Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor,
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 18.5.2017

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Åpent brev:

Fordelen med medisinfri behandling: Antipsykotika skader mer enn de nytter på lang sikt

Det refereres til bidraget av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, og Stein E. Opjordsmoen Ilner: «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» i Tidsskrift Norske Legeforening Nr. 6, 28. februar 2017.

Forfatterne er kritisk til opprettelsen av medisinfrie sykehusposter.

Medisinsk redaktør i Tidsskrift Norske Legeforening svarte med bidraget «Psykiatriens indre konflikter eksponert ... og hva (psykiatri) bør være.» i Tidsskrift Norske Legeforening Nr. 6, 21. mars 2017.

Effektiviteten av antipsykotiske midler blir betegnet som "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."

Hvor stor er dette flertall?

Leucht et al viser 2009 i sin metasdudien til at antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring var 6 (NNT=Number Need to Treat) dvs. 18%.

Med henvisning til Wunderink et al sin 2 års studie konkluderes det: "Hvor lenge den medikamentelle behandlingen bør foregå, er fortsatt forskningsmessig uavklart".

Hvor mange av det "store flertallet" oppebærer det beskrevne fordeler angående langtidsbehandling?

Hvis man leser Leucht et al. 2012 så viser det seg at vedlikeholdstiden "7 til 12 måneder" er omfattet. Under framtidige studier blir det oppført "clarify the long-term morbidity" dvs. klartlegge langtids sykelighet.

Svar kan Wunderinks 7 års oppfølgings studie gi. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika .

2014 ble Council of Evidence-based Psychiatry opprettet med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene.

Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentredusert behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.»

Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Her ble etter 6 måneder stabilisering ble kontrollgruppen uten medisinering. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca. 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb).

Det som blir beskrevet som "effektiv for det store flertallet" er bare et mindretall på kort sikt og viser seg å svekke muligheten på recovery på lang sikt.

Winderink uttaler også at antipsykotika ikke reduserer men bare utsetter symptomene når man ser på et mangeårig tidsrom.

De nasjonale retningslinjer om psykosebehandling trenger en oppdatering.

Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS total scores by end of (kognitiv) therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med antipsykotika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009. Dette illustrere Klingbergs poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem.

Dette ga grunnlag for et åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet om kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis.

Det må bli et valg basert på informert samtykke om pasienter foretrekker symptomlindring i akutte faser på bekostning av svekkete recovery muligheter i et lengre tidsperspektiv.

Oppfølging: Peter C. Gøtzsche. Professor, dr.med. Det Nordiske Cochrane Center Rigshospitalet, København: Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes



Harrow-recovery



Harrow-anxiety

Wils-IN-remission-and-employed