"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer» Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1
Jan Ivar Røssberg har diskutert og kritisert medisifrie tilbud i mange år og har nå kommet til: «Debatten om medisinfri behandling burde først og fremst handle om hvordan vi kan forbedre psykososiale behandlingsmetoder og samtidig begrense feil- og overmedisinering.»
Retningslinjene for psykosebehandling påbyr medisinfri behandling i kapitel 8.5.1 med samme evidens som antipsykoyika:
"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser." Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a.
Mange pasienter har fortalt og forteller at denne delen av retningslinjene ble ikke etterlevd, Sivilombudsmannens forebyggingsenhet fant avdelinger som manglet kompetanse på området. Fylkeslegens argumenterer mot Sivilombudsmannens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156 om ulovlig tvangsmedisinering at tjenesten har ingen annet behandlingstilbud enn medisinering, dvs. pasienter blir uten behandling.
Tvangsbruken som er den høyeste i Europa og økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. 96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011).
Derfor har Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud krevet et alternativ til medisinering for pasienter som ikke ønsker medisinering. Fellesaksjonen var og er ikke motstander av medisiner. Da var underlig å lese hvilke motiver Jan Ivar Røssberg tilla de som krevte medisinfrie enheter. Det er Røssberg som har avsporet diskusjonen til «for eller imot medisiner» med å feilaktig tillegge motivet generell medisinmotstand som er åpenbart helt galt når det gjelder Helsedepartementet.
Da Helsedepartements pålegg 19.2.2010 om «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud».ble ignorert ble 2015 innføring av medisinfrie enheter pålagt.
Jan Ivar Røssberg kritiserte ca. 60 medisinfrie senger av mer enn 3500 senger totalt «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» grunnet "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Det har bidratt til at flere enheter tar ikke pasienter med psykosediagnose og fagfolk er skeptisk å henvise til medisinfrie enheter.
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care henviser til Heidenheim klinikk som har sluttet med tvangsmedisinering. Tysk forfatningsdomstol forbød tvangsbehandling inntil et nytt strengere lov var vedtatt 1 og et halv år senere, Dermed var sykehusene tvunget å lære seg å behandle uten tvangsmedisinering, Resultatet er at det er bar 0,6% av pasientene som er tvangsmedisinert i delstaten Baden-Württemberg. Heidenheim distrikt trenger ingen medisinfri avdeling/sengeposter fordi det ordinære sykehuset har sluttet med tvangsmedisinering.
Det er riktig som Røssberg skriver å «forbedre psykososiale behandlingsmetoder». Hvis disse metodene ville være tilgjengelig overalt kunne medisinfrie enheter våre overflødig.
Revolusjonen å behandle alle som ønsker det medisinfri finnes allerede i Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne, Det er underlig at Røssberg har polemisert mot BET og Soteria, Alle som ønsker det får psykososial behandling framfor antipsykotika.
Røssberg «forsket på ulike psykososiale behandlingstiltak hos personer med psykiske lidelser.». Hvis denne behandlingsform var tilgjengelig overalt ville medisinfrie enheter være overflødig. Så forslaget til Fellesaksjonen har fått fremmet psykososiale behandlingstilbud som Røssberg og kolleger ikke fikk til på tross av det er påbudt i retningslinjene. Framfor å takke Fellesaksjonen og Helsedepartementet har det kommet falske beskyldninger og mistenkeliggjøring.
I en artikkel om forventninger til den nye helseminister betegnes medisinfrie tjenester som «nokså tomme ord» og det påstås feilaktig at «langt fra det som anbefales i retningslinjer».
Det er positivt at Røssberg går inn for begrense feil- og overmedisinering. Det kan lettest å oppnå med å høre på pasientene.
God symptomreduksjon for akutt farmasøytisk effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) av pasientene men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika hvis dem har mulighet til det.
Rindal, 3.11.21
Walter Keim
Publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Antipsykotika (AP) sammenliknet med andre behandlinger:
