The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 ga Helse- og omsorgsdepartementet frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.
Jan Ivar Røssberg har sammen med Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner kritisert Helse- og omsorgsdepartementets pålegg, og skrevet «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak». Professorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Ulrik Malt betegner «Medisinfrie tiltak for psykoselidelser er fortsatt et sjansespill». Grande, Røssberg. Skriver i Kognitiv terapi det motsatte. «KAT er også den best dokumenterte samtaleterapien på de mer «alvorlige» psykiske lidelsene som schizofreni og bipolar lidelse (Jauhar et al., 2019; Laws et al., 2018; McKenna et al., 2019; Turner et al., 2014)»
Det påstås at retningslinjene for behandling av psykoser ikke støtter medisinfri. Det er feil: Retningslinjene 8.5.1 Kognitiv atferdsterapi: Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a. Vitenskapelig belegg nevnes,
Det har fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (1), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (2) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (3). Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4), professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling («Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes»).
Sentral i diskusjonen er effekten som skal angis i Number Needed to Treat (NNT), dvs. antall pasienter som må behandles for å hjelpe en. NNT=1 er best, alle pasienter får hjelp. Eksempler er Leucht et al 2017 for symptomlette akutt psykose for 9% av pasientene, dvs. NNT=11 og Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F).
Ifølge Leucht et al 2009 oppnåes minst 20 - 30% av psykotiske symptomer for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. for et lite mindretall (NNT=6) i begynnelsen av psykosen. For akutt psykose er det ifølge Leucht et al. 2017 «god respons» for 23% minus 14% lik 9%. Allikevel blir nesten alle med schizofreni diagnose medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Det finnes ingen evidens for langtidsbehandling etter 3 år (Sohler et al. 2015). FHI har oppsummert i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap.
Jan Ivar Røssbergs endringsresistente, realitetsfjerne og kunnskapsresistente vrangforestilling at nevroleptika/antipsykotika bidrar til at "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017) legitimerer at nesten alle medisineres og tvangsmedisinering. Antipsykotika blir feilaktig betegnet som «revolusjon i behandlingen». For høye doser nevroleptika til for mange pasienter over for lang tid fører til katastrofal dårlige behandlingsresultater angående recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk sykdom.
Lav
symptomletteeffekt, ingen evidens for langtidseffekt,
bivirkningene,
omfang av negative
virkninger, kritikk
av studiene støtter et paradigmeskifte
til lavere doser for færre pasienter over kortere tid. Open
dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en
tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (6).
Tomi
Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108
Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et
tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av
pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%.
97,3% av CD pasientene bruker nevroleptika på et eller annet
tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene
nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding,
reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD (9).
Medisinfri behandling åpner døren for en revolusjon
(7).
«Pasientene
og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av
stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en
nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en
pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker
det.» (Erfaringskompetanse.no
2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres
ulike oppfatninger). «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og
aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER
SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt
Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring). Det er derfor helt
feil at «(h)os det store flertallet bidrar medisiner til ... høyere
selvrapportert livskvalitet».
Det ble opprettet ca. 52 øremerka senger for medikamentfri behandling blant ca. 4000 heldøgnsplasser (SSB: Tabell 2) tilsammen i psykisk helsevern voksenpsykiatri og DPS. Omtrent halvparten brukes for diagnosen schizofreni og psykoser (SINTEF A26086, ISBN 978-82-14-05679-2), dvs. ca. 2,5 % av disse sengene er reservert for medisinfri. Mange blir allerede behandlet medikamentfri og 52 senger løfter andelen pasienter med medikamentfri behandling med bare 2.5 % på nasjonalt nivå. Hvorfor er da motstanden så stor?
Psykologiske intervensjoner i tillegg til medisin har «signifikant effekt: Irene Bighelli et al., 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «With 40 CBT studies, ... We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence...In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3.8), depending on the control condition.» (flow chart).
Medisinfri behandling, tvang og nevroleptika ble tatt opp i Dagens Medisin og Tidsskriftet for Den norske Legeforening. Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling benektet av Jan Ivar Røssberg og er liten kjent:
Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT (Number Needed to Treat)=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.
Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness:» «(H)igher global functioning scores (between-group Cohen’s d=.53, i.e. approx. NNT=5.6), lower scores for negative symptoms (d=–.66, i.e.approx NNT=4.4), and lower scores for positive symptoms (d=–1.36, i.e. approx. NNT=2).»
Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia: a retrospective controlled study. «At follow-up after a mean of 4 years and 1 month, the dialog therapy (DT) group had significantly higher scores on the GAF functions (GAF-F) and GAF symptoms (GAF-S) subscales compared to the standard psychiatric treatment (ST) group. Effect sizes (Cohen’s d) were very large, 238 for GAF-S and 241 for GAF-F.» Omregnet til NNT er det omtrent: NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F)
Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms): 1RCT, n=10, MD -8.50).»
Francey et al. 2020: Psychosocial Intervention with or without Antipsychotic Medication for First Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. «The primary outcome was level of functioning as assessed by the SOFAS at 6 months... The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication»
Morrison et al. 2020: Antipsychotic medication versus psychological intervention versus a combination of both in adolescents with first-episode psychosis (MAPS): a multicentre, three-arm, randomised controlled pilot and feasibility study. «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.»
