Observasjoner i rettssak AGDER LAGMANNSRET Saksnummer: 23-181529ASD-ALAG, 7.5. og 8.5.24.
Hovedspørsmål var om pasienten er farlig og samfunnsvernet tilsier fortsettelsen av årtiendelang tvang med medisinering, beltelegging og isolasjon, Ifølge det skriftlige sluttinnlegg var påstanden: «Tvangsbehandlingen av (...) oppheves.»
Jeg var innkalt som sakkyndig om “skadelig tvangsutvikling innen psykiatrien”. Jeg sa at alle kan se at pasienten er alvorlig skadet etter årtier med tvangsbehandling. Som kontrollkommisjonsmedlem har jeg sett mange skjebner men aldri så alvorlig.
Første spørsmål til meg var hvorfor jeg er interessert i slike saker.
Jeg nevnte et eksempel der en pårørende ble hold under tvungen vern som ikke var sinnslidende. Avdelingen visste ikke hvem som var kontrollkommisjonen. Det var vanskelig å få vedkommende fri og nesten umulig å få journalinnsyn som dokumenterte at innleggelsen var lovstridig. Psykiatriavdelingen reagerte ikke på begjæring om innsyn. Kontrollkommisjonen hjalp ikke med journalinnsyn og den sentrale sykehusledelsen som pasientombudet hadde anbefalt å kontakte måtte purres på i et år.
Mange slike erfaringer som pårørende og som medlem i kontrollkommisjonen ga et bilde at psykiatrien er et rettsfritt rom som mangler effektiv tilsyn. Den journalskapte virkelighet blir ikke korrigert av Fylkeslegen og Sivilombudet.
Det var derfor interessant for meg å vurdere om en rettssak kan bøte på disse problemene: Kommer det lys i det rettsfrie rom psykiatri? Kan den journalskapte virkelighet virksom korrigeres?
Kravet om å føre de personer som er omhandlet i voldsrisikovurderingene som vitner ble avvist i lagmannsrettens. Dette ble brakt inn til høyesterett men førte ikke frem. Det betyr at den journalskapte virkelighet kunne ikke underlegges kontradiksjon. Dette er i strid med EMK art. 6.
Mens både mordere og forbrytere har i praksis rett til kontradiksjon blir altså personer med psykososial funksjonsnedsettelse nektet dette menneskerett.
I flere påståtte voldshendelser var det ord mot ord mellom pasienten og personell. Men bare journalen ble framlagt. Helsetilsynet godkjente at sykepleiere og andre deltagende ikke blir identifisert i journalen.
Advokat Erik Bryn Tvedt forsvarte veldig overbevisende menneskeretten til en «fair trial» jr. EMK art. 6 i prosedyren og en framsynt pioner når det gjelder CRPD.
I Agder lagmannsrett – Dom Dato 2020-07-16 Publisert LA-2020-60747 hadde han prosedert at folk med psykososiale funksjonsnedsettelser har etter CRPD art 15 rett til frihet fra tortur. Lagmannsretten fant 2020 ikke at behandlingen av saken iht. psykisk helsevernloven kan anses diskriminerende med å vise «til de strenge vilkårene i loven for bruk av tvang» «og formålet med bruken av tvang, jf. samfunnsvernet». Men bruken av sinnslidelse for begrunnelse av tvang i lovene og bl. a. nektelsen av menneskerett kontradiksjon (EMK art. 6) er et eksempel for diskriminering.
CRPD vil bli inkorporert i norsk lov og den veldig engasjerte advokaten brukte den manglende torturfrihet i prosedyren med godt grunn.
Oppsummering: Lagretten var profesjonell ledet og som vitne følte man seg velkommen og godt behandlet. Jeg tok utgangspunkt i at forbudet i artikkel 3 EMK (forbud av tortur) har ifølge forarbeidene stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern. Men ulovlig tvangsmedisinering forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020). Det er uverdig for et sivilisert rettssamfunn. Men jeg disponerte de 30 minuttet jeg hadde for dårlig. Jeg ble helt forfjamset at bilde om vedlikeholdsmedisinering manglet. Jeg kom ikke fram til at forbud av tortur er ufravikelig folkerettslig sedvanerett (jus cogens). Det er frustrerende, provoserende og fremmer voldelig motstand at ikke engang plikten å forebygge tortur og umenneskelig behandling blir respektert med f. eks. tvangsmedisinering, beltelegging. Lauveng et al. 2021 har kvantifisert pasientenes lidelser. Det er 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse, og krenkelse», 68% vanskelig å stole på/samarbeide med helsepersonell og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen»
Menneskeretten om «fair trial» EMK art. 6 ble satt til side. Derfor kan det være nødvendig å klage til menneskerettsdomstolen for å bringe lys i psykiatriens mørke kroker og rette opp den journalskapte virkeligheten og dermed løfte domstolsbehandling til et akseptabelt nivå.
Grimstad, 10.5.24
Walter Keim
