(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729

Til Jan Ivar Røssberg og Wenche ten Velden Hegelstad
Kopi: Helsedirektoratet (ref, 2015/5816), Helsedepartement, pasientorganisasjoner, arbeidsgruppen revisjon av psykoseretningslinjene

Psykiaternes polemikk mot BET som har behandlet «behandlingsresistente» pasienter med god resultat

Det refereres til "Pasienter med psykiske lidelser tilbys udokumentert behandling. Det er uakseptabelt." av Jan Ivar RøssbergProfessor og Wenche ten Velden Hegelstad, Her benyttes anekdotiske negative opplevelser av en pasient som ledd i et korstog mot medisinfri behandling.

Premissen er: Negative konsekvenser av Basal eksponeringsterapi (BET) som har vært brukt i helseforetaket Vestre Viken med 6 senger som har i 20 år behandlet «behandlingsresistente» pasienter med suksess og er hyllet av WHO (3) og Europaråd (4) som forbilde for reduksjon av tvang og respekt av menneskerettighetene. Pasienter som har brukt medisiner i mange år trapper ned. «Medisinfrie pasienter med høy grad av eksponering hadde best psykososial fungering».

BET er unektelig en kognitiv atferdsterapi i og med at det handler om unnvikelse og eksponering. BET helbreder mange som er av psykiatrien ansett som "behandlinsresistent" med å trappe ned medisinbruk. Kognitiv atferdsterapi er anbefalt av retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1 med samme evidensstyrke som antipsykotika.

Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant for praksis.

Først skal den lave, irrelevante og usikrere evidensstørrelsen av akutt symptomreduksjon med nevroleptika feilaktig kalt antipsykotika dokumenteres. Så vises at vedlikeholdsbehandling er irrelevant når det gjelder recovery. Evidens for langtidsbehandling mangler helt. Så dokumenteres den bedre evidens for medisinfrie behandling (1). En sensasjonell studie viser 2020: Psykososial behandling ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika (2).

Mesteparten av pasientene dvs. «opp til 93%» slutter med antipsykotika pga. lav effekt og bivirkninger for 94% (kilder) da pasientene har mer innsikt enn psykiaterne . For å oppnå at nesten alle (97,3% Bergstrøm et al. 2018) blir medisinert brukes tvangsmedisinering. Norge bruker mest på tvang i Europa. Tvang fører til traumer og oppleves som tortur av noen pasienter. Psykiatrien forsvarer tvangsmedisinering med fornektelse av evidens av medisinfri behandling.

Mens BET er et valg av pasienten og frivillig er traume av tvangsbehandling påtvunget og i strid med kravet om torturfrihet i CRPD artikkel 15.

Den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid og for høye doser (4) kan bare opprettholdes med uakseptabelt skyhøyt tvangsmedisinering i internasjonal perspektiv da mange pasientene har mer vett enn psykiaterne når det gjelder medisinering og nekter hvis dem har lov.

FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras krever en revolusjon der overdriven bruk av psykofarmaka unngås. WHOs veileder for slutt av tvang og ensidig fokus på medisinering har tatt til orde for radikale forandringer der fokus på recovery og medisinfrie alternativer står sentralt; Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne ble nevnt som eksempler.

Europarådet fremmer "Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services": «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.

Sammenfatning av forskning av nevroleptika og alternativer:



Innhold

BET helbreder «behandlingsresistente» pasienter uten tvang

Psykiatrien har lurt seg selv, FHI og Helsedirektoratet men ikke pasientene

FNs rapporteur for rett til helse og WHO tar til orde for radikale forandringer

Tvang kan føre til traumatisering

Pasienters syn på spenningsforholdet til tortur

Evidens for medikamentfri behandling

Polemikken mot medisinfrie behandling totalt ut av proporsjoner

Realitetsorientering: Tvangsmedisinering svekker recovery

Pasientene ønsker medikamentfri behandling

Resultater av medikamentfri behandling er positiv

Konklusjon



BET helbreder «behandlingsresistente» pasienter uten tvang

På embedsstudiet (1987-92) lærte vi om psykoterapiforskning, og om at alle metoder var omtrent like effektive. Det var imidlertid et unntak, og det var eksponeringsterapi ved fobiske tilstander. Med min bakgrunn i antropologien, der jeg ble veldig opptatt av systemteori og kybernetikk, mente jeg at ”fobi-prinsippet” kunne brukes på andre psykiske lidelser. Altså, man kunne forklare lidelsen med at personen var redd for noe, og at eksponering for det personen frykter vil være en måte å ”gjenopprette evnen til funksjonell selvregulering”.

