The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” PSY11 WHO 2023 (mhGAP) guideline

Til Erik Johnsen og Rune A. Kroken. Kopi: Npf, pasientorganisasjoner

Fra trosbasert overmedisinering til evidensbasert behandling som styrker recovery

Redusert antipsykotika bruk reduserer innleggelser, uførhet og øker recovery.

Det refereres til: «Nye publikasjoner om nedtrapping av antipsykotika – kommentar» som kommenterer bl. a. Moncrieff og medarbeidere 2 års RADAR studie¹ og 14 til 16 måneders studie av McCutcheon og medarbeidere 2023. Konklusjonen ble at: «Ingen av studiene fant støtte for at langsom nedtrapping av antipsykotika i vesentlig grad reduserte risiko for tilbakefall av psykose» og «Funn av doblet dødelighet er i tråd med registerstudier som viser at behandling med antipsykotika for personer med schizofreni som gruppe medfører redusert mortalitet (Taipale Het al. 2020)».

Problemene med tolkning av tilbakefall ved seponering blir nevnt og skal utdypes. Videre løftes blikket til spørsmålet hvor mange som skal medisinernes i utgangspunktet. Til slutt undersøkes om antipsykotika reduserer mortalitet.

FHI direktør skriver i Tidsskr Nor Legeforen 2018 om «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» og tilbakefall ved seponering²:

«For å svare må vi tilbake til den gangen de første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika... Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika (6). Vi fant ingen randomiserte kontrollerte studier hvor den reelle behandlingstiden oversteg to år (1). Registerstudiene fra Sverige og Danmark kunne ikke fastslå årsakssammenheng mellom bruk av antipsykotika og mortalitet.»

Åpen dialogs behandlingssuksess

Som avholdsmann er jeg kjent med et 100% sikker tiltak mot abstinens: Jeg bruker ikke alkohol. De pasienter som ikke får antipsykotika blir ikke utsatt for abstinens risiko fordi seponering er ikke nødvendig. Bergstrøm et al. 2018³ har sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Her blir altså 80% behandlet medisinfri i begynnelsen.

Figure 1: Open dialogue results after 19 years³

Open Dialogue versus treatment as usual (TAU) for adults presenting in crisis to mental health services in England (the ODDESSI Trial)⁴ er en 2-årig, klyngerandomisert studie med flere steder. Selv om Åpen dialog bruker mindre medisiner, var tiden til første tilbakefall ikke dårligere sammenlignet med TAU. Åpen dialog reduserte bruken av akutt sengeplass, forbedret brukerrapporterte resultater og erfaringer, og det var ingen signifikante sikkerhetsbekymringer.

Figure 2: Open Dialogue versus treatment as usual (TAU) for adults presenting in crisis to mental health services in England (the ODDESSI RCT Trial)⁴

Open dialogue behandler 80% av pasientene medisinfri i begynnelsen. Hvordan ble opprettelsen av ca. 60 medisinfrie senger av ca. 4000 senger mottatt?

Rasering av medisinfrie tilbud

Lovpålagt reduksjon av tvang ble ignorert fra år 2000 til 2010. I oppdragsbrevet 19.3.2010 til helseforetakene ble det pålagt: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud». Dette ble ignorert av psykiatrien. Derfor ga Helse- og omsorgsdepartementet i brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Psykiatere førte et korstog med polemisk kritikk selv om kognitiv terapi hadde samme evidens som behandling med antipsykotika. Takk til Erik Johansen gjorde meg indirekte oppmerksom på det. Påstander at effektiviteten av antipsykotiske midler hos "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." og «Medisinfrie sykehusposter – (er) et kunnskapsløst tiltak» kom. Denne polemikken av medisinfri behandling lyktes med at 7 år senere ble medisinfri enheter rasert, selv om kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling (WHO 2023 (mhGAP) guideline).

Ingen evidens for vedlikeholdsmedisiering i mer enn 3 år

Da overlegenhet av medisinfri behandling fornektes blir nesten alle med diagnose schizofreni medisinert, 97% i Finland³. For å unngå livslang medisinering må seponering eller nedtrapping brukes. Tilbakefallsstudier f- eks. Leucht et al. 2012 figur 7 og Cesaro et al. 2020 viser i figur 10 at beskyttelsen mot tilbakefall er tidsavhengig. Når man ekstrapolerer tendensen så fosvinner efekten etter ca. 3 år. Schlier et al 2023 har sammenfattet resultatene. Sommer et al. 2025⁵ er en randomisert seponerings studie (HAMLETT) som bekrefter det: «From 3 years onwards, DRD (dose reduction) showed better researcher-rated functioning, with a similar trend for symptom severity».

Figur 3: Tidsavhengig effekt av seponering av antipsykotika

Antipsykotika dobler dødsfall

At det døde doblet så mange i nadtrappingsgruppen enn i vedlikeholdsgruppen hos Moncrief er ikke statistisk relevant dvs. kan være tilfeldig. Når det påstås kausalitet dvs. at «medfører redusert mortalitet» med henvisning til Taipale et al. 2020 er det feil, da det er korrelasjon. Tiihonen ordlegger seg slik: «The right way to express this is that treatment is associated with higher/increased or lower/decreased mortality, since causality cannot be claimed for sure in observational studies.»

Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har derfor undersøkt dødeligheten i «Do Antipsychotics Protect Against Early Death? A Review of the Evidence»⁶ funnet at:

«In both psychiatric and non-psychiatric patients, the use of antipsychotics doubles the risk of death in comparison to matched cohorts of patients who do not take the medications.»

Konklusjon

Jeg har skrevet mer enn 40 innlegg i Dagens Medisin, Tidsskriftet for Den norske Legeforening, Psykologtidsskriftet, Medical Research Archives, Mad in America og krevet brev til ledende psykiatere som Erik Johnsen, Rune A. Kroken og NPF for å opplyse om denne evidensen. Men kunnskapsresistensen fortsetter.

Den psykiatriske maktelite første en irrasjonal korstog mot medisinfri behandling og forsetter å forsvare eksessiv bruk av antipsyotika mot det studier forteller om evidensen. Derfor trengs det en revolusjon⁷ og paradigmeskifte⁸ for å styrke recovery for pasientene.

Rindal, 29.9.2026

Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Referanser: