Til
Nettarrangement "Psykologer
og bruk av tvang i psykisk helsevern ... vellykket?
Nettarrangement "Psykologer og bruk av tvang i psykisk helsevern ... vellykket?" fikk fram at psykologforeningen har store fortjenester nå det gjelder psykisk helse lovens recovery orientering, medisinfrie enheter og reservasjon mor tvang. Men recovery orientering ble ikke virkeliggjort, reservasjonsretten uthulet og medisinfrie enheter er omstridt og vanskelig tilgjengelig. Til og med psykologer deltok i usaklig polemikk og kritikk. 2 årtier med dialog har ikke ført fram til tvangsreduksjon.(1). Den mest framtidsrettete forslag var derfor at Helseministeren «tøffer seg» og krever tvangsreduksjon.
Konklusjon: Plikten å fremme menneskerettighetene fant ingen støtte: Man tåler så inderlig vel den urett og traumene som ikke rammer en selv.
Innhold
Statens krenkelse av menneskeretighetene 1
Traumatisering 2
Fyrtårn i andre land 2
Overlevendes reaksjoner og politikk 3
Norsk fyrtårn blir ignorert 3
Konklusjone 3
WSO fik spørsmål om å begrunne kravet «Hjelp uten tvang, omsorg uten krenkelser».
I en kontekst av Europas høyeste tvangsbruk kan det være forunderlig, men UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur gjorde en hasteappell å slutte med tvang og vilkårlige tvangsinnleggelser umiddelbart. Utenriksdepartementet arkiverte henvendelsen som er helt ukjent og blir ignorert helt. Rapportøren mot tortur 4. March 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities".
Ut fra sammenhengen kan det forstås at det er ikke all tvang som menes, f. eks. selvforsvar og nødrett er ikke omfattet, men poenget er at ikke-diskriminering står sterkt i FN:
129 stater har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) før Norge
97 stater har ratifisert den individuelle klageordningen til CRPD men ikke Norge
59 stater støtter et paradigmeskifte for å realisere CRPD men ikke Norge
Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon mot tortur vedtatt 2002 ble ratifisert 17.06.2013 som 68. stat. Derfor ble Sivilombudsmannens forbyggingsenhet mot tortur opprettet som besøker psykiatrien for å overvåke CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Statens tolkning at Norsk lov er i overensstemmelse med CRPD er åpenbart helt feil og kan bare overbevise uvitende og god-tronede. FN er ikke ukjent med problemet at stater krenker menneskerettighetene: Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) har det «enkelte menneske (...) plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører».
Det står respekt av WSO som tør å fremme folk med psykososiale funksjonsnedsettelser sine rettigheter. Selv WSOs overbevisende argumenter og elegante retorikk kunne ikke få paneldeltagernes støtte av fjerning av all tvang. Plikten å fremme disse menneskerettighetene fant ingen støtte: Man tåler så inderlig vel den urett og traumene som ikke rammer en selv.
Tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep.
«(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).
«Sixty-nine percent of participants reported perceived trauma.» (Paksarian et al 2014: Perceived trauma during hospitalization and treatment participation among individuals with psychotic disorders.)
«Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23).
For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
«Skal jeg oppleve et år til på medikamenter, så tar jeg heller ti år i fengsel (...) For det har vært et stort mareritt å bli tvangsmedisinert og gå på disse kjemikaliene som gjør at jeg er en helt annen person enn den jeg vil være, og den jeg er vant til å være. Det er et forskrekkelig mareritt, det er tortur for meg.» ( Reidun Norvoll og Reidar Pedersen, 2017. Tvang og medvirkning i psykiske helsetjenester - Pasienters og pårørendes syn og erfaringer)
«The use of coercive practices, such as those listed above, carries the risk of harmful consequences, including trauma» World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care
Forfatningsdomdtolen i Tyskland har 2011 tøffet seg til å underkjennet delstatens tvangslover. Tyskland var i 15 måneder uten tvangslov som reduserte tvangsmedisinering til en tiendedel.
Heidenheim Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik gikk enda lengre, løste den gordiske knute og sluttet med tvangsmedisinering og respekterte pasienters ønske ikke å ta medisin;
Utdrag hvordan nevroleptika blir administrert, tvangstiltak bare i selvforsvar og respekt av avvisning av medisiner i Heidenheim https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf :
Pasienter som nekter medisinering
for sin mentale sykdom i løpet av oppholdet
i vår klinikk
forblir ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det
terapeutiske program
inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan
også gjennomføres sammen med de pårørende.
