Hei,

takk for innsatsen for ytringsfrihet: Bør til Høyesterett (UNIFORUM), "Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten" (Aftenposten). Morgenbladet mener "Dommen må ankes" (Leder 12.2.10).

Jeg har publisert dommen sammen med mediaomtale: http://wkeim.bplaced.net/jul/Nedkvitne.html og skissert en kort kritikk som viser at nyere rettsutvikling er satt til side, og problematisk ensidig sitatteknikk fra forarbeidene til lovene. Brevet til Forskerforbundet publiseres gjerne hvis det er ønsket og jeg får det.

Jeg sender en kopi til Forskerforbundet og håper at hovedstyret 18.2.10 beslutter å anke saken.

Ordlyden «illojal, personlig belastende, unødig støtende eller krenkende» er fra Sivilombudsmannens årsmelding 1995 s. 43 (på s. 49).

Både menneskerettsloven ("skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning") og grunnlovsfesting av ytringsfriheten (2004) har styrket rangen til ytringsfriheten. Denne nyere rettsutvikling og den akademiske frihet synes Tingretten ikke å ha vurdert og ignorert.

At "allment aksepterte normer for adferd" stilles så høyt at det ikke en gang blir vurdert opp mot ytringsfrihet er problematisk, kan skape usikkerhet og føre til selvsensur. Inskrenkninger av grunnloven § 100 krever lov eller ulovfestet rett. Jon Hustads kommenterer saken i Dag og Tid slik: “Men så har dei [ansatte ved UiO] vel berre teke inn over seg det regjeringsadvokaten sa i sin prosedyre: At dei tilsette i universitetssektoren – når dei er på arbeid – har ein mykje meir av­­grensa ytringsfridom enn den som gjeld etter grunnlova.” skriver .

På min arbeidsplass var jeg forbaust at 59 % var ikke fornøydd med den sentrale ledelsen, mens bare 9% var misfornøydd med den lokale lederen i en arbeidsmiljøundersøkelse. Jeg ble presentert en regel "for hvordan vi forholder oss når vi diskuterer" i avdelingene: "Ledelsespørsmålene holdes utenfor som forbedringsområde".  Denne regel ble benyttet for å hindre meg til å ytre meg på oppfølgingsmøtet.

Behandlingen i organisasjonen fulgte denne oppskriften: Tallet 59% ble tiet ihjell. Først arbeidstilsynet inviterte arbeidstakere til å ytre seg viste med et vedtak om 6 pålegg et forbedringspotensiale. Arbeidsmiljøundersøkelsen november 2009 viser at utilfredshet i HiST med den sentrale ledelsen har litt økt fra 53% 2007 til 54% og foreslås fjernet (HS-O-003, 28.4.10)

Jeg har som utlending hørt en øredøvende taushet i norsk arbeidsliv i ca. 30 år. Det viser seg at ca. halvparten av arbeidstakere i offentlig sektor er misfornøydd med egen sjef. Statlige ledere holder ikke mål. En av to slakter sjefen. Hvordan skal det noen gang blir bedre, hvis ingen ytrer seg om grunnene og lederne ikke ønsker å høre hva det gjelder? Hvorfor et dette et tabu i offentligheten inkludert pressen? I offentligheten blir ytringsfriheten gjerne framstilt som et høyere gode enn både guder og fremmende profeter.  Blasfemiparagrafen er "sovende" og synes ikke å bli brukt, dvs er i praksis avskaffet. Er regler at ledelsens styringskvalitet ikke skal diskuteres dvs. den øredøvende taushet i arbeidslivet i praksis en hellig ku som står over ytringsfriheten? Står janteloven ("du skal ikke tro du er noe") her over menneskeretten ytringsfrihet?

Jeg har fått en tilrettevisning som bare gjelder formen. Da Høgskolen i Sør-Trøndelag ikke har vært i stand å gi et konkret faktisk grunnlag er saken nå i Trondheim tingrett.

Med vennlig hilsen,

--
Walter Keim
Ytringsfrihet: http://wkeim.bplaced.net/jul/ytringsfrihet.html

Resultat: 19.02.10: Forskerforbundet støtter Nedkvitnes anke - Aftenbladet