The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer» Retningslinjene for psykosebehandling 2013 kapitel 8.5.1
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline
Til Jan I. Røssberg, Wenche ten Velden Hegelstad, Lars Lien, Tor Ketil Larsen, Ulrik Fredrik Malt, Erik Johnsen. Kopi: Ole A. Andreassen, Ingrid Melle, Stein Opjordsmoen Ilner, Joar Øveraas Halvorsen, Npf, NORMENT, Frivillighet og tvang, Erfaringskompetanse
Sammenfatning: Psykiatrien ignorerte bestillingen 2010 å utvikle medisinfrie alternativer til tvangsbruk. Derfor påla helseminister Høie 2015 noen få senger med medisinfri behandling.
Ledende psykiatere førte et korstog og argumenterte at medisinfri behandling er uetisk, kunnskapsløst tiltak og en «gigantisk feilgrep».
En gjennomgang av evidensen viser at medisinering av nesten alle er ikke tilstrekkelig begrunnet. Psykiatrien har i 60 år drevet med uetisk, eksperimentell overmedisinering.
Den dramatiske økning av tvang i mer enn 2 årtier ble møtt med en klagestorm av pasientene pga. opplevde lidelser.
Etter politisk skifte bort fra pasientenes helsetjeneste ble medisinfrie behandling rasert og spydspissen Basal eksponeringsterapi som helbreder mange «behandlingsresistente» nedlagt.
Det viser seg at kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering ifølge WHO 2023 (mhGAP) retningslinjene (1). De fleste psykologiske intervensjoner er signifikant overlegen standardbehandling (TAU) når det gjelder forebygging av tilbakefall..
Derfor er det fornuftig å avslutte den kunnskapsresistente polemikk mot medisinfri behandling og heller gå inn for evidensbasert behandling for å gjenopprette integritet og troverdighet.
Innhold
60 års eksperimentell overmedisinering med “antipsykotika”
Dramatisk økning av tvang og pasienters klagestorm
Pålegg av medisinfrie enheter
Psykiatriens polemikk
Psykososial behandling i retningslinjene
Konklusjon
Kravet om medisinfri behandling dreier seg om frihet fra tvangsmedisineringen.
Bjornestad, Larsen et al. 2017 (4) innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» . Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter etter 3 år. Allikevel anser 86% av ansatte langvarig medisinering som nyttig ifølge Lauveng et al. 2021 (1). Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert mange uten evidens.
FHI har kommet med følgende kritikk av "pseudo-placebo"i studiene og om effekten av antipsykotika: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier». I «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: dokumentasjonsgrunnlag for samvalgsverktøy» (Dalsbø et al., 2019, FHI ISBN 978-82-8406-009-5) ble det derfor konkludert: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose». Danborg et al. 14 September 2019: «Benefits and harms of antipsychotic drugs in drug-naïve patients with psychosis: A systematic review» konkluderer: «The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Liten usikker effekt og at 94% (Lindström E et al 2001) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009).
Medisinering av mer enn 90% av pasientene med diagnose psykose i mer enn 60 år har vært uten solid evidens, uetisk og eksperimentell.
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (Forbud mot tortur).
Behandlernes kunnskapsresistente forestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med 3768 tvangsmedisineringsvedtak i 2022 (2). At mange pasienter ikke deler helsepersonells vrangforestilling dokumenteres med 1808 klager
Allikevel er tvangsbruken den høyeste i Europa og økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. 96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011).
Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne per år i 2017 til 83 per 100 000 voksne i 2022, dvs. 3768 personer, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også.
I «Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte» (Lauveng et al. 2021) av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august, 2021 anser 66% av forespurte pasienter opplever langvarig medisinering som skadelig eller veldig skadelig og 7% som ikke skadelig. Bare 9% anser langvarig tvangsmedisinering som veldig nyttig.
Pasientene reagerte med en klagestorm. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1800 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023). At vedtakene om tvangsmedisinering er i praksis rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.
70% av pasientene føler seg krenket av tvang, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.
Derfor har Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud krevet et alternativ til tvangsmedisinering for pasienter som ikke ønsker medisinering. Fellesaksjonen var og er ikke motstander av medisiner.
Da Helsedepartements pålegg 19.2.2010 om «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud».ble ignorert ble 2015 innføring av medisinfrie enheter pålagt.
Det ble opprettet ca. 52 øremerka senger for medikamentfri behandling blant ca. 4000 heldøgnsplasser (SSB: Tabell 2) tilsammen i psykisk helsevern, voksenpsykiatri og DPS. Omtrent halvparten brukes for diagnosen schizofreni og psykoser (SINTEF A26086, ISBN 978-82-14-05679-2), dvs. ca. 2,5 % av disse sengene er reservert for medisinfri. Mange blir allerede behandlet medikamentfri og 52 senger løfter andelen pasienter med medikamentfri behandling med bare 2.5 % på nasjonalt nivå. Hvorfor er da motstanden så stor?
Det ble møtt med vettløs polemikk av Tor Larsen som betegnet det som «gigantisk feilgrep» og Jan Ivar Røssbergs påstand at medisinfri behandling er uetisk. Følgeforskning har vist at medisinfrie enheter er en suksess både fra pasientenes og behandlerens perspektiv og for pasienters helse. Da en medisinfri behandlingsenhet ble opprettet i Ahus ønsket 97% av personalet å være med. I Helse Bergen var 90% av behandlere positiv til medisinfri behandling.
Jan Ivar Røssberg kritiserte ca. 60 medisinfrie senger av mer enn 3500 senger totalt «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» grunnet "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Men faktum er at akutt god symptomdemping har 9% farmasøytisk effekt ifølge Leucht et al. 2017, øket livskvalitet NNT 10 og bedre sosial fungering NNT 7 ifølge Ceraso et al., 2020. 66% av pasientene anser langvarig medisinering som skadelig (Lauveng et al. 2021). 70% føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen.
Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være», professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling («Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes»)
Det har bidratt til at flere enheter tar ikke pasienter med psykosediagnose og fagfolk er skeptisk å henvise til medisinfrie enheter.
Som resultat har Vegsund, Lister og Innlandet ikke inkludert diagnosen psykose.
10.8.2023 forklarer et samlet styret i Norsk psykiatrisk forening i kronikk pilleskam pasientenes motstand mot overmedisinering med pilleskam. «Noe som særlig bekymrer oss, er at autorisert helsepersonell innenfor psykisk helse kan bidra til desinformasjon». Dette skapte debatt. Forskningen som refereres blir misrepresentert og feilsitert. Det ble altså ikke forskning presentert som støtter konklusjonene. Helsepersonell reagerte og spørsmålet ble: Psykiatriens høyborg – et glasshus i oppløsning? Men her bommer NPF grovt og forteller fryktelige usannheter. Pasienter reagerte: «Ekstremt arrogant å presentere psykofarmaka som den eneste farbare veien».
Retningslinjene for psykosebehandling 2013 påbudde medisinfri behandling for alle i kapitel 8.5.1 med samme evidens som antipsykotika:
"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser." Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a.
[Kognitiv
atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling når det
gjelder symptomer, livskvalitet og fungering ifølge WHO
2023 (mhGAP) retningslinjene. De
fleste psykologiske intervensjoner er signifikant overlegen
standardbehandling (TAU) når det gjelder forebygging av
tilbakefall.
De
nye nasjonale retningslinjer Psykoselidelser – legemiddelbehandling
fra 2025 (3) ordlegger seg slik:
«For pasienter som ikke
ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre
behandlingstiltak.»
«Samvalg, fokus på pasientens preferanser
og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og
FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne
(CRPD).»]
Mange pasienter har fortalt og forteller at denne delen av retningslinjene ble ikke etterlevd, Sivilombudsmannens forebyggingsenhet fant avdelinger som manglet kompetanse på området. Fylkeslegens argumenterer mot Sivilombudsmannens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156 om ulovlig tvangsmedisinering at tjenesten har ingen annet behandlingstilbud enn medisinering, dvs. pasienter blir uten behandling.
Mens Høyres «pasientenes helsevesen» tok vare på pasientenes rettigheter og helse, tilfredsstiller den nye politikken «Fornøyde fagfolk gir fornøyde pasienter» fagfolkets sabotasje av menneskerettigheter og tvangsreduksjon..Endringer i Fritt behandlingsvalg reduserer medisinfri behandling fra 82 til 22 senger. 6. juli 2023 var planer å legge ned Medikamentfritt Behandlingstilbud UNN Tromsø (itromso.no).
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care henviser til Heidenheim klinikk som har sluttet med tvangsmedisinering. Tysk forfatningsdomstol forbød tvangsbehandling inntil et nytt strengere lov var vedtatt 1 og et halv år senere, Dermed var sykehusene tvunget å lære seg å behandle uten tvangsmedisinering, Resultatet er at det er bar 0,6% av pasientene som er tvangsmedisinert i delstaten Baden-Württemberg. Heidenheim distrikt trenger ingen medisinfri avdeling/sengeposter fordi det ordinære sykehuset har sluttet med tvangsmedisinering.
Revolusjonen å behandle alle som ønsker det medisinfri finnes allerede i Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne, Det er underlig at Røssberg har polemisert mot BET og Soteria, Alle som ønsker det får psykososial behandling framfor antipsykotika.
God symptomreduksjon for akutt farmasøytisk effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) av pasientene men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (Lindström E et al 2001) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika hvis dem har mulighet til det.
[Psykiatriens polemikk mot medisinfri behandling var uten fornuft. Utviklingen er dominert av psykiaternes narrativ og evidens-stridige overbevisning. Myndighetene tror på psykiaternes manipulasjoner og ignorere forskning og pasientenes helse legitimert av et politisk skifte fra pasientenes helsevesen til behandlernes helsevesen. Et paradigmeskifte er nødvendig (4) for å fremme pasientenes helse.]
Rindal, juli.23 [tilføyet 21.8.25]
Walter Keim
Referanser:
Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline for mental, neurological and substance use disorders https://www.who.int/publications/i/item/9789240084278 Lest 5.7.25
Helsedirektoratet Psykisk helsevern – behandling uten eget samtykke https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/psykisk-helsevern-behandling-uten-eget-samtykke Lest 1.6.2025
13.1.25 Nasjonal faglig retningslinje. Psykoselidelser – legemiddelbehandling: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling Lest 8.8.25
Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling: http://wkeim.bplaced.net/files/falsifisering-revolusjon-forstalese.html Lest 19.8.2025
Antipsykotika (AP) sammenliknet med andre behandlinger:
