(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729

«The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication». Francey et al. 2020

Åpent brev til
Wenche ten Velden Hegelstad og Jone Bjørnestad.

Bjørnestad og Hegelstad fortsetter å forsvare overdreven tvang uten støtte i forskning og stiller virkeligheten på hodet

Det refereres til «Derfor trenger vi tvang i psykisk helsevern» der det konkluderes «Riktig bruk av tvang overfor en pasientgruppe som ellers vil kunne gå til grunne, er en samfunnsplikt.» i kontekst av Temanummer: psykologer og bruk av tvang.

«Da er det et viktig poeng å få med seg at de få gode langtidsstudiene som er gjort på nedtrapping av medisiner...I tillegg er de såkalte medisinfrie tilbudene evaluert med forskningsdesign som holder veldig lav vitenskapelig standard.»

Hegelstad og Bjørnstad har før polemisert mot ca. 60 av 3500 medisinfrie senger.

Kravet til forskning må også gjelder nevroleptika. Men det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering av nevroleptika utover 3 år (Bjornestad, Hegelstad et al. 2017, Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012), dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill som er en fiasko angående recovery ned fra 20% til 8,1% (Bjornestad, Hegelstad et al. 2017). God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker (Bola 2011, FHI) og 94% (kilder) opplever bivirkninger.

Derimot har det blitt gjort ca. 1100 studier av medisinfri behandling i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of Cognitive behavioral therapy (CBT) for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».

Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant for praksis.

En studie Francey et al. 2020 viser til og med at Psykososial behandling alene er ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika (1), Morrison et al. 2020 bekrefter at medisinfri er sikker for førstegangspsykose.

96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Feiloppfatningen at det er uetisk ikke gi antipsykotika og avvisning av medisinfri behandling legitimerer denne overmedisineringen

Bjørnestad og Hegelstads egen forskning viser problemene med nevroleptika, bl. a. at recovery gikk ned etter innføring av antipsykotika.

Bjørnestad og Hegelstads usaklige polemikk går mot FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet som tar til orde for radikale forandringer. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.

Rindal, 10.6.22

Walter Keim