Obligatorisk administrering av
nevroleptika i akutte situasjoner er ikke tillatt fordi
det er
verken livreddende eller direkte effektivt. I tillegg rommer det
faren
livstruende hjertearytmier. På det meste kan det være en
pasient i en akutt
eksitatorisk tilstand lorazepam som en kort
infusjon i.v. eller administreres
intramuskulært hvis faren som
denne spenningstilstanden utgjør for kroppen
og livet kan ikke
kontrolleres på noen annen måte.
Tvangstiltak er bare tillatt i
situasjoner om selvforsvars, dvs. en akutt fare for kroppen og livet
kan ikke
avverges på annen måte enn ved et tvangsmiddel.
sykehuset jobber med åpne avdelingsdører. Det er ingen
såkalte
isolat i vår klinikk; Følgelig forblir interneringen av pasienten
som tvangsmidler kort tid, beltelegging
på sengen (den såkalte
fiksering) eller obligatorisk administrering av medisiner iht.
Rettsordre.
Når denne reduksjon lyktes tok overlegen neste skritt. I «End Coercion in Mental Health Services—Toward a System Based on Support Only» (på norsk) går overlege Dr. Martin Zinkler enda lengre og beskriver overgangen til et system bare basert på støtte framfor tvang. Tvangsmidler blir bare anvendt i «akutt forsvar for fare (ligner på selvforsvar)».
Delstatsregjeringens bsøkskommisjonen anser 12.7.18 klinikken som et forbilde og et «fyrtårn» men psykiatere kom med usaklig polemisk kritikk som ble besvart med Coping with Criticism and Embracing Change—Further Reflexions on the Debate on a Mental Health Care System without Coercion. Der henvises det bl. a. til World Psychiatric Association (WPA) som ser CRPD menneskerettighetene bl. a. CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig behandling og traumatisering og foreslår alternativer til tvang med bedre omsorg, behandling og fokus på recovery.
Tyske overlevende av psykiatrien ser dermed at en «voldsfri psykiatri» (gewltfreie Psychiatrie) er mulig nå. Selv om tvangsmedisinering i Tyskland er bare en brøkdel av Norges nivå skriver Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015 til FN: «Please condemn Germany as a human rights criminal.». FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
I Norge viste dialogseminarene at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, Hvor lenge vil disse pasientene finne seg i den slags «behandling»?
Komplementær ytre regulering (KYR) prosjektet som er en del av Basal ekspoperingsterapi viste 99 % nedgang av tvangstiltak, men blir underslått i Npf sin strategi som mangler vilje for reduksjon og kvalitetssikring av tvang. At forbud av tvang i Tyskland førte til en reduksjon av tvangsmedisinering til en tiendedel blir underslått. Npf konsentrerer sine forslag på mislykkete prosjekter, suksessen av prosjekter blir underkommunisert, suksessen av prosjekter (Finland) blir forbigått med å bruke 9 år gamle utdaterte studier. Virkningene av antipsykotika er overdrevet, bivirkningene nedvurdert og tvilen at frivillige studier kan overføres til tvangsbehandling ikke tatt hensyn til. At FN har bannlyst tvang er ikke med.
Npf ble informert om WPAs forslag om alternativer til tvang slik at Npf kommer nærmere et akseptabelt nivå når det gjelder respekt av menneskerettigheter i praksis, traumeforebygging og oppnå løft av etisk nivå (2).
Psykologenes støtte er for svak og fører ikke fram. Norge har den høyeste tvang i Europa og psykiatritjenesten har ignorert og sabotert reduksjon i 2 årtier. Statens brudd av menneskerettighetene er uakseptabel og Norge har langt igjen for å komme opp på et nivå av andre siviliserte land. Npf trenger et løft når det gjelder respekt av menneskerettigheter gjennom praktiske tiltak for tvangsreduksjon. I et internasjonalt perspektiv blir Norge stadig mer akterutseilt og kritikken fra FN praller bare av. Vil Helseministeren tøffe seg å kreve tvangsreduksjon? Psykiatri er ingen søndagsskole. Overlevendes snillisme er vanskelig å forstå. I land med mye mindre tvang er overlevende mer pågående og tydeligere.
Rindal, 10.5.2021
Vedlegg:
Hva kan psykologer bidra til å realisere visjonen om menneskerettigheter i psykiatrien?
Npf trenger et Kunnskapsløft: World Psychiatric Association anbefaler WHO’s QualityRights Initiative for reduksjon av tvang
