Nektelse av feilretting: FHIs rapport «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 15.7.2021

Åpent brev til
FHIs etikkutvalg som fungerer som FHIs redelighetsutvalg

Nektelse av feilretting: FHIs rapport «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika»

Det refereres til Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) § 8 om vitenskapelig uredelighet og alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Videre refereres FHIs Overordna etiske retningslinjer om "Fagleg uavhengigheit og objektivitet". Da det ikke er synlig at FHI har fastsatt lovpålagte "retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer" (forskningsetikkloven § 6) skal det tas utgangspunkt i de "Generelle forskningsetiske retningslinjer" av "De nasjonale forskningsetiske komiteene" som andre forskningsinstitusjoner referer.

Feilrettingen beskrevet nedenfor 20.2.21 er nødvendig for å oppnå faglig objektivitet. Forespørsel til autorene om feilretting 26.2.21 (ref. 2017/10483-120) forble ubesvart derfor tilfredsstiller rapporten ikke FHIs "Overordna etiske retningslinjer". Corrigendum er en vanlig brukt metode i vitenskapelig sammenheng.

Denne feilretting er nødvendig for å tilfreedstille Sannhetsbestrebelse, dokumentertbarhet (punkt 1), kvalitet i prosjektgjennomføring (punkt 3) og redelighet dvs. unngå fabrikkering, forfalskning av konklusjonen (punkt 7) av de "Generelle forskningsetiske retningslinjer" av "De nasjonale forskningsetiske komiteene" som andre forskningsinstitusjoner referer.

Hvis ingen hadde lest rapporten og den hadde ikke vært brukt så ville det ha vært et argument at saken ikke er så alvorlig. Men diskusjonen referert nedenfor viser alvorlige konsekvenser. Den faglige diskusjonen skal være fri men ikke basere seg på informasjoner med logikkbrist dvs. fabrikart dvs. ikke frambrakt på en redelig vis.

Jan Ivar Røssberg siterer 19.5.18 FHI rapporten med «For mer alvorlige psykiske lidelser, som for eksempel psykose, har vi dessverre ikke noen dokumentasjon på behandling uten bruk av medikamenter.» i Stavanger Aftenblad. Dermed blir 1100 studier i 2 årtier om medisinfri behandling ignorert (Xinxing et al. 2021).

Rapporten blir også brukt for å polemisere mot FNs rapporteur for rett til helse, Europarådets og WHO anbefalinger for medisinfrie alternativer til tvangsmedisinering.

Det refereres ril brevene "FHI trenger et løft for å nå vitenskapelig objektivitet for å unngå partsinnlegg" og "Corrigendum: FHIs rapport «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika for pasienter med aktiv psykose, en systematisk oversikt», der feilretting foreslås.

Konklusjonen «Effektene av antipsykotikafri behandling for personer med aktiv psykose er derfor usikker.» strider mot logikk og det ble derfor foreslått å rettes til «Vi fant ingen relevante studier.Effekt av psykososial behandling uten bruk av antipsykotika sammenlignet med psykososial behandling er usikker.»

Oppgavestillingen inkludere psykososial behandling i begge gruppene som sammenliknes. Dette ekskluderer undersøkelsen av effekten av psykososial behandling isolert sett. Dessuten finnes det mange andre antipsykotikafrie behandlinger ikke bare psykososial behandling. Disse behandlingsformene er ikke engang omtalt.

Her handlet FHI mot sitt tildelingsbrev: "Vårt samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester."

At det ble publisert en logikkstridig konklusjon er underlig, at den ikke ble korrigert er kritikkverdig. Fornektelse av evidens for psykososial behandling benyttes av Fylkeslegen for å legitimere ulovlig tvangsmedisinering som er i et spenningsforhold til Artikkel 3 EMD (forbud av tortur).

Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Det påklages at FHI opprettholdelse krenker “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”. Det ville være uredelig å fastholde denne logikkbristen som er i et spemnningsforhold til forbygging av tortur.

Den logiske bristen har sin bakgrunn i et knefall for kritikken av medisinfrie tiltak uten at den konkrete studien gir anledning til det. Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag advarer mot "feil, eller inadekvat, fortolkning av forskningsdataene".

Det strider også mot "Helseforskningslovens utgangspunkt er altså at menneskerettigheter og menneskeverd skal være grunnleggende prinsipper innen medisinsk og helsefaglig forskning." som gjelder for enkeltstudier men overføres her til metastudier.

At en slik grunnleggende sluttningsfeil gjøres har antageligvis sammenhang med kritikken mot medisinfri behandling f. eks. faktastridig påstand «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» og «Å ikke tilby medikamentell behandling er ikke bare i strid med sunn fornuft (eller vitenskapelig basert kunnskap, om man vil), det er også i strid med Helsedirektoratets Nasjonale Faglige Retningslinjer for behandling av psykoselidelser (2013).". Tvert imot viser en ny studie: "Psykososial behandling ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika".

FHIs feilslutning gjør det vanskeligere å oppnå et kunnskapsløft for å oppnå forskningsbasert behandling som FHI er forpliktet å fremme.

Mvh