Et eksempel er «Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA». Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. «90 prosent kan vente relevant og signifikant bedring etter de fire dagene».

«Nedtrapping og seponering av psykofarmaka kan ha gjort pasientene mer tilgjengelige for psykoterapeutiske intervensjoner, slik at de fikk større utbytte av behandlingen.» «Det er ganske trist og tenke på all den kunnskapen som faktisk finnes og ikke kommer ordentlig til anvendelse. Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag. Dette er en påstand som mange vil fnyse av. Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av KYR vi trenger 30-40 % færre personale og vi har også data på at implementering av KYR reduserer det generelle sykefraværet.» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

Psykiatrien har lurt seg selv, FHI og Helsedirektoratet men ikke pasientene

Så langt sammenfatningen av hva forskningen viser. Psykiatrisk praksis har blitt ledet av Jan Ivar Røssbergs kunnskapsresistente vrangforestilling at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017) og «revolusjon i behandling» og lurt seg selv, FHI (med unntak), Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer. Wenche ten Velden Hegelstad er medforfatter i en studie som referer Jaaskelainen et al., 2013 at recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995. Wenche ten Velden Hegelstad driver med desinformasjon om antipsykotika og påsto «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner». Professor Ingrid Melle utelater tidsrommet 1935 til 1955 for å manipulere det slik at antipsykotika får feilaktig æren for framskritt og retter ikke opp feilen.

Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet. På tross av denne feilinformasjon lar pasienten ikke lure seg og «opp til 93%» slutter hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at «94%» (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» FHI rapport 8-2009. Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres.

FNs rapporteur for rett til helse og WHO tar til orde for radikale forandringer

I 2017 kom FNs spesialrapportør på helserett, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlysest radikale endringer i behandlinga i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.

De tre største hindringer for reform er:

Det må til ei skifte, til ei mer heilhetlig, human tilnærming, der det blir sett til andre stader i verda: der mennesket kan bli og blir friske, selv av de mest alvorlege psykiske helsetilstandene, og kan leve sitt liv rikt og til det fulle deretter.

«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care:

“This comprehensive new guidance provides a strong argument for a much faster transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication to manage symptoms of mental health conditions, to a more holistic approach that takes into account the specific circumstances and wishes of the individual and offers a variety of approaches for treatment and support,” said Dr Michelle Funk of the Department of Mental Health and Substance Use, who led the development of the guidance.

Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.

Europarådet fremmer "Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services": «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.

Cooper et al. 2021: Opinion Piece: The case for establishing a minimal medication alternative for psychosis and schizophrenia:

We recommend that healthcare providers should be encouraged to develop a psychosocial treatment package for people with psychosis or schizophrenia that provides a realistic possibility of minimising antipsychotic exposure.

OpenExcellence gir evidensen for REVOLUTIONARY MOVEMENTS in Mental Health Care.

There is something fundamentally wrong with our current mental health care system. Mental health care as we know it is failing people worldwide. Medications are over-prescribed, people are forced into treatment without their consent, and many end up hopelessly lost within the system (5).

Fem tiltak som vi støtter gjør virkelig fremgang mot å skape psykisk helsevern som fungerer:

  1. Open dialogue

  2. Hearing voices

  3. Peer support

  4. Crises respites

  5. Describing

På tross av feilinformasjon pasientene får slutter «opp til 93%» og forsøker dermed gi et bidrag til egen helse. Dessverre lar både Helsedirektoratet og delvis FHI lure seg og støtter ikke en nødvendig revolusjon, men legitimerer den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid med for høye doser.

Tvang kan føre til traumatisering

Tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep.

Pasienters syn på spenningsforholdet til tortur

Spenningsforhold til torturforbudet er synlig fra et pasientperspektiv:

Evidens for medikamentfri behandling

Medikamentfrie forløp kan forstås som aktiv virksom psykosebehandling hvor pasienten enten har sluttet med antipsykotika, eller ønsker hjelp til å avslutte behandling med antipsykotika. I Helse Vest kan behandlingen inneholde blant annet samtaleterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), familiesamarbeid, undervisningsbaserte gruppetilbud som Illness Management and Recovery (IMR), fysisk trening og miljøterapi.

Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) gir sterkeste anbefalinger for en rekke psykososiale behandlingstiltak for psykose, og graderer dem også høyt. Dette inkluderer kognitiv atferdsterapi (evidensgrad: 1a, anbefaling: A), psykodynamisk terapi (2a, B), enkeltfamiliegrupper (1b, A), flerfamiliegrupper (1a, A), musikkterapi (1a, A), integrering av fysisk trening (1b, A), individuell jobbstøtte (1a, A), sosial ferdighetstrening (1a, A) og kognitiv trening (1b,B).

Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1:

"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser." Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a

Mange pasienter forteller om brudd på retningslinjene på det punktet. Forebyggingsenheten mot tortur rapporterer om avdelinger som mangler kompetanse. Psykiatrien forsvarer tvangsmedisinering med fornektelse av evidens av medisinfri behandling.

Påstanden fra psykiatrien at psykososial behandling virker bare hvis nevroleptika gies har ingen støtte i forskning: Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations).

Forfatteren er ukjent med forskningen på området: Antall artikler om kognitiv terapi har økt fra 20 til 200 i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of Cognitive behavioral therapy (CBT) for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».

Ca. 60 medisinfrie sengeposter av ca. 4000 senger totalt øker antipsykotikafri behandling av psykose bare litt.

Symptomer måles i Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). NNT er Number Needed to Treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en

kilde

symptomreduksjon eller annen respons

effektstørrelse %
fra – til

effektstørrelse NNT
fra – til

Rappaport et al 1978

venteliste vs. TAU

reinnleggelse

NNTH=2.9

Leucht et al. 2017, nevroleptika

«god respons» 50%
«minimal respons» 20%

9%
21%

NNT=11
NNT=5

Fiona Pharoah et al., 2010, familieterapi

relapse events and hospitalisations


NNT=7

Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi

«minimal respons» 20%

44,5%


Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi

«god respons» 50%

13,2%
Positiv: 24.8%


Morrison et al. 2012, kognitiv terapi

«god respons» 50%

50%

NNT=2

Paul M. Grant et al 2017, CT-R kognitiv terapi

20% CT-R Compared to TAU


Negativ: NNT= 4,4
Positiv: NNT=2

Haram et al. 2018, Psycho-therapy, dialog therapy

20% Global Assessment of Functioning (GAF-S)


NNT=1.35 (GAF-S)

Heggdal et al. 2016; BET

Global Assessment of Functioning (GAF-S)


NNT=1,77

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering (antipsykotikanaiv) ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?fant 7 studier derav 4 randomisert.

Det viser seg at enkelte medisinfrie behandlinger har mye bedre effekter enn nevroleptika. Det blir spesielt synlig når opptrappingsplanens mål om recovery (tilbake til familie, studier eller arbeid) som er også det generelle prinsippet for god praksis i retningslinjene. Små usikker symptom reduksjon (NNT 11) er i denne sammenheng irrelevant. Mens «Dialogens kraft» av Annbjørg Haram oppnår NNT 1,35 i den mer recovery relevante GAF-S skala.

To metaanalyser har funnet tilsvarende, eller noe bedre resultater med medikamentfri behandling av psykose i forhold til standard behandling med antipsykotika (Bola, Lehtinen, Cullberg, & Ciompi, 2009; Cooper, Laxhman, Crellin, Moncrieff, & Priebe, 2019), men det er knyttet høy usikkerhet til resultatene. Det er gjort tre nyere RCT pilotstudier på psykosebehandling uten antipsykotika, selv om de har små utvalg og metodiske begrensninger. Den ene undersøkte effekten av kognitiv terapi (samtaleterapi) blant pasienter uten antipsykotika, og fant at kognitiv terapi var effektivt for å redusere psykosesymptomer, og på å forbedre personlig og sosial fungering i forhold til standardbehandling (Morrison et al., 2014). Den samme forskningsgruppen fant også i en annen RCT pilotstudie at kognitiv terapi og antipsykotika ga best effekt på psykosesymptomer i kombinasjon, men at begge hadde tilsvarende effekt hver for seg (Morrison et al., 2018). McGorry og kolleger har presentert foreløpige funn fra en RCT pilotstudie hvor alle nysyke fikk intensiv psykososial behandling, og den ene gruppen fikk antipsykotika i tillegg. Begge gruppene viste like stor bedring i symptomer og funksjon etter seks måneder (McGorry et al., 2018), se Øvernes 2019.

Morrison et al. 2020 konkluderer: «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.»

I 2020 kom det en sensasjonell studie (Francey et al. 2020) med resultat at psykososial behandling alene er ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika.

Polemikken mot BET og medisinfrie behandling totalt ut av proporsjoner

Komplementær ytre regulering (KYR) prosjektet som er en del av Basal ekspoperingsterapi viste 99 % nedgang av tvangstiltak. Dermed unngås traumatisering gjennom tvang. Det er en avdeling i Lovisenberg Diakonale Sykehus med 6 senger som kan bare behandle noen få av de mange som trenger nedtrapping fra den nåværende overmedisinering.

Polemikken mot BET er i kjølvannet av polemikken mot medisindri bahendling.

Ikke alle 60 medisinfrie senger kan brukes for medisinfri behandling. Mange trenger nedtrapping. Både Helse Midt-Norge og Innlandet RHF har sabotert å tilby medisinfri behandling for psykoserammete.

Ca. halvparten av i underkant 4000 senger brukes for psykoserammete, dvs. 60 senger er mindre enn ca. 3 %. Alle får tilbud av nevroleptika og nesten alle (muligens 99,5%) blir medisinert.

I TIPS prosjektet behandles 30% medisinfri på slutten, Svedberg et al. 2001 rapporterer at 7% behandles medisinfri i begynnelsen og 25% i slutten.

Medisinfrie enheter reduserer medisineringen med mindre enn 3% på nasjonalt nivå. Å kalle denne minimale reduksjon et «gigantisk feilgrep» er useriøs polemikk uten realitetsorientering og ut av fornuftige proporsjoner. Begrunnelsen "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017) og «revolusjon i behandlingen» har ingen støtte i forskning og virkeligheten.

Realitetsorientering: Tvangsmedisinering svekker recovery

Når «opp til 93%» av pasientene vil slutte og mange ikke tar antipsykotika frivillig kan bare tvangsmedisinering oppnå at 97,3% medisineres fordi medikamentfri behandling ansees uforsvarlig.

Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess angående tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».

Opptrappingsplans recovery mål er med i retningslinjenes som prinsipp for god praksis. World Psychiatric Association ser et maksimum av terapeutisk resultat og recovery som mål av implementering av alternativer for tvang.

Effektene av nevroleptika (feilaktig kalt antipsykotika) er usikker da dem kommer fra studier med «pseudo-placebo» dvs. seponering ikke antipsykotikanaive pasienter. Recovery svekkes.

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS, dvs. NNT=11. Gjennomsnittlig sluttet 37,2% av deltagere med stor spredning. Effekt usikker se Bola 2011, FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»

Beskyttelse mot «tilbakefall» for hver tredje (NNT=3 ifølge Leucht et al, 2012). Det er 50,4 % som er i jobb i placebogruppen men i vedlikeholdsgruppen er det 48,4 %, dvs. denne beskyttelse hjelper ikke når det gjelder recovery. Forskjellen mellom gruppene oppstår i den første måned etter seponering og holder seg konstant etterpå. Konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al. 2012, p. 27).

Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Bjornestad, Larsen et al. 2017, Sohler et al., 2016, Leucht et al. 2012), dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill.

Psykiatrisk praksis har blitt ledet av at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017) og lurt seg selv, FHI, Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer. Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet. På tross av denne feilinformasjon lar pasienten ikke lure seg og «opp til 93%» slutter hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at «94%» (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» FHI rapport 8-2009. Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres.

Det er ikke pasientene som trenger realitetsorientering men psykiatrien.

Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations).

I lengden svekker den nåværende overmedisineringen recovery. En reduksjon ville styrke recovery. Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD.

Når innleggelser og sykdom halveres kunne muligens dobbelt så mange behandles.

«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

Framfor månedslange ventelister kunne folk kontaktes innen 24 timer som Open dialogue gjør.

Det er underlig og ufornuftig at behandlere som ikke skjønner virkningen av nevroleptika får av staten makten å tvangsmedisinere med helseskader til følge. Pasienters motstand er ifølge forskning dvs. objektivt sett en innsats for egen helse.

Pasientene ønsker medikamentfri behandling

«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.»(«BRUKER SPØR BRUKER» 1998-2000 Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).

McHugh et al. 2013 konkluderer: Aggregation of patient preferences across diverse settings yielded a significant 3-fold preference for psychological treatment.

Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? (https://tidsskriftet.no/2019/10/kort-rapport/medikamentfri-psykiatrisk-behandling-hva-mener-pasientene) konkluderer:

52 av 100 pasienter ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Høyest andel ble registrert blant pasienter innlagt på tvang (10 av 13 pasienter) og blant de som opplevde minst nytte av sine medisiner (17 av 25). Selv blant pasienter som oppga god nytte av sine medisiner, var det en betydelig andel som ønsket medisinfrihet (24 av 58). Majoriteten av pasientene hadde lange sykdomsforløp og høyt forbruk av psykofarmaka.

Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».

13,3% av brukerne av nevroleptika beretter om positive og 57,7% av negative erfaringer (Read et al. 2020: Using Open Questions to Understand 650 People’s Experiences With Antipsychotic Drugs)

Standal et al. 2021: Why Service Users Choose Medication-Free Psychiatric Treatment (MFT): A Mixed-Method Study of User Accounts
A majority of participants reported that MFT was their own desire and stated reasons that were related to the intended purpose of MFT (78.26%). Important reasons seem to be the negative effects of medication, struggle with getting alternatives in ordinary health care, and medication use conflicting with values, attitudes, and beliefs.

Resultater av medikamentfri behandling er positiv

KBT: Rapport – Frisk uten medikamenter? – En sammenstilling og vurdering av de medikamentfrie behandlingstilbudene i psykisk helsevern. Rapport: 1/2018, utgave 1:

Under oppholdet erfarte flere å kjenne på mestring og utbytte. En positiv tilbakemelding fra flere, var at de følte de fikk flere bein å stå på. Flere av deltakerne følte at det var en rekke verktøy og ressurser de hadde ervervet under oppholdet de kunne ta med seg hjem. Mange fortalte at de opplevde at deres mentale innstilling og perspektiver hadde endret seg, og at dette også endret hvordan de reagerte og håndterte situasjoner og utfordringer.

Sluttrapport Helse Bergen desember 2019: Medikamentfriebehandlingsforløp for personer med psykoselidelser

Behandlingstilbudet har blitt betydelig styrket, ansattes holdninger til medikamentfri behandling er positive og pasienter gir gode tilbakemeldinger.

Selv om den psykiatriske maktelite er veldig negativ er de ansatte som tilbyr medikamentfri behandling positiv.

Innledningen til rapporten Legemiddelfri behandling - mitt liv, mitt valg! fra desember 2020 beskriver oppnådd recovery satt som mål i Opptrappingsplanen og retningslinjene,

«(L)egemiddelfrie tilbudene har møtt pasienter på et behov som oppleves som viktig, og som bidrar til større mestring, opplevelse av deltagelse i eget liv og empowerment. For de som har vært inkludert i tilbudene og selv har valgt tilbudene, har disse langt på vei svart til forventningene om å kunne velge bistand som støtter en hovedstrategi uten bruk av legemidler...»

Konklusjon

Forfatterne har propagert psykiatriens feilinformasjon om nevroleptikas fortreffelighet og falsk påstand om manglende evidens av medikamentfri behandling og hever ikke blikket mot den forskning som foreligger.

Den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid og for høye doser kan bare opprettholdes med internasjonal skyhøyt tvangsmedisinering da pasientene har mer vett enn psykiaterne når det gjelder medisinering.

BET behandler pasienter som har vært i åresvis under medisinering gjennom med å nettrappe medisinbruker med gode behandlingsresultater på gruppenivå. Tvangen blir redusert dramatisk.

Oppdragsbrevet 19.3.2010 om medisinfri behandling i ordinære enheter ble ignorert. For å bygge opp den nødvendige kompetansen, var det derfor fornuftig med innføring av medikamentfri behandling i egne enheter i psykisk helsevern i 2015.

Å halvere medisineringen har potensial at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres dvs. Grovt gjettet en halvering av kostnadene som ville gjøre det mulig å behandle dobbelt så mange. Framfor å skrive avvisninger av behandling etter månedslang ventetid kunne psykiatrien gå over til Open dialogues metode å se pasienten inne 24 timer.

Rindal 30.6.21

Walter Keim

Oppfølging:

PS: Wenche ten Velden Hegelstad er medforfatter i Bjornestad, Jone et al. 2017 som fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” Recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995 Wenche ten Velden Hegelstad driver med desinformasjon om antipsykotika og påsto: «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner».

Vedlegg:

  1. Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Erfaringsdata viser svekket recovery for langtidsmedisinering med nevroleptika http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html

  2. Sensasjonell studie: Psykososial behandling ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika http://wkeim.bplaced.net/files/medikamentfri-nevroleptika.html

  3. The WHO Calls for Radical Change in Global Mental Health
    “Guidance on Community Mental Health Services: Promoting Person-Centred and Rights-Based Approaches.”

  4. Europarådet fremmer "Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services" med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.

  5. OpenExcellence: REVOLUTIONARY MOVEMENTS in Mental Health Care; Five initiatives we support that are making real progress toward creating mental health care that works

  6. Literatur: Basal eksponeringsterapi