Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Stortinget «slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...» Innst. 325 S (2019-2020)
Åpent brev til Tvangsforskningsnettverket
Det refereres til STRATEGI FOR ...TVANGSFORSK 2014 – 2018 som er utløpt. Fra et menneskeretts- og pasientperspektiv (ingenting om oss uten oss) foreslås å tilføye visjonen å støtte opp om «frihet fra tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling» til den nye strategien. Det bygger på støtte av reduksjon av tvang i den gamle strategien.
Den norske oversettelsen av EMK Artikel 3 lyder «Forbud mot tortur». Mens forbud mot tortur brukes av tjenesteytere som argument at her gripes det inn på noe som innskrenker det man tradisjonelt har gjort før, understreker frihet fra tortur pasientperspektivet: Nåværende praksis begrenser selvbestemmelsen men det dreier seg egentlig om framtidig frihet for pasientene. CPRD krever i «Article 15 – Freedom from torture or cruel, inhuman or degrading treatment or punishment».
Nylig har Stortinget på basis av Sivilombudsmannens forslag gjort vedtak som styrker torturfrihet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i Innst. 325 S (2019-2020).
Sivilombudsmannens foreslår styrket tilsyn og lovendringer se Innst. 329 S (2019-2020). For å virkeliggjøre forbudet mot tortur har Stortinget anbefalt regjeringen å omsette forslagene.
Internasjonale forpliktelser, FN rapporteur mot tortur, FN rapporteur for rett til helse og pasientene støtter forslagene om torturfrihet.
TvangsForsk trenger en ny strategi. Den gamle utløp 2018. TvangsForsk henter mye av sin eksistensberettigelse i kraft av at det har vært en tverrpolitisk ambisjon å redusere bruken av tvang i det psykiske helsevernet. Men utgangspunktet for strategiene mangler: Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.»
TvangsForsk skal ifølge strategien 2014-2018 «skape arenaer for kunnskapsutveksling og debatt mellom forskere, kliniske miljøer og kompetansemiljøer i psykisk helsevern, samt bruker- og pårørendeorganisasjoner». Fra et pasientperspektiv er vellykkete prosjekter som reduserer tvang og spørsmål om suksessfaktorer viktig. Hvorfor kan personellet opplæres? Hvorfor er det så mye motstand i psykiatrien?
Dere har sett en allmektig psykiatri som fattet tvangsedtakene på basis av skjønnsmessige begreper. Fylkesmann, Kontrollkommisjon og domstolenes avgjørelser skjemmes av naiv tro på psykiatriens påstander på bekostning av evidensbasert medisinsk kunnskap, lover og menneskerettslige forpliktelser.
Løfter man blikket ser man at allerede 2010 er i mer enn halvparten av de undersøkte europeiske statene det juridiske grunnlag for tvang gjort av domstoler ikke klinisk Dermed åpnes det for at domstolene kommer inn tidligere. Forfatningsdomstolen i Tyskland har i avgjørelsene 2 BvR 633/11, 2 BvR 882/09 og 2 BvR 228/12 til og med underkjent delstatslovene om tvangsbehandling. Dr. Martin Zinklers artikkel «Germany without Coercive Treatment in Psychiatry - A 15 Month Real World Experience» viser at det er mulig å frata psykiatrien hjemmelen for tvang. Etter innføring av strengere lover sank tvangsmedisinering med ca. 90% sammenliknet med tiden før.
Dr. David Schneider er medforfatter av reservasjonen mot tvang, støtter «folter-abschaffen.de» (avskaff tortur), har kjempet fram at tvangsbehandling i psykiatrien ble forbudt av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentarikere som stemte for disse lovene. Dr. Martin Zinkler bruker ikke tvangsmedisinering, støtter en psykiatri uten tvang og har oppfordret politikere ikke å innføre nye tvangslover da dem er overflødig.
En rundspørring blant 676 tingretter i Tyskland 2015 viser at rettspraksis åpner for avvisning av tvang 8% av tingrettene har gitt avkall på tvangsbehandling. En tingrett (AG Stolzenau) synes stolt av at de ønsker at det blir offentlig kjent at tvangsbehandling ikke blir godkjent der (side 11 i "Nachgefragt ...). Langtids tvangsmedisinering var 2010 ikke tillatt i Finland, Island og Frankrike.
I flere land er det mulig å reservere seg mot psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og behandling (Advance Medical Directive,(pursuant to § 1901 a German Civil Code). Domstolsavgjørelser publisert av German survivors (Amtsgericht Spandau 50 XVII T 8890/11 vom 29.3.2011, Amtsgericht Wedding XVII/7201 vom 8.11.2010) bekrefter at reservasjonene beskytter mot tvang kan omfatte undersøkelse, diagnostisering og psykiatrisk behandling.
Verken det nærmest latterlige tilsyn av Fylkesmannen, tafatte kontrollkommisjoner eller naiv tro av domstoler kan gi veiledning for en framtidsrettet visjon og strategi for TvangsForsk. Derimot gir pasientperspektivet og folkerettslige forpliktelser viktige pekepinn.
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen.»
Reduksjon av tvang har mislyktes. Derfor er det nødvendig med at regjeringen følger opp Stortingets anbefalinger her for å komme videre.
Både FN torturtilsynet og europeisk torturtilsynet har i mange år kritisert norske fengsler for bruken av varetektsfengsling, isolasjon og beltelegging. Det er på overtid at Stortinget rydder opp i denne skampletten i den norske rettsstat (VÅRT LAND, 13. januar 2020). 2017 ble det opprettet Advokatforeningens isolasjonsgruppe i fengsler som har f. eks. oppnådd et forlik der et offer fikk 150 000 kr. erstatning pga. beltelegging og brudd på EMK artikkel 3 (Forbud mot tortur). Har dem som utførte torturen blitt straffet?
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har besøkt mange steder og skrevet en særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019) til Stortinget.
Når det gjelder isolasjon og beltelegging i fengsler foreslo Sivilombudsmann i særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019) lovendringer som Stortinget fulgte opp: «Komiteen vil, for å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om dette.» Når vil psykiatriske pasienter få samme oppfølging og rettssikkerhet som straffedømte?
I «Handlingsplanen om menneskerettigheter» vil regjeringen etablere dialog med det faglige miljøet, tjenestene, fylkeskommunene og brukerne, for å skape felles forståelse for innholdet av tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang.
To årtiers dialog med tjenesteytere som handlingsplanen la opp til har vært en fiasko. 2 strategier for reduksjon av tvang feilet. Tvangen gikk opp. Psykiatriens høringsinnspill viser at menneskerettigheter, lovpålagt reduksjon av tvang og mangel på evidens at tvang hjelper ignoreres. Npfs strategi for reduksjon av tvang legitimerer fortsettelsen av tvang med sensur av vellykkete prosjekter av reduksjon.
I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen (5) opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”. Sivilombudsmannen er kritisk til begrunnelsen for tvangsbehandling:
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at Sivilombudsmannen har gitt en rekke høringsuttalelser som ledd i forebyggingsarbeidet. I 2019 gjaldt uttalelsene tvangsbruk i barnevernsinstitusjon, ... og innspill til forslag om felles regler for tvang i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen ser positivt på at forebyggingsarbeidet også inkluderer høringsinnspill til utformingen av lovverk, regler og retningslinjer, og mener at Sivilombudsmannens høringsinnspill skal vektlegges. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. 325 S (2019-2020)
Stortinget vedtok angående Dokument 4:1 (2019–2020): «Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at arbeidet har bidratt positivt til bl.a. økt rettssikkerhet under innleggelse innen psykisk helsevern, på barnevernsinstitusjoner, i politiarrest samt til økt satsing på å forebygge isolasjon i fengslene» og angående Dokument 4 (2019-2020) «Komiteen merker seg at hovedtemaene i meldingen er saker på miljørettens område, offentlig ansattes ytringsfrihet, tvangsmedisinering og robotvedtak i offentlig forvaltning. Komiteen viser også til saker der ombudsmannen har konkludert med at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke har vært ivaretatt og understreker at dette må føre ikke bare til omgjøring av den enkelte sak, men også endring av praksis.»
Rindal, 9.10.2020