Her er en lenke med ca. 2 dusin slike studier om effekt av medisinfri behandling (6, 8).
Medisinfri behandling er nødvendig da tvangsmedisinering er ulovlig og krenker Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser, da den nødvendige «store sannsynligheten» for at det hjelper mangler. FNs torturtilsyn krever forbud.
Jan Ivar Røssberg fortsetter sitt korstog mot medisinfri behandling. I 2017 ble den prisbelønte vitenskapsjournalist Robert Whitaker kalt «Donald Trump of Anti-psychiatry» i kontekst av konferansen Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? Nå retter polemikken seg mot Folkehelseinstituttets rapport «Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt». FHIs rapport ble «erklært helt upubliserbart» da det ble fastslått at evidens for langtidsmedisinering mangler.
11.5.18 ble ledelsen av FHI oppfordret å sørge for et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming av FHI rapporter (se FHI trenger et løft for å nå vitenskapelig objektivitet for å unngå partsinnlegg). Direktøren av FHI har til slutt kommet med «oppklaringer om langtidseffekter» og følgende kritikk av "pseudo-placebo"i studiene og om effekten av antipsykotika: "(V)i kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose." ..."Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt. Men dersom det stemmer at de har en kortsiktig effekt, så er det ikke usannsynlig at denne effekten reduseres over tid."
FHI direktøren skrev i legetidssktiftet om «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» med antipsykotikas plass i behandlingen. Videre svarer hun er på kritikken av Kunnskapssentret og inviterer til dialog. FHI «forsøker bare å komme frem til god dokumentasjon for hva som hjelper pasientene – og hva som kan være skadelig for dem.»
Det har lenge vært kjent at eksponeringsterapi helbreder mange når det gjelder tvangslidelser: Slik behandler de tvangslidelser på 4 dager. Basal eksponeringsterapi (BET) anvender eksponering på andre psykiatriske lidelser med veldig gode resultater.
Røssbergs usaklige polemikk går mot FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder.
Brevene til Jan Ivar Røssberg:
23.12.2022: Realitetsorientering om omfang og lovregulering av tvang
20.11.2022: Forskningsbasert praksis og slutt av tvangsmedisinering har potensial av 4 dobling av behandlingskapasitet
30.01.2022: Realitetsorientering om medisinfri behandling for å rette opp feilinformasjon og fremme pasientenes helse
03.11.202: Medisinfri behandling dreier seg om frihet fra tvangsmedisineringen
20.08.2021: Sykehuset Blakstad svarer på påstandene om BET: Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern
08.08.2021: Røssbergs Kunnskapsfornektende polemikk og feilinformasjon mot kunnskapsbaserte medikamentfrie behandlingsforløp
31.07.2021: Kunnskapsresistente Røssberg og Hegelstad fortsetter desinformasjonskampanjen om BET
05.07.2021: Valgfri medisinfri behandling er framtiden for hele psykisk helsevern
30.06.2021: Psykiaternes polemikk mot BET som har behandlet «behandlingsresistente» pasienter med god resultat
14.03.2021: Kunnskapsløft: Psykososial behandling påbudt i retningslinjene
17.01.2020: Psykiatriens kontrarevolusjon mot nødvendige revolusjonære radikale helsefremmede forandringer
25.11.2019: Åpent brev til Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen: Psykiatriens feilinformasjon og myter. Svar til «Fanatisme vs. Forskning»
22.02.2019: Faktasjekk av «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak»
21.11.2018: Faktasjekk av grunnlaget for Røssbergs korstog mot medisinfri behandling
07-06.2018: Jan Ivar Røssberg ny leder av NAFKAM - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin
21.05.2018: Tilbudet i psykiatrien trenger et løft for å møte pasientenes behov
08.04.2017: Psykiatriens museumvoktere gjør en konflikt i psykiatrien synlig
22.01.2017: Pasientperspektiv på medikamentfri behandling: kunnskap om evidens og menneskerettigheter
16.06.2016: Til Røssberg: Menneskeretts- og evidensbasert perspektiv på medisinfrie tilbud med mål «recovery»
Oppfølging: i parentes []
[Irene Bighelli et al., 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence....In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3,8), depending on the control condition.»]
Referanser:
Walter Keim. Dagens medisin 4.8.2016: «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (med alle lenker)
Walter Keim. Dagens medisin 24.9.2017: «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (med alle lenker)
Walter Keim. Legetidsskriftet mars 2017 om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (med alle lenker)
Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad, skrev 21. mars 2017: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert (svar)
Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel?: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017: https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018: The
family-oriented open dialogue approach in the treatment of
first-episode psychosis: Nineteen–year outcomes. Psychiatry
Research Volume 270, December 2018, Pages 168-175
https://authors.elsevier.com/a/1XmgRbZg70VfA
Dialogical_practice_is_effektive.png
Open_dialogue_why_effective.png
Open-Svedberg.gif
medisinfri-medisinering.gif
medisinfri-nasjonal.gif
kritikk_antipsykotika.gif