Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf.
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 2.6.2021
Åpent brev til Helsedirektoratet
Det refereres til høring «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging...» som inneholder 12 råd og opplysninger om metode og prosess.
Det er et omfangsrik arbeidet med mange nyttige referanser men mangler problembeskrivelse og løfter ikke blikket for å komme til et nivå andre siviliserte land realiserer.
Handlingsplanen om menneskerettigheter St.meld. nr. 21 (1999-2000) la opp til en dialog med det faglige miljø om «tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang.». Det ble forsøkt i 2 årtier.
Fra et pasientperspektiv med utgangspunkt i internasjonal menneskerett og praksis er følgende mangler alvorlig
Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) med artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling,
det er underlig at ikke hele arbeidsgruppe støttet disensen fra brukerorganisasjonene Hvite Ørn og WSO om skjermimg
trauma gjennom tvang blir underkommunisert
formålet reduksjon av tvang er forlatt til fordel for å «redusere uønsket variasjon i bruk av tvang i psykisk helsevern» som legitimerer det skyhøye menneskerettskrenkende tvangsnivå.
ignorering av Komplementær ytre regulering (KYR) som oppnår dramatisk reduksjon av tvangstiltak dvs. 99%.
Beslutningsstøtte som erstatning for tvang foreslås av NOU2019-14 (med utførlig omtale), LDO og Norsk institutt for menneskerettigheter men mangler.
Beltelegging som foreslås utfaset av NOU 2019-14 og NPF er ikke nevnt
‘open door policies’ og WHO Quality Rights Initiative i kontekst av recovery orientering anbefalt av World Psychiatric Association mangler
Utelatelse av «samsvar med menneskerettighetene» når formålet i psykisk helsevernloven refereres er symptomatisk.
Sammenfatning av grunnlaget for kritikken:
Handlingsplanen om menneskerettigheter St.meld. nr. 21 (1999-2000) la opp til en «dialog med det faglige miljø» om "tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang" feilet.
å forlate formålet med reduksjon av tvang tilfredsstiller psykiaterens motstand mot tvangsreduksjon men er i strid med Strategi 2012-2015, med Helsedepartementets krav 19.3.2010 og med handlingsplan menneskerettigheter
Europarådet er mer ambisiøs: «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings»
tvangsbruken i Norge er på toppen i Europa og økte siden år 2000. Mange stater tilpaset lovene til CRPD og reduserte tvangsbruken. Eksempelvis gikk tvangsbruken i den tyske delstaten Baden-Württemberg ned 2/3 del i tiden 2004 til 2019
World Psychiatric Association tar bl. a. utgangspunkt i Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og foreslår alternativer til tvang som ‘Safewards’, ‘Six Core Strategies’, ‘open door policies’, og WHO Quality Rights Initiative, De siste 2 mangler i forslaget. Bare recovery orientering angis å kunne føre til langvarig og effektiv forandring
God akutt symtomreduksjon av antipsykotika er for 9 % og usikker, vedlikeholdseffekt er irrelevant for recovery og evidens av langtidseffekt mangler
tvangsmediinering svekker recovery men blir ikke tatt opp. Reduksjon av tvangsmedisinering ville styrke recovery
Pasienters motstand mot tvangsmedisinering er ifølge forskning dvs. objektivt sett en innsats for egen helse.og et bedre helsevesen
Rindal, 2.6.2021
Walter Keim
