Leucht et al. 2020 Fig 10 at effekten er tidsavhengig og Schlier et al. 2023 fant at etter 2 år er det ingen fordel lenger. (Selvdeklarering B4, C1 og C2 krenket)
«Det er vanlig å bruke antipsykotiske legemidler i 2 år ved førstegangs psykose» utgår fordi det ikke lengre er med i retningslinjene. Bruken av antipsykotika må vurderes individuelt utfra fordeler og ulemper, og med vekt på pasientens egne ønsker og tidligere erfaringer med medikamentene.
«Ved nye psykoseepisoder er det vanlig å bruke medisiner i 5 år» utgår fordi det baseres på tro og avvikles i de nye retningslinjene. I Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer 10 ledende psykiatere at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...»
Retningslinjene omhandler hovedsaklig legemidler, men ordlegger seg slik: «Antipsykotika bør tilbys som en del av behandlingen sammen med psykososial tilnærming og andre psykososiale behandlingstiltak... For pasienter som ikke ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre behandlingstiltak.» I referansene er NICE og WHO 2023 Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline om psykososial behandling med Bighelli et al. 2018, Bighelliet al. 2021 som referanser
Dermed tilsier bl. a. kravene om «balansert framstilling» (C1) og «basert på en anerkjent, systematisk og veldokumentert metode» (C2) i selvdeklarering at psykososial behandling tas hensyn til som anbefaling.
Det ble 27.5.2019 bløffet at revideringen av retningslinjene var startet opp. Den var planlagt ferdig 2021. Faktisk har revideringen nå blitt trenert i 4 år før publisering 14.1.25.
Dette støtter opp å forlate trosbasert overmedisinering av for mange i for lang tid for å gjøre samtykke ugyldig.
Rindal,
2.2.25
Walter
Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
